Marte Høiby

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet har SINTEF gjennomført en systematisk litteraturstudie for å adressere forskningsspørsmål knyttet til begreps-definisjoner og hvordan man kan måle omfang av fenomenet cyberkriminalitet. Denne rapporten presenterer en systematisk kunnskapsoversikt som svarer på disse spørsmålene. Litteraturen er tydelig på at det ikke finnes en entydig definisjon av hva cyberkriminalitet er, men et fellestrekk er at de omtaler ulovlige handlinger både ved hjelp av eller rettet mot datamaskiner, nettverk eller annen digital teknologi. Siden dette favner såpass bredt, er det anbefalt å bruke mer spesifikke begreper når man skal forstå og operasjonalisere cyberkriminalitet, herunder måling av omfang. Vår anbefaling er å benytte en nyetablert taksonomi fra litteraturen for å beskrive de mange måtene å begå forbrytelser med og mot teknologi. Samtidig bør en eller flere straffbare handlinger knyttes opp imot Budapest-konvensjonen sin klassifisering, som er det mest anerkjent rammeverket for lovbrudd.

The COVID-19 pandemic has caused both a widespread public health crisis and a global economic crisis, disrupting every aspect of our lives, health, education, jobs, and social life. To provide the public with trustworthy and continuously updated information and stories during uncertain times, newsrooms have made pandemic coverage a priority. Conducting a content analysis of Norwegian news and debate programs on radio and television throughout 2020, we found that the frames most dominant in news broadcasts were the least used frames in debate programs, and vice versa. Overall, the five most common frames were societal consequences, economic consequences, medical risk, government measures, social behaviour, and risk. This suggests that the COVID-19 pandemic was contextualized as an economic and social crisis as well as a health crisis. However, the lack of politicization, conflict and responsibility frames, suggests media coverage missed a critical perspective.