Sjef Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland ser ut av vinduet i en SAR Queen.

Grensjefene om 2020

Grensjefene trekker frem noen av de prioriterte oppgavene fra annerledesåret 2020.

Sjef Hæren

20200625lervik--2.jpg
Lars Lervik, sjef Hæren

Hæren har fortsatt å løse sine oppdrag – hjemme og ute – gjennom hele 2020. Hæren har sikret nasjonal territorial integritet, suverene rettigheter og politisk frihet til å handle innenfor landdomenet. Videre har Hæren opprettholdt og videreutviklet vår operative evne og kampkraft i tillegg til å støtte det sivile samfunnet gjennom en utfordrende pandemi. Hæren har også fortsatt å løse internasjonale oppdrag og stilt relevante kapasiteter på beredskap for NATO. 

Våre kjerneverdier er min viktigste prioritet. Vi utfordres kontinuerlig på våre verdier - respekt, ansvar og mot. Resultatene i undersøkelsen om mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret (MOST) fra 2020 underbygger viktigheten av fortsatt fokus på dette arbeidet. Det er ingen aksept for mobbing og seksuell trakassering i Hæren. Dessverre opplever en for høy andel av Hærens ansatte og vernepliktige uakseptable holdninger og handlinger. 

Hærens soldatkort beskriver hva vi legger i verdiene våre. RESPEKT for medmennesker. ANSVAR for egen og andres trygghet, trivsel og handling. MOT til å gjøre det som er rett, avstå fra det som er galt og si ifra når vi ser urett. For at Hæren skal løse oppdrag, utvikles og vokse, er det en forutsetning at personellet blir over tid og trives. Vi skal engasjere og utfordre våre yngste i problemstillingen og stimulere til at vi alle kan etterleve våre verdier.

Resultatene i Forsvarets medarbeiderundersøkelse (FMU) for 2021 viser samtidig at Hæren i stort er en trygg og god arbeidsplass. Hærens personell trives på jobb. Vi er åpen og inkluderende til mangfold. Vi har støtte i våre kollegaer og sjefer, og vi praktiserer rettferdig ledelse. Vi har ikke og skal ikke ta dette for gitt. Fokus på etterlevelse av våre verdier fortsetter med samme prioritet i 2021.

Hæren er klar til strid. Videreutviklingen av Finnmark Landforsvar med opprettelsen av Porsanger bataljon var en viktig milepæl. Vår evne til å forsvare hele landet har økt. Mekaniseringen av Brigade Nord har fortsatt, og langtidsplanens beskrevne økning med en mekanisert bataljon styrker den operative evnen for nasjonale formål og posisjonerer oss nærmere NATOs styrkemål for Forsvaret. Nye artilleriskyts og ammunisjonsvogner (K-9 og K-10) er tatt i operativ bruk i Brigade Nord. Hærens skole for rekrutt- og fagutdanning er opprettet og gjennomfører nå grunnleggende soldatutdanning for et utvalg avdelinger på utsiden av de operative avdelingene. Ved å ta basisutdanningen ut av Hærens operative avdelinger vil disse kunne fokusere mer på stående oppdrag.  

Hærens beredskapsplanverk har blitt oppdatert og Hæren har spesielt fokusert på samvirket med Forsvarets logistikkorganisasjon for å forbedre Hærens operative logistikk, beredskapslager og stridsutholdenhet. Dette er et viktig arbeid som vil og må fortsette i 2021, parallelt med videreutvikling av Hærens landtaktiske hovedkvarter og det operative planverket for forsvaret av landet.

Evne til samvirke med de andre nasjonale taktiske styrkesjefer, allierte styrker og øvrige deler av totalforsvaret har vært og er høyt prioritert. Hæren har i 2020 blitt tettere integrert i Forsvarets fellesoperative hovedkvarters prosesser og stridsrytme. Alliert interoperabilitet på luftsiden spesielt har gått i riktig retning, men som en følge av pandemien og avlysningen av øvelse Cold Response mistet Hæren årets viktigste fellesoperative arena. Redusert fellesoperativ systemtrening over tid påvirker negativt vår operative evne, interoperabilitet og utvikling. Dette har blitt ytterligere forsterket ved at også mindre system- og samvirkeaktiviteter både i Norge og utlandet har blitt kansellert. 

