
Europeisk sikkerhet og Ukraina-krigen: forskning, formidling og forståelse
IFS-konferansen 2022 vil samle ledende norske forskere, journalister og byråkrater for å diskutere de sikkerhetspolitiske utfordringene Norge og Europa står overfor, og hvordan vår forståelse av dem formes.
Russlands angrep på Ukraina har utløst et skred av sikkerhetspolitiske utfordringer. Hvordan skal europeiske land forholde seg til Russland framover? Hva er Norges plass i en endret sikkerhetsarkitektur – hva forventer vi av andre, og hva kan Norge bidra med? Hvordan skal europeiske land håndtere et voksende Kina, og at Stillehavsregionen legger stadig større beslag på USAs sikkerhetspolitiske oppmerksomhet?

Krigen i Ukraina fremstår som et tidsskille, og har utløst en debatt om forskningen og «ekspertisens» rolle i vår forståelse av europeisk sikkerhet. Hvordan går forskere fram for å analysere statslederes handlemåter, og i hvilken grad kan de faktisk vite noe om deres hensikter? Hva bør forskeren uttale seg om og på hvilket grunnlag, og hvilket ansvar har redaksjoner når de benytter seg av forskere?
Program
9.30 Registrering/kaffe
10.00 Åpning
Kjell Inge Bjerga, direktør IFS
Europa, Norge og NATO sett fra Brussel
Stian Jenssen, stabssjef i NATO-hovedkvarteret, i samtale med Kjell Inge Bjerga
10.30–11.15 Ukraina-krigen og norsk sikkerhet
Russlands angrep på Ukraina og undergraving av europeisk sikkerhetsarkitektur har skapt en ny strategisk kontekst for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Hvilke justeringer i sikkerhets- og forsvarspolitikken fremstår som nødvendige og mulige? Hva kan Norge bidra med, og hva forventer Norge av andre? Panelet diskuterer den endrede sikkerhetspolitiske konteksten og hvordan de lange linjene i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk påvirkes av Russlands atferd og krigen i Ukraina.
Paal Sigurd Hilde (IFS, ordstyrer), Ida Maria Oma (IFS), Andreas Østhagen (FNI), Katarzyna Zysk (IFS), Alf Christian Hennum (FFI)
11.15–11.30 Kaffe
11.30–12.15 Vitenskapelig kremlologi
Få spørsmål har vært mer påtrengende enn spørsmålet om årsaken(e) til krigen i Ukraina. Hvordan går forskere til verks for å danne seg en mening om statslederes hensikter og intensjoner? Hvilke analytiske verktøy gjør de bruk av? Hva betraktes som brukbare empiriske holdepunkter? Hvilken rolle spiller førforståelse og teori? Hvilke metodiske krav stiller forskeren til seg selv i meningsdannelsesprosessen? Dette er alle viktige spørsmål som ofte ikke vies så mye oppmerksomhet. Dette panelet har til hensikt å gjøre bot.
Johannes Gullestad Rø (IFS, ordstyrer), Sven G. Holtsmark (IFS), Karen-Anna Eggen (IFS) og Tore Wig (UiO)
12.15–13.00 Lunsj og fagprat
13.00–13.45 Forskeren i det offentlige ordskiftet – debatt
Hvilke roller har forskere i en løpende, sikkerhetspolitisk krise? Hva skal forskere velge å uttale seg om? Hvilket ansvar har redaksjonene? Hvordan påvirker forskningsbidrag og det offentlige ordskiftet beslutningstakere?
Torunn Laugen Haaland (IFS, ordstyrer), Marte Mangset (OsloMet), Skjalg Fjellheim (Nordlys), Eva Hildrum (tidl. dep.råd) og Kjell Inge Bjerga (IFS)
13.45–14.00 Kaffe
14.00–14.45 Realpolitikkens tilbakekomst? Europa mellom stormaktene
Med krigen i Ukraina har også konsepter som maktbalanse, stormaktrivalisering og innflytelsessfærer fått fornyet aktualitet. Multilateralt samarbeid i en liberal og rettsbasert verdensorden er under økende press. Panelet diskuterer hvordan denne utviklingen påvirker vår forståelse av internasjonal sikkerhetspolitikk. Hvem sitter ved bordet når den europeiske sikkerhetsarkitekturens fremtid avgjøres? Er Europa en stormakt? Hvordan vil transatlantisk samarbeid utvikle seg når Ukraina-krigen går over i en ny fase og når en ny US administrasjon trer til? Hvordan vil Kinas vekst og samarbeid med Russland påvirke europeisk sikkerhet?
Robin Allers (IFS, ordstyrer), Øystein Tunsjø (IFS), Pernille Rieker (NUPI), Øyvind Østerud (UiO) og Liselotte Odgaard (IFS)
14.45–15.00 Kåseri/skråblikk: Hva trenger man en ekspert på sikkerhetspolitikk til?
Frithtjof Jacobsen (Dagens Næringsliv)