Emneside for MILM1201 Landmaktens grunnlag med troppssjef grunnkurs

Kunnskap

Etter fullført emnet kan kadetten: 

• forklare Hærens rolle i Forsvaret.
• forklare troppssjefens rolle og oppgaver og under hvilke forhold disse skal utføres.
• forklare hvordan vinterforhold påvirker soldater, avdelinger og oppdragsløsning.

Ferdigheter:

Etter fullført emnet kan kadetten: 

• anvende personlig, militært materiell under vinterforhold.
• ivareta egen og avdelingens stridsevne under vinterforhold.
• analysere Forsvarets doktrine for landoperasjoners (FDLO) teoretiske plattform.

Generell kompetanse:

Etter fullført emnet kan kadetten: 

• forstå Heimevernets rolle i Forsvaret og HV’s betydning for samfunnssikkerhet.
• kjenne til de andre grenene og domenenes roller og oppgaver.

Emnet er todelt, med første del i regi av Hærens Våpenskole (HVS), mens andre del gjennomføres ved FHS' avdeling Krigsskolen. Hensikten med første del er å skape en forståelse for hvilke roller og oppgaver en troppssjef har, samt konteksten for disse.Den praktiske delen av emnet vil gjennomføres ved Hærens våpenskole (HVS) med fokus på troppssjefen i strid. Den andre delen av emnet skal danne en grunnleggende forståelse for hva landmakten er, dens rasjonale og oppgaver. I overgangen mellom den praktiske perioden på Rena og oppstart på Linderud gjennomføres TØUT Bagn. TØUT Bagn er en arena der man får innblikk i offisersyrkes realiteter og er med på å skape profesjonsidentitet. 

Den teoretiske delen av modulen anvender egenstudier, kollokviegrupper, forelesninger og seminarundervisning. Hovedprinsippet modulen følger, er å gi kadettene best mulig tid til å lese, analysere og forstå pensum. Forelesninger er ment som en arena hvor kadettene kan diskutere problemstillingene pensum reiser, eller gå mer i dybden på spesifikke problemstillinger innen temaet. I seminarene har kadetten anledning til å teste og utveksle kunnskap med sine medkadetter og dermed utvide sin egen og andres kunnskap. Seminarene er kadettdrevet, men vil bli støttet av instruktører. Digitale hjelpemidler vil bli brukt i undervisningen.

Som et pedagogisk virkemiddel for å skape forståelse, vil modulen støtte seg på historiske eksempler. Falklandskrigen og Tysklands angrep på Frankrike i 1940 vil ligge som et bakteppe, og brukes til eksemplifisering av teoretiske begreper og uttrykk. Disse historiske eksempler vil bidra til å synliggjøre offiserens rolle i krig og ekstreme situasjoner (offisersidentitet), og med utgangspunkt i «Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse i Forsvaret» vil det diskuteres hvilke implikasjoner teori og doktriner har for offiseren og hvilke egenskaper som kreves. 

Hensikten med praksisarenaene er at kadettene skal få anledning til å omsette teoretisk kunnskap til praksis, og gjøre seg erfaringer om de krav som stilles til militært lederskap, herunder planlegging og gjennomføring av operasjoner. I forbindelse med praksisarenaene vektlegges gode forberedelser og etterarbeid for å forsterke læringen og fremme offisersutviklingen. Følgende metodiske tilnærming i forbindelse med større praksisarenaer introduseres for kadettene i dette emnet:

• I forkant gis det tilstrekkelig informasjon om aktivitetene og tid til at nødvendig individuelle og kollektive forberedelser kan gjennomføres. Dette i form av in-briefer, oppdragsanalyse og forventningsavklaring, utvikling av veiledningsgrunnlag og førveiledning, samt. evnt. faglig påfyll, trening, mentale og praktiske forberedelser. 
• I etterkant settes det av tid til å reflektere over, diskutere og dele egne erfaringer relatert til emnets tematikker. Ved behov settes det av tid til individuelle og kollektive tilbakemeldinger, og skriving av refleksjonsnotat. Det er viktig at etterarbeidet ikke bare er tilbakeskuende, men at det også rettes oppmerksomhet mot hvordan egne og andres erfaringer kan anvendes i den videre offisersutvikling.   

