Banebrytende militært samarbeid mellom USA og Norge
For første gang har amerikanerne latt et annet land overta styringen av en amerikansk bombe på vei mot målet. Et norskutviklet konsept for nettverksvåpen ble nylig testet på Andøya sammen med US Air Force, og resultatet er banebrytende.
Andøya, Nordland: Onsdag 14. mai skrev det norske Forsvaret seg inn i historiebøkene sammen med USA, vår nære NATO-allierte. To jagerfly av typen F-15E fra US Air Force fløy inn mot norskekysten, lastet med skarpe våpen. Nærmere bestemt to glidebomber. I det jagerflyene droppet bombene tok norske soldater kontroll over dem via et nettverk, og styrte disse mot mål de selv hadde pekt ut. Underveis mottok de oppdateringer fra ulike sensorer som var plassert ut, blant annet fra våre overvåkingsfly P-8, og justerte kursen på bombene.
Nettverksvåpen - våpen du kan "snakke" med etter at det er avfyrt
For bombene ombord på de to F-15 flyene var av typen nettverksvåpen. Det er våpen som er integrert i et digitalt nettverk av sensorer, kommandosystemer og plattformer. Via en innebygget radiosender kan militært personell “snakke” med våpenet etter at det er avfyrt, endre kursen, endre målet det skal angripe, og også avvente eller avbryte et angrep. Alt basert på oppdateringer de mottar i sanntid.
Historisk hendelse
Og det var dette som tidligere i mai gikk knirkefritt, og dermed ble et nytt kapittel i det gode militære samarbeidet mellom USA og Norge skrevet.
– Det var fantastisk at dette gikk. Det er første gangen dette våpenet ble sluppet i skarp utgave. Det var også første gang noen fra norske styrker testet et skarpt nettverksvåpen, sier oberst Roger Samuelsen.
Han er sjef for NOBLE, en gruppe i Forsvaret som er tilknyttet Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Noble er en forkortelse for Norwegian Battle Lab & Experimentation, og gruppen har som oppgave å styrke Forsvarets operative evne gjennom konseptutvikling og eksperimentering.
Amerikanerne stilte med fly og våpen til forsøket med nettverksvåpen på Andøya. F-15E er en sjelden gjest i norsk luftrom, og de har aldri sluppet skarpt nettverksvåpen over Norge før. (Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret.) 
Her er et av de skarpe våpnene som ble avfyrt i forsøket på Andøya. En amerikansk glidebombe av typen GBU-53/B, som også er et nettverksvåpen, og kan styres etter at den er avfyrt. (Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret.) 
Her har norsk personell på landjorda tatt kontroll og styrer den amerikanske glidebomben som er sluppet ute over havet av et amerikansk F-15E. Nå styrer de den mot et egendefinert mål. Samtidig skriver de historie og et nytt kapittel i samarbeidet mellom Norge og vår nære NATO-allierte USA. (Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret.)
Om nettverksvåpen
- Økt presisjon: Våpenet kan motta sanntidsdata fra eksterne sensorer. Dette forbedrer vår mulighet til å oppdage mål og følge disse, noe som igjen gir mer nøyaktig treff og reduserer risikoen for utilsiktede skader. Våpenet kan styres og endre kurs eller mål etter at våpenet er avfyrt, basert på oppdateringer i sanntid.
- Økt rekkevidde og sikkerhet: Ettersom plattformen som leverer våpenet, eller våpenet selv, ikke trenger å "se" målet, men kan styres og/eller oppdateres med koordinater fra andre enheter i nettverket, kan våpenet avfyres på trygg avstand uten at den plattformen som leverer våpenet må eksponere seg.
- Fleksibel målutvelgelse: Mål kan også identifiseres og prioriteres dynamisk basert på situasjonen.
Stort skritt for Norge og Forsvaret
NOBLE har over flere år utviklet et fellesoperativt konsept for planlegging, koordinering, gjennomføring og ledelse av et nettverksvåpen. Og det var dette systemet som nylig ble testet på Andøya. Til et resultat sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, viseadmiral Rune Andersen var meget fornøyd med:
– Dette er et godt eksempel på hvordan vi utvikler Forsvaret og opprettholder et teknologisk forsprang. Vår evne til å levere effekt på avstand og med presisjon blir en stadig viktigere del av vårt forsvarskonsept, sier Andersen.
Og trekker også fram det gode forholdet mellom USA og Norge:
– Gjennomføringen er dessuten basert på høy grad av tillit og integrasjon mellom nære allierte, sier han.
Felles evne til å utføre komplekse oppdrag sammen
Andersens synspunkt støttes av kaptein Brett Stell i 494th Fighter Squadron, US Air Force:
– Jotun Strike er ikke bare en felles øvelse – det er en demonstrasjon av hvordan krigføring ser ut i fremtiden. Sammen med våre norske partnere beviser vi at et våpen som skytes opp fra en amerikansk plattform, kan styres av en norsk sensor over store områder, og på tvers av domener. Dette nivået av integrasjon viser vår felles evne til å utføre komplekse, nettverksbaserte oppdrag – selv i krevende omgivelser, sier Stell.