Til tross for redusert øvingsaktivitet og systemtrening har Hæren bidratt til å styrke ferdigheter og evne til arktiske operasjoner hos allierte gjennom vår støtte med vinterutdanning og trening. Både Forsvarets vinterskole og Alliert treningssenter har bidratt med ekspertise og erfaring til allierte og partnernasjoner. Hærens rolle som vertsstøtteavdeling for allierte landstyrker har vært prioritert, med et samtidig fokus på å inkludere allierte i våre operative planer. 

Hærens deltagelse i alliert- og koalisjonsoperasjoner utenfor Norges grenser, i Litauen og Irak spesielt, er også med å sikre at våre avdelinger og soldater evner å virke side om side med våre allierte og partnere. Hærens deltagelse i operasjoner utenlands styrker vår operative evne, bygger tillit og viser Norges vilje og evne til å bidra til alliansen.   

Pandemien har utfordret oss men samtidig styrket totalforsvarsevnen gjennom vårt samvirke med statsforvaltere, kommuner, helseregionene, FHI og regionale og lokale helseforetak. Årets siste døgn minnet oss også på Hæren og totalforsvarets evne og rolle ved alvorlige ulykker og hendelser. Skredet på Gjerdrum ga en økt gjensidig forståelse av hvordan ulike kapasiteter kan utnyttes når ulykken inntreffer. Hæren har evnet å støtte og gi bistand til sivilsamfunnet når det har vært krevet.

2020 var annerledesåret. Vi har blitt utfordret av en pandemi, balansen mellom drift, utvikling og vekst, og påminnet viktigheten av våre verdier. Hæren er klar til strid med noen mangler, vi samvirker tett med allierte og Totalforsvaret og vi utvikler oss. Den politiske ambisjon og langtidsplan for den videre utvikling av Hæren og Forsvaret er også klar; Hæren skal vokse. 2021 skal brukes til å posisjonere oss for morgendagens hær.

Sjef Luftforsvaret

20200211th_ 14129.jpg
Tonje Skinnarland, Sjef Luftforsvaret
 

Luftforsvarets viktigste oppgaver i 2020 har vært å opprettholde daglige luftoperasjoner og stående beredskap. Dette har vi leverte hver time, hver dag, hele året. Selv i en utfordrende smittesituasjon er jeg imponert over det Luftforsvaret har levert og det samfunnsansvaret alle ansatte og vernepliktige har tatt i en krevende langvarig situasjon. I tillegg til å levere operativt, har vi oppnådd nye milepæler i den den mest omfattende moderniseringen av Luftforsvaret noen sinne.   

Redningshelikoptertjenesten hadde 98,8 prosent tilgjengelighet på tvers av alle basene i 2020 og gjennomførte om lag 1400 redningsoppdrag med helikopter og over 400 oppdrag med legebil. Gjennom døgnkontinuerlig luftovervåking og kampflyberedskap har vi ivaretatt Norges og NATOs suverenitet i luften. Vi har hatt flere perioder med forsterket kampflyberedskap og vi har gjennomført omfattende maritim overvåking og informasjonsinnsamling i nord. Bell-helikoptrene har vært på kontinuerlig kontraterrorberedskap til støtte for politiet og Forsvarets spesialstyrker. Våre styrker har ved flere anledninger bistått sivile myndigheter, blant annet etter det tragiske jordraset på Gjerdrum.

I 2020 har vi fortsatt videreutviklingen av Luftforsvarets baser. For å sikre vår operative evne må basene våre beskyttes godt, både gjennom aktive, passive og reparerende tiltak. NASAMS er det eneste bakkebaserte luftvernsystemet i Forsvaret og skal beskytte militære og sivile installasjoner, avdelinger, befolkningssentre og annen infrastruktur mot angrep fra lufta. Luftvernbataljonen har gått gjennom organisatoriske endringer, som gjør at de skal ha kortere klartider. Et av to batterier har blitt godkjent for å stå på bataljonens høyeste beredskap, og soldatene i det andre batteriet er godt i gang med utdanningen. Deler av det tidligere ansvarsområdet til vernepliktige soldater har blitt overført til aktivt tjenestegjørende personell. På den måten evner bataljonen å møte kravet om kortere klartider og høyere beredskap.  

