Emneside for MILM1201 Landmaktens grunnlag med troppssjef grunnkurs

Hva lærer du

Hensikten med emne MILM1201 - Landmaktens grunnlag er å skape forståelse for Forsvarets doktrine for landoperasjoner (FDLO) Emnet er delt i tre. En praktisk del der man fokuserer på grunnleggende ferdigheter som troppssjef under vinterforhold. En teoretisk del med tre deltemaer og et læringsprosjekt som tar for seg troverdighet som militær leder.

Den praktiske delen skal omsette teori til praksis og gi kadettene forståelse for hvilke utfordringer en troppssjef står overfor i strid med spesiell vekt på vinterforhold. Kadettene får her bla trening i å lede operasjoner som troppssjef under vinterforhold.

De teoretiske deltemaene tar utgangspunkt i styrende dokumenter i Forsvaret. Temaene skal skape forståelse for innholdet i dokumentene, men også gi grunnlag for å forstå hva som ligger til grunn for innholdet. På denne måten etableres det et praktisk og teoretisk grunnlag for å kunne planlegge og lede operasjoner på tropps-, kompani-, og bataljonsnivå senere i studiet.

Offisersutvikling er gjennomgående i all utdanning på Krigsskolen. Utover faglig kunnskap ivaretas offisersutvikling gjennom å identifisere de krav som stilles til den militære profesjonsutøver og ledere i strid (lederidentitet).

  1. Kunnskap

    Etter fullført emnet kan kadetten:

    • har bred kunnskap om innholdet i Forsvarets doktrine for landoperasjoner (FDLO)
    • kjenner til forsknings og utviklings arbeid innenfor militærteori
    • har kunnskap om det historiske grunnlaget for FDLOs historiske grunnlag
    • har bred kunnskap om troppssjefens rolle og oppgaver og under hvilke forhold disse skal utføres.
    • har bredkunnskap om hvordan vinterforhold påvirker soldater, avdelinger og oppdragsløsning
    • kjenne til folkerettens gyldighet ifm landoperasjoner
    • kjenne til Hærens organisasjon og rolle i Forsvaret
    • kjenne Heimevernets rolle i Forsvaret og HV’s betydning for samfunnssikkerhet.
    • kjenne til Sjø- og Luftforsvarets roller og oppgaver.

    Ferdigheter:

    Etter fullført emnet kan kadetten:

    • reflektere over innholdet i FDLO
    • anvende teori, praksis og refleksjon for å utvikle seg som en troverdig militær leder og kadett
    • anvende veiledning som et lederutviklings- og lederskapsverktøy
    • anvende faglig kunnskap for å ivareta egen stridsevne under vinterforhold

     

    Generell kompetanse:

    Etter fullført emnet kan kadetten:

    • formidle militærteori som er sentralt for FDLO
    • planlegge og gjennomføre egen lederutvikling under veiledning
    • formidle synspunkter og erfaringer med andre for å skape seg troverdighet som militær beslutningstaker

    Evaluering

    Emnet evalueres ihht FHSs kvalitetssystem

  2. Hensikten med praksisarenaene er at kadettene skal få anledning til å omsette teoretisk kunnskap til praksis, og gjøre seg erfaringer om de krav som stilles til militært lederskap, herunder planlegging og gjennomføring av operasjoner. I forbindelse med praksisarenaene vektlegges gode forberedelser og etterarbeid for å forsterke læringen og fremme offisersutviklingen. Følgende metodiske tilnærming i forbindelse med større praksisarenaer introduseres for kadettene i dette emnet:

    • I forkant gis det tilstrekkelig informasjon om aktivitetene og tid til at nødvendig individuelle og kollektive forberedelser kan gjennomføres. Dette i form av in-briefer, oppdragsanalyse og forventningsavklaring, utvikling av veiledningsgrunnlag og førveiledning, samt. evnt. faglig påfyll, trening, mentale og praktiske forberedelser. 
    • I etterkant settes det av tid til å reflektere over, diskutere og dele egne erfaringer relatert til emnets tematikker. Ved behov settes det av tid til individuelle og kollektive tilbakemeldinger, og skriving av refleksjonsnotat. Det er viktig at etterarbeidet ikke bare er tilbakeskuende, men at det også rettes oppmerksomhet mot hvordan egne og andres erfaringer kan anvendes i den videre offisersutvikling.   

    Den teoretiske delen av modulen anvender egenstudier, kollokviegrupper, forelesninger og seminarundervisning. Hovedprinsippet modulen følger, er å gi kadettene best mulig tid til å lese, analysere og forstå pensum. Forelesninger er ment som en arena hvor kadettene kan diskutere problemstillingene pensum reiser, eller gå mer i dybden på spesifikke problemstillinger innen temaet. I seminarene har kadetten anledning til å teste og utveksle kunnskap med sine medkadetter og dermed utvide sin egen og andres kunnskap. Seminarene er kadettdrevet, men vil bli støttet av instruktører. Det er utstrakt bruk av historiske eksempler for å belyse teori, ord og uttrykk. Digitale hjelpemidler vil bli brukt i undervisningen.