Emnet er organisert rundt følgende tema:

Tema Troppsjef grunnkurs (HVS)

Temaet Troppsjef grunnkurs setter målbildet for troppsjefen gjennom praktisk øving i felt hvor kadettene bekler ulike roller i troppsrammen. Temaet tar utgangspunkt i infanteritroppen og dens kapasiteter, men gir også et bilde av andre våpengrener. Temaet trener kadettene i å mestre vinterforhold.

Tema Landmaktsteori

I temaet «Landmaktsteori» vil man studere nærmere sentrale teoretikere som danner grunnlaget for FDLO. Man tar utgangspunkt i Clausewitz’ tanker om krigens natur og vesen, som ble studert i modul 3 «Offiseren og krigen», og ser nærmere på flere teorier som i sum danner grunnlaget for manøverkrigstilnærmingen FDLO bygger på. Man vil i denne sammenhengen også studere eksempler på alternativene til valgte manøverteori.

Tema Landdomenet

I temaet «Landdomenet» er fortsatt utgangspunktet innholdet i FDLO. Temaet tar for seg det miljøet som landstriden foregår i, og de aktørene som er sentrale. Under dette temaet får man eksemplifisert Hærens rolle i Forsvaret der man studerer nærmere organiseringen av operasjonsområdet, oppdrag som gis til hæravdelinger og kapasiteter Hæren besitter.        

Tema Landoperasjoner

I temaet Landoperasjoner studerer man hvilke operasjoner Hæren deltar i. Her vil man få noe innsikt i fellesoperasjoner, samtidig som Hærens operasjoner vektlegges. Tematikken spenner fra høy- til lavintensitet og fra defensive til offensive operasjoner. Temaet skaper nødvendig forståelse for hva taktiske samvirkeoperasjoner innebærer i Hæren.

Tema Heimevernet

I temaet «Heimevernet» vil man spesifikt se nærmere på hvilken rolle HV spiller som del av landmakten. Viktige momenter som berøres er oppdrag, organisering, kapasiteter og grensesnittet mellom Hæren og HV.

Det kan komme justeringer i pensum frem mot oppstart av emnet.

Andersen, M. (2016). Hva er fellesoperasjoner? I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.). Militære fellesoperasjoner - en innføring (ss. 21-28). Oslo: Abstrakt forlag (8s)

Angstom, J. & Widen, J.J. (2015). Contemporary military theory: The dynamics of war, London:Routledge (Kap 6 s. 93-109, kap. 7 s. 110-119) (25s)

Clausewitz, Carl von, Paret, Peter og Michael Howard red. (1993) On War. London: Everyman’s Library. (s. 83-114, 138-140, 145-171) (59s)

Condell, B. & Zabecki, D.T. (2009). On the German Art of War: Troppenführung. Mechanicsburg:Stackpole Books (17-38) (21s)

Doughty, R. A. (1990). The Breaking Point. Connecticut: Archon Books (s. 131-201) (70s)

Fitz-Gibbon, S. (1995). Not Mentioned in Dispatches….Cambridge:The Lutterworth Press (del 2 ss.23-173) (150s)

Forsvaret (2004). Forsvarets doktrine for landoperasjoner. Oslo: Forsvarsstaben (kap 1-3, 7 og 8) (92s)

Forsvaret (2014). Forsvarets fellesoperative doktrine. Oslo: Forsvarsstaben (kap 3.2, 4.1, 4.2, 5.1, 5.2, 5.7 & 7.1) (65s)

Frieser, Karl-Heinz (2012) The Blitzkrieg Legend. Annapolis, Maryland: Naval Institute Press. (Kap 4 og 5) (97s)

Fuller, Col. J.F.C (1926) The Foundations of the Science of War. London: Hutchinson & Co., Ltd. (144-175) (31s)

Griffith, P. (1990). Forward into Battle: Fighting Tactics from Waterloo to the Near Future. New York: Presido Press (Kap 4. s. 95-136) (41s)