Utviklingen av Ørland som hovedbase for F-35-systemet har god progresjon frem mot full operativ evne med F-35 i 2025. I 2020 mottok Luftforsvaret seks nye kampfly til Ørland og fortsatte arbeidet med grundig testing, evaluering og trening. Vi fortsetter å motta 6 nye fly hvert år, frem mot totalt 52 F-35 innen 2025. I mars 2020 deployerte Luftforsvaret for første gang med F-35 til utlandet og NATO-oppdraget Iceland Air Policing. 

Oppbyggingen av Evenes som fremskutt base for F-35-kampflyene og fast base for de maritime patruljeflyene P-8 er godt i gang. I 2020 har vi fortsatt tilsettingen av personell. Vårt eget vakt- og sikringspersonell tok formelt over vaktholdet 1. januar 2020. I 2021 vil Luftforsvaret fortsette prioriteringen av å bygge Evenes, både med tilsetting av personell og klargjøring for oppdragsløsning. Innen 2025 får stasjonen opptil 500 tilsatte og 300 vernepliktige. 

Vi skal videreutvikle luftvern og baseforsvar som essensielle elementer i beskyttelse av baser. Vi skal være klare for QRA med F-35 og mottak av våre første P-8 tidlig 2022. Flystasjonen skal være i full drift sommeren 2023 og det jobbes nå med å få på plass alle bygg og infrastruktur til 1. august 2022. Evenes blir basen til Norges fem nye maritime patruljefly av typen P-8 Poseidon, samt fremskutt base for QRA-beredskapen med F-35. 

Vi er godt i gang med innfasing av våre nye redningshelikoptre, SAR Queen, er godt i gang med trening, testing og evaluering. Vi har erklært Norges nye redningshelikopter SAR Queen for initielt operative på Sola som første base 1.september 2020. SAR Queen har løst alle oppdrag som har blitt tildelt i 2020, og avdelingen på Sola hadde en beredskap på hele 99,6 prosent. Gradvis skal SAR Queen ta over arbeidsoppgavene etter Sea King.  

NH90 har gjennomført viktig test og evaluering i anti-ubåt rollen. Videre planlegges videreutvikling av antiubåtoperasjoner med NH90-helikoptre og embarkerte operasjoner på fregattene i Fridtjof Nansen-klassen. Vi opplever fortsatt utfordringer med forsinket materielleveranser, og reservedeler begrenser antall flytimer som kan produseres. I november hadde NH90 et nødvendig midlertidig bruksforbud grunnet et høyt innmeldte avvik. Operasjonspausen var nødvendig for å etablere en sikker og bærekraftig løsning for fremtiden. 

I løpet av 2020 har Luftforsvaret deltatt i og støttet flere øvelser og utenlandsoperasjoner. Vi har også mange ansatte i luftforsvarsuniform som har tjenestegjort i ulike internasjonale staber gjennom året. I mars 2020 deployerte F-35 for første gang til utlandet for å stå på QRA-beredskap på Island. Iceland Air Policing er en NATO-drevet operasjon som ivaretar periodisk luftromsovervåkning og suverenitetshevdelse. 

Den dedikerte helikopterstøtten til spesialstyrkene (SOAS) nådde en viktig milepæl gjennom deployering med Forsvarets spesialstyrker til Jordan. Deployeringen verifiserte vår evne til å bidra med spesialstyrkehelikopter i utenlandsoppdrag. 

Luftforsvaret har gjennom høsten 2020 forberedt oppsetting av enda et bidrag til FN gjennom en taktisk transportkapasitet i Mali. I perioden fra desember 2020 til mai 2021 deltar Luftforsvaret i Norwegian Tactical Airlift Detachment III (NORTAD III) og 

FN-operasjonen United Nations Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali (MINUSMA) i Mali. Ett C-130 J Hercules transportfly og støttepersonell bidrar med en svært viktig transportressurs og transporterte alt fra personell til utstyr rundt i Mali. I 2019 tok også Luftforsvaret over oppdraget om kontinuerlig drift av den norskdrevne basen Camp Bifrost. Dette har det norske personellet i Mali driftet gjennom hele 2020 og skal fortsette etter NORTAD-styrken reiser hjem i mai.   

