Kristisk utvikling
Evnen til omstilling, utvikling og endring kan være forskjellen på seier eller tap. Derfor er det kritisk at Heimevernet stadig jobber med testing og innføring av ny teknologi.
Saken er fra Heimevernsblad nr. 1 2026.
Vi er i en periode der det føles som vi tar teknologiske sprang. For bare noen år siden var ikke droner og kunstig intelligens i nærheten av et like stort samtaletema som i dag. Heimevernet må følge med på utviklingen, for ellers blir vi hengende bak, konstaterer leder for utviklingsseksjonen i Heimevernsstaben, G10, oberstløytnant Roar Solberg.
Nye troppetyper
«Morgendagens sensorområde» er en tittel som brukes i utviklingsarbeidet av nye troppetyper i Heimevernet. Fra 2028 vil de kun hete «sensorområde». De skal bli Heimevernets verktøy for å jobbe mer etterretningsdrevet i operasjoner, for å bygge situasjonsforståelse. Ny teknologi testes når soldater er inne til årlig trening.
Sensorområdene bygger på den lokale forankringen og kunnskapen til soldaten og er mer enn bare en rekke ulike teknologiske sensorer. Når soldatmassen får tilgang til rapporteringssystemet WaSOS, og får muligheten til å rapportere hendelser og observasjoner direkte fra sin egen mobil, vil informasjonsmengden som sendes inn til staben kunne bli veldig stor. Sensorområdet kan da være med på å analysere denne informasjonen for å styrke ledelsens beslutningsgrunnlag.
Ulike prosjekter pågår
– Nå har vi blant annet troppeprøver i Oslofjord heimevernsdistrikt 01 og Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt 16 som tester ulike konsepter og noe vi kaller et CD&E-prosjekt (concept, development & experimentation), som tester sensorintegrering i multidomeneoperasjoner, forklarer Solberg.
Multidomeneoperasjoner er operasjoner som går på tvers av både land-, luft-, sjø-, space- og cyberdomenet, der informasjonen fra sensorer for eksempel i lufta gjøres tilgjengelig for de som opererer på bakken for å gi dem et bedre overblikk.
– Det høres litt diffust ut med «multidomeneoperasjoner», men det er det egentlig ikke. Det handler om å snakke sammen. Hvorfor skal Heimevernet investere i noen sensorer som ingen andre får nyttiggjort? Det gjelder multidomene i Forsvaret, men det gjelder også totalforsvaret. Hvorfor skal ikke andre kunne ta del i den situasjonsforståelsen Heimevernet produserer? Hvorfor skal ikke vi kunne utnytte luftbildet når luftradaren ser ned til bakken, spør Solberg retorisk.
– Vi må hele tiden tenke helhetlig og søke arenaer for å gjøre Heimevernet bedre. Ikke bare i et forsvarsperspektiv, men i hele totalforsvarsperspektivet, følger han opp.
Utstyret testes når soldater er inne til årlig trening, slik at det blir brukt på en realistisk måte i deres oppdragsløsning uten å stå i veien for deres egne mål for treningen.
– Vi ønsker å teste teknologi som allerede eksisterer, fremfor å finne på eller lage egne ting til Heimevernet. Bruk av jaktkamera i forbindelse med vakt og sikring er et eksempel på lavteknologi som fungerer, beskriver Solberg.
Må henge med på utviklingen
– Slik troppeprøvene gjøres nå, kommer Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) med anbefalinger om hva sensorområdene skal ta i bruk. Det vil være en kontinuerlig integrering og utvikling, forklarer Solberg.
Når man snakker om droner, tenker mange på ubemannede luftfartøy (UAV). Droner brukes også på bakken (UGV), på vannflaten (USV) og under vannflaten (UUV/ROV).
– Vi snakker mye om droner, men også anti-drone. Derfor har vi C-UAS (Counter Unmanned Aerial System), som også er et utviklingsfelt, innleder Solberg.
– Erfaring fra konflikter rundt om i verden tilsier at du trenger sensorer og effektorer tett knyttetsammen. Derfor ser vi på om sensorområdet også skal ha effektorer, forklarer assisterende G10 oversersjant Magnus Nybroen.
Timing er viktig
For at investeringene skal ha effekt, må de skje på riktig tid. Tunge investeringer i ny teknologi, som vil være utdatert om kort tid, vil ikke lønne seg.
– Hadde vi investert i droner for ti år siden, ville de ikke dekt dagens behov. Poenget er: Når gjør man investeringene? Slik vi tenker, er utvikling sammen med industri nøkkelen. Man har kontrakter som gjør at en bedrift forplikter seg til å skalere opp produksjonen når behovet oppstår. Det vil si at vi ikke kjøper inn droner til Heimevernet for flere hundre millioner her og nå, men heller etablerer samarbeid med industrien slik at vi kan få droner når vi trenger dem, forklarer Solberg.
– Samtidig må vi regne med å ha noen prosjekter som ikke gir effekt. Den risikoen må vi være villige til å ta. På den andre siden er det også prosjekter vi ikke har helt tro på, men som viser seg å være geniale, utdyper han.
Det har vært utrolig bra å prøve ny teknologi. Vi har forsøkt å integrere den i, og forsterke vår oppdragsløsning.
Områdesjef Anders Ueland
Teknologi utgjør en forskjell
Da Høyland HV-område i Agder og
Rogaland heimevernsdistrikt 08 fikk besøk av HVSKS i vår, fikk de prøve en rekke teknologiske hjelpemidler i både offensive og defensive operasjoner. Under oppdragsløsningen brukte de radar og andre bevegelsessensorer, ulike droner med termisk kamera og ATAK som planleggings- og koordineringsverktøy. Alt som potensiell støtte for å bedre situasjonsforståelsen.
Områdesjef Anders Ueland opplevde stor nytte av teknologien, men ser også
utfordringer.
– Det har vært utrolig bra å prøve ny
teknologi. Vi har forsøkt å integrere den i og forsterke vår oppdragsløsning. Utfordringen når du fordeler masse fancy utstyr i hånda på soldatene er at det fort kan bli teknologien som blir fokuset. Vi har prøvd å bruke det som hjelpemiddel i den oppdragsløsningen, og det har gitt god effekt, beskriver kaptein Ueland.
– Teknologien kan funke veldig bra, men har også sine begrensninger. I timene etter det har blitt mørkt på en solfylt dag, holder steiner og andre ting i terrenget såpass godt på varmen at det er vanskelig å skille ut personell som gjemmer seg når vi bruker termisk kamera, erfarer han.
I rollen som områdesjef ser han for seg ulike bruksområder.
– På årets trening har vi hatt et offensivt fokus, og da skulle vi gjerne hatt termisk drone og ATAK som utlevert materiell allerede. Med et defensivt fokus ville radaren gitt ekstremt god effekt. Jeg kunne spart personell, fordi sensorene kan overta noe av jobben. Det kan gi tidligere og bedre varsling av aktivitet rundt våre objekter. Det gir en bedre kommando- og kontrollvirkning og vil spare tid, ressurser og kanskje bedre sikkerhet for oss selv, avslutter kaptein Anders Ueland.