Gudmundsson, B. I. (1993). Maneuver Warfare: The German Tradition. I I R.D. Hooker (Red.), Maneuver Warfare - an anthology (ss 273-293). Novato: Presido Press (20s)

Gudmundsson, Bruce, I. og English, John, A. (1994) On Infantry, rev. edition. Connecticut, Westport: Praeger. (Kap 1-3) (59s)

Hæren (2014). Håndbok i brigadeoperasjoner. Rena: Hærens Våpenskole. Utgitt med tillatelse fra UK MoD (Kap 1) (20s)

Leonhard, Robert R. (1994) Fighting by Minutes. Westport: Praeger Publisher. (13-31) (18s)

Leonhard, R.R. (1991). The Art Of Maneuver: Maneuver-Warfare Theory and AirLand Battle. New York: Ballentine Books (s.91-111) (20s)

Lind, W.S. (1985). Maneuver Warfare Handbook. Colorado: Westview Press (Kap.1, 2 & 3) (29s) 

Lupfer, Timothy, T. (1981) The Dynamics of Doctrine: The Changes in German Tactical Doctrine During the First World War. Kansas: Leavenworth. (Kap 1 og 2) (54s)

Rothbrust, F. K. (1990). Guderian's XIXth Panzer Corps and The Battle of France. New York: Praeger Publishers. (s. 131-201) (70s)

Thompson, Julian (1992) No Picnic. Wiltshire: Redwood Press (ss. 15-59) (44s)

Tuck, C. (2016). Concepts of land warfare. I D. Jordan, J.D. Kiras, D. J. Lonsdale, I. Speller, C. Tuck & D. Walton, Understanding Modern Warfare (ss. 83-100). Cambridge: Cambridge University Press (17s)

Obligatorisk arbeidskrav: Refleksjonsnotat: "Min gapanalyse" Med utgangspunkt i arbeidskravsanalysen "krav til militære ledere" som ble utarbeidet i 1. semester skal det her utarbeides en individuell gapanalyse for å identifisere egne behov for lederutvikling på Krigsskolen. Basert på denne skal det utarbeides en handlingsplan og skrives et refleksjonsnotat som gjøre rede for de mål som er identifisert for egen offisersutvikling, og hvordan disse skal nåes. Dette er arbeidskrav 2 som skal inngå i mappen "min offisersutvikling". Denne mappen leveres inn for mappevurdering i emne 14 "Offiseren".

Vurdering: Skriftlig eksamen, individuell

Variget 4 timer

Karakterskala:A-F Andel:50%

Vurdering: Praksis, individuell

Varighet: 4 uker

Offisersvurdering ved troppsjef Grunnkurs HVS

Karakterskala: Bestått / ikke bestått

Andel:50 %

Emnet er todelt, med første del i regi av Hærens Våpenskole (HVS), mens andre del gjennomføres ved FHS' avdeling Krigsskolen. Hensikten med første del er å skape en forståelse for hvilke roller og oppgaver en troppssjef har, samt konteksten for disse.Den praktiske delen av emnet vil gjennomføres ved Hærens våpenskole (HVS) med fokus på troppssjefen i strid. Den andre delen av emnet skal danne en grunnleggende forståelse for hva landmakten er, dens rasjonale og oppgaver. I overgangen mellom den praktiske perioden på Rena og oppstart på Linderud gjennomføres TØUT Bagn. TØUT Bagn er en arena der man får innblikk i offisersyrkes realiteter og er med på å skape profesjonsidentitet. 

Den teoretiske delen av modulen anvender egenstudier, kollokviegrupper, forelesninger og seminarundervisning. Hovedprinsippet modulen følger, er å gi kadettene best mulig tid til å lese, analysere og forstå pensum. Forelesninger er ment som en arena hvor kadettene kan diskutere problemstillingene pensum reiser, eller gå mer i dybden på spesifikke problemstillinger innen temaet. I seminarene har kadetten anledning til å teste og utveksle kunnskap med sine medkadetter og dermed utvide sin egen og andres kunnskap. Seminarene er kadettdrevet, men vil bli støttet av instruktører. Digitale hjelpemidler vil bli brukt i undervisningen.