Innfasingen av flere nye flysystemer, har medført behov for utvikling av ny kompetanse innenfor mange områder. Det gjelder både for personellet som opererer flyene og helikoptrene, og i enda større grad for personellet i støttefunksjonene. Det er fokus på å identifisere hvordan produsere riktig kompetanse samt å iverksette nødvendig kompetanseproduksjon. Innfasingen av flysystemene gir også et økt personellbehov, og det er prioritert oppbygging innenfor fagområder som luftvern, baseforsvar og operasjonsstøtte.  

Implementeringen av ordning for militært tilsatte (OMT) ble i 2020 fullført med to komplementære og likeverdige søyler for henholdsvis offiserer og spesialister. Utdanningen til de to søylene er godt i gang. Tilbakemeldingene fra den nye utdanningsordningen er gode både når det gjelder krigsskoleordningen, den nye befalsskolen, de nye spesialistkursene, de videregående befalskursene og høyere befalsutdanning. Høsten 2020 startet vi også opp med påbyggingsstudiet for flygende personell som mangler fullverdig treårig krigsskoleutdanning. Søknad inn til alle skolene våre er meget god og søkertallet til Luftforsvarets flygeskole var i 2020 rekordhøye. Rekrutteringen inn til Luftforsvaret er altså svært god. Vi har lyktes med å rekruttere og re-rekruttere mange nye medarbeidere i 2020. Ny langtidsplan innebærer imidlertid kun svakt stigende personell økning de neste fire årene. Vi må derfor gjøre alt vi kan for å beholde og utvikle kompetansen på det personellet vi har og strengt prioritere hvor vi skal vokse de neste årene. 

Vi har fortsatt å utdanne P-8-operatører i Jacksonville i USA. Dette personellet utgjør erfaringsbasen for å starte oppbyggingen av vår nye MPA-kapasitet (MPA: maritime patruljefly). I tillegg utdanner vi flyoperativt personell i utlandet. Utdanning og trening av våre F-35-piloter fortsetter på Luke Air Force Base.  

Gjennom våre bidrag har våre dyktige og dedikerte kvinner og menn vist Luftforsvarets evne til å levere luftmakt på rett sted, til rett tid, med rett effekt. Luftforsvaret skal fortsette å produsere og levere luftmakt til felleskapet, og operere ulike systemer fra baser spredt utover vårt langstrakte land og i internasjonale operasjoner. 

Sjef Sjøforsvaret

20180504th_ 4486.jpg
Rune Andersen, Sjef Sjøforsvaret
 

Sjøforsvaret har i 2020 erfart økt maritim aktivitet i våre prioriterte områder. Dette omfatter både økt russisk sjømilitær aktivitet, og større tilstedeværelse fra allierte maritime styrker. Sjøforsvaret opplever også en økning i utenlandsk sivil maritim aktivitet i nordområdene, herunder i forskningsøyemed.
 
Idet er i 2020 blitt levert betydelige operative leveranser nasjonalt og internasjonalt. Marinen og Kystvakten har hatt høy aktivitet, inkludert svært høy tilstedeværelse i nord. Norge har bidratt med fartøy og hatt kommando i NATOs stående maritime styrker, både i Standing NATO Maritime Group 1 (SNMG1) og Standing NATO Mine Countermeasure Group 1 (SNMCMG1). Oppdragene, har gitt et tydelig norsk signal om alliansetilhørighet, og vilje i rammen av NATO. Norge har høstet stor anerkjennelse for bidragene. Både støtte til Forsvarets spesialstyrker (FS) i Afghanistan og forpliktet beredskap i NATO Response Force (NRF) og NATO Readiness Initiative (NRI) er opprettholdt. Sjøforsvaret har stilt kapasiteter til rådighet for å dekke FOH sine operative behov. Selv om det er utfordringer knyttet til struktur og årsverksrammer, har Sjøforsvaret evnet å omstille seg til den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen. Covid-19 har påvirket den operative evnen, men aktiv justering av aktiviteten har i stor grad kompensert for og redusert de operative konsekvensene. 