  3. Andersen, M., «Hva er fellesoperasjoner», Militære fellesoperasjoner - en innføring, red M. Andersen & G. Ødegaard (Oslo: Abstrakt forlag, 2016) (ss. 21-28) (8s)

    Angstom, J. & Widen, J.J., Contemporary military theory: The dynamics of war (London: Routledge, 2015) (Kap 6 s. 93-109, kap. 7 s. 110-119) (25s)

    Clausewitz, Carl von, On War, red og oversatt av Paret Peter og Howard Michael (London: David Campell Publishers Ltd, 1993) s.427-452 og s.633-642 (35 s)

    Condell, B. & Zabecki, D.T.,On the German Art of War: Troppenführung. (Mechanicsburg: Stackpole Books, 2009) (s.17-38) (21s)

    Department of the Navy, MCDP 1 Warfighting (Washington, 1997)

    Doughty R. A., The Breaking Point (Connecticut: Archon Books, 1990) (s. 166-201) (35s)

    Forsvaret, Forsvarets doktrine for landoperasjoner (Oslo: Forsvarsstaben, 2004) (kap 1-3, 7 og 8) (92s)

    Forsvaret, Forsvarets fellesoperative doktrine (Oslo: Forsvarsstaben, 2014) (kap 3.2, 4.1, 4.2, 5.1, 5.2, 5.7 & 7.1) (65s)

    Frieser, Karl-Heinz, The Blitzkrieg Legend (Annapolis, Maryland: Naval Institute Press, 2012) (Kap 4 og 5) (97s)

    Frost, John. 2 Para Falklands The Battalion at War (Reading: Cox and Wyman ltd. 1984). (s.59-95 og 127-153)

    Fuller, Col. J.F.C., The Foundations of the Science of War (London: Hutchinson & Co., Ltd, 1926) (144-175) (31s)

    Griffith, Paddy, Battle Tactics of the Western Front. (New Haven and London: Yale University Press, 1996) (s.203-229)

    Gudmundsson, B. I., "Maneuver Warfare: The German Tradition" i Maneuver Warfare - an anthology, red. R.D. Hooker (Novato: Presido Press, 1993), ss 273-293 (20s)

    English, John, A. og Gudmundsson, Bruce, I., On Infantry, rev. edition (Connecticut, Westport: Praeger, 1994) (Kap 1-3) (59s)

    Hart, Peter, The Great War, (Oxford: Oxford University Press, 2013) (s. 196-241)

    Howard, Michael, "Men against Fire", i Makers of Modern Strategy, Peter Paret (Oxford: Oxford University Press, 1986) (s.510-527)

    Hæren, Håndbok i brigadeoperasjoner (Rena: Hærens Våpenskole, 2014) Utgitt med tillatelse fra UK MoD (Kap 1) (20s)

    Leonhard, Robert R., Fighting by Minutes (Westport: Praeger Publisher, 1994) (13-31) (18s)

    Leonhard, R.R., The Art Of Maneuver: Maneuver-Warfare Theory and AirLand Battle. (New York: Ballentine Books, 1991) (ss.61-76) (ss.91-111) (35s)

    Liddell Hart, B.H, Strategy, 2’dre rev. utg. (New York: Penguin Books USA Inc, 1991) (ss. 319-352) (33s)

    Liddell Hart, B.H, The "Man-in-the-Dark" Theory of Infantry Tactics and the "Expanding Torrent" System of Attack. http://regimentalrogue.com/misc/liddell-hart_man_in_the_dark.html, 29.10 2019

    Lind, W.S., Maneuver Warfare Handbook (Colorado: Westview Press, 1985) (Kap.1, 2 & 3) (29s)

    Lupfer, Timothy, T., The Dynamics of Doctrine: The Changes in German Tactical Doctrine During the First World War (Kansas: Leavenworth, 1981) (Kap 1 og 2) (54s)

    Strachan, Hew, "Manoeuvre and Attrition - a Historical Perspective", i From Manoeuvre Warfare to Kosovo, red. John Andreas Olsen (Trondheim: The Royal Norwegian Airforce Academy 2001) ss. 80-99

    Sæveraas T.E. og K. Henriksen, Et militært universalmiddel? Amerikansk «Maneuver Warfare og norsk doktrineutvikling, Oslo Files 01/07, (Oslo: Institutt for forsvarsstudier, 2007)

    Terraine, John, White Heat The New Warfare 1914-18 (London: Sidgwick and Jackson ltd, 1982) (s.203-229)

    Travers, Tim, The Killing Ground The British Army, the Western Front and the emergence of Modern Warfare, 1900-1918 (London: Routledge, 1993) (s.62-82)

    Tuck, C., "Concepts of land warfare", Understanding Modern Warfare, red. D. Jordan, J.D. Kiras, D. J. Lonsdale, I. Speller, C. Tuck & D. Walton (Cambridge: Cambridge University Press, 2016),ss. 83-100 (17s)

    Tuck, C., "Concepts of land warfare", Understanding Modern Warfare, red. D. Jordan, J.D. Kiras, D. J. Lonsdale, I. Speller, C. Tuck & D. Walton (Cambridge: Cambridge University Press, 2016), ss. 101-127 (26s)

    Tuckman, Barbara W., The Guns of August (New York: Presidio Press, 2004) (s.470-491)

    Vego, Milan. "On Military Theory." Joint Forces Quarterly 63, no. 3rd quarter (2011).