Som et pedagogisk virkemiddel for å skape forståelse, vil modulen støtte seg på historiske eksempler. Falklandskrigen og Tysklands angrep på Frankrike i 1940 vil ligge som et bakteppe, og brukes til eksemplifisering av teoretiske begreper og uttrykk. Disse historiske eksempler vil bidra til å synliggjøre offiserens rolle i krig og ekstreme situasjoner (offisersidentitet), og med utgangspunkt i «Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse i Forsvaret» vil det diskuteres hvilke implikasjoner teori og doktriner har for offiseren og hvilke egenskaper som kreves. 

Hensikten med praksisarenaene er at kadettene skal få anledning til å omsette teoretisk kunnskap til praksis, og gjøre seg erfaringer om de krav som stilles til militært lederskap, herunder planlegging og gjennomføring av operasjoner. I forbindelse med praksisarenaene vektlegges gode forberedelser og etterarbeid for å forsterke læringen og fremme offisersutviklingen. Følgende metodiske tilnærming i forbindelse med større praksisarenaer introduseres for kadettene i dette emnet:

• I forkant gis det tilstrekkelig informasjon om aktivitetene og tid til at nødvendig individuelle og kollektive forberedelser kan gjennomføres. Dette i form av in-briefer, oppdragsanalyse og forventningsavklaring, utvikling av veiledningsgrunnlag og førveiledning, samt. evnt. faglig påfyll, trening, mentale og praktiske forberedelser. 
• I etterkant settes det av tid til å reflektere over, diskutere og dele egne erfaringer relatert til emnets tematikker. Ved behov settes det av tid til individuelle og kollektive tilbakemeldinger, og skriving av refleksjonsnotat. Det er viktig at etterarbeidet ikke bare er tilbakeskuende, men at det også rettes oppmerksomhet mot hvordan egne og andres erfaringer kan anvendes i den videre offisersutvikling.   

Emnet er organisert rundt følgende tema:

Tema Troppsjef grunnkurs (HVS)

Temaet Troppsjef grunnkurs setter målbildet for troppsjefen gjennom praktisk øving i felt hvor kadettene bekler ulike roller i troppsrammen. Temaet tar utgangspunkt i infanteritroppen og dens kapasiteter, men gir også et bilde av andre våpengrener. Temaet trener kadettene i å mestre vinterforhold.

Tema Landmaktsteori

I temaet «Landmaktsteori» vil man studere nærmere sentrale teoretikere som danner grunnlaget for FDLO. Man tar utgangspunkt i Clausewitz’ tanker om krigens natur og vesen, som ble studert i modul 3 «Offiseren og krigen», og ser nærmere på flere teorier som i sum danner grunnlaget for manøverkrigstilnærmingen FDLO bygger på. Man vil i denne sammenhengen også studere eksempler på alternativene til valgte manøverteori.

Tema Landdomenet

I temaet «Landdomenet» er fortsatt utgangspunktet innholdet i FDLO. Temaet tar for seg det miljøet som landstriden foregår i, og de aktørene som er sentrale. Under dette temaet får man eksemplifisert Hærens rolle i Forsvaret der man studerer nærmere organiseringen av operasjonsområdet, oppdrag som gis til hæravdelinger og kapasiteter Hæren besitter.        

Tema Landoperasjoner

I temaet Landoperasjoner studerer man hvilke operasjoner Hæren deltar i. Her vil man få noe innsikt i fellesoperasjoner, samtidig som Hærens operasjoner vektlegges. Tematikken spenner fra høy- til lavintensitet og fra defensive til offensive operasjoner. Temaet skaper nødvendig forståelse for hva taktiske samvirkeoperasjoner innebærer i Hæren.

Tema Heimevernet

I temaet «Heimevernet» vil man spesifikt se nærmere på hvilken rolle HV spiller som del av landmakten. Viktige momenter som berøres er oppdrag, organisering, kapasiteter og grensesnittet mellom Hæren og HV.