Kystvakten overtok i 2020 den nasjonale/ statlige slepebåtberedskapen. KV Bison og KV Jarl er innfaset på svært kort tid og har både bidratt til økt aktivitet og en bedret dekningsgrad i Kystvaktens ansvarsområder. KV Svalbard gjennomførte et 6 ukers forskningstokt fra Longyearbyen 23. oktober til Beauforthavet utenfor Alaska. Et langt, krevende og viktig oppdrag som ble planlagt og gjennomført på kort varsel. Forskning om havisen og temperaturen i havet er viktig for Norge og verden, og vil gi oss ny kunnskap om endringene i arktiske farvann.

Ferdigstillelse av KNM Maud er forsinket som følge av at kritiske klasseavvik fremdeles er åpne, og fremdriften i garantiarbeidene påvirkes av Covid-19. Fartøyet planlegges satt i operativ drift med to besetninger i løpet av 2021, forutsatt lukking av eksisterende avvik slik at fartøyet kan klareres for operasjoner.

Sjøforsvaret har et forsterket fokus på sikker drift, og arbeidet med læring etter hendelsen med KNM Helge Ingstad (2018) har fortsatt høyeste prioritet. Sjøforsvaret utarbeider nå tilsvar til mottatt høringsutkast til delrapport 2 fra Statens Havarikommisjon (SHK). Den endelige rapporten vil utgis i 2021, og vil resultere i ytterligere tiltak for å styrke sikkerheten på fregattene og i Sjøforsvaret for øvrig. Det tegner seg allerede nå et bilde av at det vil være behov for å gjøre organisatoriske grep i forsvarssektoren for å møte flere av tilrådingene fra SHK.

NH-90 helikopterleveranser, både til Marinen og Kystvakten, har vært svært lav gjennom hele 2020. Det har vært en betydelig nedgang i antall flytimer fra fartøy sammenlignet med 2019.

Satsningen i utgående langtidsplan på styrking av besetninger, nedbygging av vedlikeholdsetterslep og kjøp av reservedeler har bedret både den tekniske og den operative tilgjengeligheten i Sjøforsvaret. Økt aktivitet og en aldrende struktur avdekker samtidig nye behov. Satsningen anbefales videreført også i neste langtidsperiode.

Gjennom LTP perioden 2017-2020 har det vært en hovedmålsetting for Sjøforsvaret å øke de operative leveransene. Denne målsettingen har vi lykkes med og har vært viktig i en tid der den sikkerhetspolitiske situasjonen endret seg. Imidlertid har leveransene utfordret balansen mellom styrkeproduksjon, sikker drift, vedlikehold, operasjoner og ivaretakelse av HMS. Målsetningen fremover er å bedre balansen innenfor rammene av gjeldende lover og regler, og tildelte ressurser (økonomi og årsverk). Dette er en elementær del av fundamentet Sjøforsvaret trenger for å utgjøre en troverdig sjømilitær beredskap for Norge og NATO.

Sjef Heimevernet

20200211th_ 14290.jpg
Elisabeth Michelsen, Sjef Heimevernet
 

Annerledesåret 2020, året hvor vi tilpasset oss og måtte tenke nytt. Året hvor beredskap betydde noe for oss alle. Siden mars 2020 har det norske samfunnet kjent på en global krise og vi har stått sammen om tiltak de færreste kunne forestilt seg. Det har vært et år hvor Heimevernets behov har måttet avveies mot samfunnets behov. Men mye har også vært som før. Heimevernet har trent, utdannet nye soldater og opprettholdt nødvendig virksomhet, alt for å være klar. Og klar, det er vi.

Oppdragsløsning og trening under en pandemi

COVID-19 har definitivt satt sitt preg på Heimevernets aktivitet gjennom året. Få timer etter anmodning fra Ullensaker kommune var HV-02 på plass på Oslo Lufthavn for å bistå med mottakskontroll. Kort tid etterpå anmodet politiet om bistand til grensekontroll langs hele norskegrensen, et oppdrag vi fortsatt løser. Oppdraget løses på en forbilledlig måte og er en forutsetting for politiets evne til grensekontroll. Samvirket med politiet har i hele perioden vært svært godt og løsningsorientert fra alle parter og på alle nivå. 