    Woodward, Sandy, One hundred days. (Annapolis, Maryland: Naval Institute Press, 1997) (s.222-249)

    Støttelitteratur

    Clausewitz, Carl von, On War, red og oversatt av Paret Peter og Howard Michael (London: David Campell Publishers Ltd, 1993.) (s.83-114, 138-140, 145-171)

    Rothbrust, F. K. (1990). Guderian's XIXth Panzer Corps and The Battle of France. (New York: Praeger Publishers.) (s.131-201) (70s)

    Thompson, Julian (1992) No Picnic. (Wiltshire: Redwood Press) (ss. 15-59) (44s)

    Fitz-Gibbon, S. (1995). Not Mentioned in Dispatches…. (Cambridge:The Lutterworth Press (del 2 ss.23-173) (150s)

    Totalt ca 1000 sider.

  4. Vurdering

    Vurdering: Skriftlig eksamen, individuell

    Variget 4 timer

    Karakterskala: A-F

    Andel: 100%

     

    Vurdering: Praksis, individuell

    Varighet: 4 uker

    Offisersvurdering ved troppsjef Grunnkurs HVS. Ved ikke bestått må neste offisersvurdering bestås.

    Karakterskala: Bestått / ikke bestått

    Andel: 0 %

  5. Den praktiske delen gjennomføres i regi av Hærens Våpenskole (HVS) på Rena, mens andre del gjennomføres ved FHS' avdeling Krigsskolen.

    Emnet er organisert rundt følgende tema:

    Tema Troppsjef grunnkurs (Praksis)

    Temaet Troppsjef grunnkurs setter målbildet for troppsjefen gjennom praktisk øving i felt hvor kadettene bekler ulike roller i troppsrammen. Temaet tar utgangspunkt i infanteritroppen og dens kapasiteter, men gir også et bilde av andre våpengrener. Temaet trener kadettene i å mestre vinterforhold.

    Tema Landmaktsteori

    I temaet «Landmaktsteori» vil man studere nærmere sentrale teoretikere som danner grunnlaget for FDLO. Man tar utgangspunkt i Clausewitz’ tanker om krigens natur og vesen, som ble studert i modul 3 «Offiseren og krigen», og ser nærmere på flere teorier som i sum danner grunnlaget for manøverkrigstilnærmingen FDLO bygger på. Man vil i denne sammenhengen også studere eksempler på alternativene til valgte manøverteori.

    Tema Landdomenet

    I temaet «Landdomenet» er fortsatt utgangspunktet innholdet i FDLO. Temaet tar for seg det miljøet som landstriden foregår i, og de aktørene som er sentrale. Under dette temaet får man eksemplifisert Hærens rolle i Forsvaret der man studerer nærmere organiseringen av operasjonsområdet, oppdrag som gis til hæravdelinger og kapasiteter Hæren besitter.        

    Tema Landoperasjoner

    I temaet Landoperasjoner studerer man hvilke operasjoner Hæren deltar i. Her vil man få noe innsikt i fellesoperasjoner, samtidig som Hærens operasjoner vektlegges. Tematikken spenner fra høy- til lavintensitet og fra defensive til offensive operasjoner. Temaet skaper nødvendig forståelse for hva taktiske samvirkeoperasjoner innebærer i Hæren og hvilken rolle HV spiller i landmakten.

    Ledelse og lederutvikling er integrert i emnet. I dette emne vektlegges det å etablere grunnleggende metoder for lederutvikling i den videre utdanningen. Kadettene skal gis en grundig innføring i Krigsskolens program for ledelse og lederutvikling, og bruken av læringsprosjekt. I emnet skal kadettene utforske, identifisere og utvikle egen troverdighet som militær leder. Videre vektlegges det å videreutvikle det grunnleggende lederskapet og metoder for lederutvikling med vekt på kommunikasjon og veiledning, lære av praksis, tilbakemeldinger, samt faglig og personlig refleksjon.

    Evaluering

    Emner ved FHS evalueres regelmessig som en del av høgskolens kvalitetssystem. Studentevaluering er en del av dette arbeidet og kadettene vil bli bedt om å delta i evaluering av emnet i etterkant av gjennomført undervisning og vurdering.