Operatører fra Marinejegerkommandoen i Kabul, Afghanistan

20 år med norsk Afghanistan-bidrag går mot slutten

Siden 2001 har Forsvaret bidratt med styrker til Afghanistan. Nå går NATOs og Norges militære nærvær i landet mot slutten.

Norge har i dag spesialstyrkebidraget til Resolute Support Mission (RSM) og det norske sanitetsbidraget i Kabul til stede i Afghanistan. Totalt utgjør dette rundt 95 militært personell i landet.

Norge har i løpet av disse 20 årene bidratt i fire forskjellige operasjoner i Afghanistan, og ti norske soldater har falt i tjeneste for Norge.

Norge blant de siste

14. april 2021 besluttet NATO at alle allierte styrker skal trekkes ut av Afghanistan innen 11. september, denne beslutningen støtter Norge. NATO startet å trekke ut soldater i mai.

Bidragene til Norge holder til ved flyplassen i Kabul, og har derfor en viktig rolle når uttrekkingen starter. Både spesialstyrkene og feltsykehuset vil være til stede mens andre NATO-land trekker sine styrker tilbake. Det norske bidraget er derfor blant de siste NATO-bidragene som trekkes ut.

Under NATO-toppmøtet i Brussel 14. juni kunngjorde også statsminister Erna Solberg at Norge tar sikte på å forlenge feltsykehus-bidraget i Kabul ut 2021. Det kan også bli aktuelt å fortsette spesialstyrkenes opplæring av afghansk sikkerhetspoliti, men da utenfor Afghanistan. Les mer om dette her.

Viktig også for NATO

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen mener dette viser viktigheten av oppdragene Forsvaret gjør.

– Det er ikke overraskende at det norskledede feltsykehuset i Kabul er ønsket. Feltsykehuset består av personell med høy kompetanse som har løst et viktig oppdrag under utfordrende forhold, sier forsvarssjef general Kristoffersen og legger til:

– Det viser at vi bidrar med kapasiteter som er viktig ikke bare for Afghanistan, men også for NATO.

Tar med viktig lærdom

– Forsvaret har lært mye av disse årene, forteller general Kristoffersen.

Han trekker fram to ting som de viktigste lærdommene fra 20 år i Afghanistan:

For Afghanistan mener han det er opplæringsbidraget Forsvaret har hatt med de afghanske sikkerhetsstyrkene som har vært den viktigste lærdommen for dem.

– Vi må tenke på oppbygningen av lokale styrker i alle konflikter vi er involvert i framover, fortsetter han.

For det norske forsvaret og NATO trekker han fram samarbeid som en viktig faktor. Evnen til å jobbe så tett sammen over lang tid, og det samholdet som er blitt vist.

Formet en hel generasjon

Selv har Kristoffersen vært spesialsoldat. Han er høyt dekorert for sin innsats og har blant annet mottatt krigskorset med sverd. I tillegg har han deltatt i flere operasjoner mot Taliban i Afghanistan.

– For meg var det en veldig lærerik periode, og det var velig meningsfullt å tjenestegjøre i Afghanistan, sier han.

– Det har formet meg som soldat og offiser.

Han ser at Afghaninstan-operasjonen i grunn har formet en hel generasjon i Forsvaret. Veldig mange har tjenestegjort i Afghanistan. 

– De erfaringene vi har gjort der, tar vi med oss videre i arbeidet om et stadig bedre forsvar i Norge.

Vanskelig å spå framtiden

Allierte har de siste månedene konsultert tett om veien videre for NATOs militære tilstedeværelse i Afghanistan. 

– Vi vil fortsette vår sterke støtte til Afghanistan og støtte fredsprosessen, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Det blir lagt til rette for etnkoordinert og ansvarlig uttrekning.

– Framtiden til Afghanistan er nå i hendene til det afghanske folket. Så jeg håper Taliban tar det politiske ansvaret de bør ta for å skape en mest mulig framtid for Afghanistan, med støtte fra det internasjonale samfunnet. Det er jo det vi håper på alle sammen, avslutter forsvarssjef Kristoffersen. 

Afghanistan

Les mer om Norge sitt bidrag i Afghanistan her

Pil til høyre
Afghansk spesial politi Crisis Response Unit 222 (CRU222) blir trent og monitorert av Marinejegerkommandoen i Kabul, Afghanistan