Pandemiåret ble avsluttet av en ny tragedie, leirraset på Gjerdrum. På svært kort tid var igjen HV-02 på plass for å støtte politiet på skadestedet. Nærmere 500 heimevernssoldater bisto over et par hektiske uker, sammen med personell fra en rekke andre avdelingen i Forsvaret. Gjerdrum er et eksempel på ressursene som fant hverandre, raskt.

Da pandemien var et faktum utsatte jeg alle trening og øving i Heimevernet frem til sommeren. Norge var i krise og det ble viktig å unngå unødvendig merbelastning på sivil-samfunnet. Et regime for smittevern ble utarbeidet før øving og trening igjen tok til på høsten. Svært mye trening ble gjennomført på kort tid, men en god del ble også kansellert på grunn av den lokale smittesituasjonen. Totalt fikk vi trent drøye 25 000 soldater i 2020.  Ett annerledes år er ikke voldsomt problematisk, men minner oss om viktigheten av at hele strukturen øver og trener årlig. 

Nøkterne soldater

Heimevernssoldaten stiller ikke store krav. Så lenge tjenesten er meningsfull, nødvendig utstyr er tilgjengelig og de nøkterne godtgjøringene blir utbetalt er vi fornøyd. Tjenesten i HV er meningsfull takket være våre dyktige befal og fageksperter i både distrikter, områder og innsatsstyrker med fokus på både grunnleggende soldatferdigheter og primæroppdraget. 

Det er nå helt tydelig hvor viktig det er at Heimevernets behov ivaretas i de store materiellprosjektene i Forsvaret. Mye er bra på utstyrsfronten, men vi jobber fortsatt hardt sammen med FLO og FMA for å bli bedre. De siste VW Amarokene har kommet, flere HK 416 er utlevert og nytt samband innføres nå i hele områdestrukturen. Det er imidlertid fortsatt for mange som ikke får utlevert den utrustningen de skal ha og det er for vanskelig å bytte defekt utstyr mange steder i landet. Jeg har derfor store forventninger til FLO sine leveranser i det nye systemet for PBU.

Manglende utbetaling av ulike godtgjøringer har vært et tema igjennom hele året. Jeg opplever det som en stor utfordring er at vi ikke klarer å utbetale de godtgjørelser heimevernssoldaten har krav på for sin innsats. Problemstillingen har blitt svært tydelig i 2020 grunnet det store omfanget av soldater som har løst skarpe oppdrag. Utfordringen har flere sider, men forklaringsmodellene er irrelevante for heimevernssoldater som ikke kan betale regningene sine etter at de har vært kalt inn til tjeneste. 

Synlighet, anerkjennelse og beredskap

4. desember gjennomførte Heimevernet uniform på jobben-dagen for første gang. Hensikten med markeringen er å anerkjenne både innsatsen til HV-soldaten og arbeidsgivernes bidrag. Anerkjennelse og synlighet er viktig. Markeringen ble en stor suksess over hele landet og årets gjennomføring legges til Heimevernets jubileumsmarkering 6. desember 2021.

Mitt hovedfokus i 2021 er beredskap. Beredskap handler om reaksjonsevne og utholdenhet, at det går kortest mulig tid fra en avdeling er beredskapsklar til den er klar til innsats. Vi skal gjøre alt det vi kan for å ha en så god beredskap som mulig ved utgangen av året, og målet er et beredskapsklart HV til 75 års dagen. Det handler om å løfte materiellberedskapen, fylle styrkestrukturen med personell, øke kompetansen gjennom kurs og trening - alt som skal til for å sikre høy beredskap. 

Forsvaret er avhengig av et robust og forberedt totalforsvar. Vår evne til samhandling må videreutvikles hele tiden. Heimevernet skal bidra og støtte på de arenaene der totalforsvarets evner utvikles og vedlikeholdes. Forberedelser til øvelse Cold Response 2022 vil være viktig aktivitet for Heimevernet hele året. Informasjon til befolkningen, samvirke med sivile aktører og mottak og sikring av allierte og nasjonale styrker starter lenge før feltøvelsen.