Den store testen
NOBLE har jobbet over flere år med sitt konsept for nettverksvåpen. Arbeidet ble initiert i 2019, og de har jobbet med 2025 som deadline for ferdigstillelse.
– Dette var den store testen. Jeg var veldig spent på om programvaren vi har utviklet ville virke som forutsatt, selv om vi har gjort alle de forberedelsene og testene som var mulig i forkant, sier oberst Roger Samuelsen, og forteller at den vellykkede testen demonstrerer tydelig at NOBLE og det norske forsvaret nå har evne til både å planlegge, lede, koordinere og gjennomføre et engasjement med nettverksbaserte våpen.
Kan gi oss formidabel ildkraft
– Og ikke minst, vi har demonstrert sammen med vår viktigste allierte at vi sammen med dem kan gjennomføre avanserte operasjoner. Det kan potensielt gi oss tilgang på en formidabel ildkraft, levert av vår viktigste allierte, der vi tar kontroll over våpenet og styrer det mot våre prioriterte mål, sier Samuelsen.
Norsk fellesoperativt konsept for nettverksvåpen
- Arbeidet med konseptet for nettverksvåpen startet i 2019. Målet var å ha et konsept klart i løpet av 2025.
- Arbeidet kom som et resultat av at flere nye plattformer var på vei inn i Forsvaret samtidig. F-35, overvåkingsfly P-8 og Joint Strike Missile. I tillegg utviklet det amerikanske forsvaret et sett med meldinger/kommandoer som fungerer for nettverksvåpen.
- NOBLE så behovet for å lage et konsept på tvers av alle grener og plattformer som fungerer med nettverksvåpen.
- Godt samvirke i en operasjon med nettverksvåpen krever god planlegging og høy grad av synkronisering. En part slipper våpen, flere andre parter leverer data som kan påvirke målet, og operasjonen kan involvere mange plattformer og flere grener.
- Forsvarets overvåkingsfly, P-8, har allerede innebygget i sine systemer muligheten til å kontrollere et nettverksvåpen. Jagerflyene, F-35 skal få det.
Tilgjengelig teknologi satt sammen på en ny måte
Det fellesoperative konseptet for nettverksvåpen er utviklet i nært samarbeid med norsk industri. Samuelsen forteller at de bare har brukt allerede tilgjengelig teknologi, men satt dette sammen på en måte som gir nye muligheter.
– Vi har utviklet en programvare som installeres i våre kontroll- og kommandosystemer, og som gjør det mulig å ta kontroll over og styre et nettverksvåpen.
Konseptet bruker Link16 til å kommunisere med. Det er et militært taktisk datalinknettverk, brukt i Forsvaret siden 2003, som er kryptert og nesten umulig å jamme. Det gir mulighet for å kommunisere på tvers av plattformer, sånn at alle kan dele samme situasjonsforståelse og kommunisere innad i systemet.
Før bare testet via simulering
Det norske konseptet har tidligere bare blitt testet via simuleringer. Da har gjengen i NOBLE fått til komplekse øvingsscenarier, med mange komponenter involvert. Men muligheten til å øve reelt med skarpe våpen, og sammen med en alliert partner som USA, representerer et kjempeløft. Derfor var det knyttet stor spenning til forsøket på Andøya.
– Vi har utviklet dette systemet over tid, og også testet det på store øvelser i USA tidligere, opp mot andre simulatorer. Og da har vi gjentatte ganger fått høre at vi er kommet lengre med teknologien enn andre, sier Samuelsen, og tror dette også bidro til at amerikanerne ville stille med skarpe våpen og fly på Andøya.
USA ser på Norge som en viktig alliert
USA henter også ut sine egne effekter fra dette samarbeidet:
– Vår tilstedeværelse her handler ikke bare om Europa – det handler også om et fremskutt forsvar av egne territorier. Trusler mot USA kan stamme fra andre steder enn den vestlige halvkule, og vår tilstedeværelse i Europa er avgjørende for tidlig varsling, rask respons og avskrekking. Øvelser som Jotun Strike, gjør vår kollektive styrke mer slagkraftig, mer integrert, og vi blir klare til å kjempe og vinne sammen, sier kaptein Brett Stell, fra 494th Fighter Squadron.
Øvelser som Jotun Strike gjør vår kollektive styrke mer slagkraftig, mer integrert, og vi blir klare til å kjempe og vinne sammen.
Kaptein Brett Stell, fra 494th Fighter Squadron, US Air Force, om testen med nettverksvåpen på Andøya.
NATO har vist interesse for det norske konseptet
Testen er et bilateralt samarbeid. Men andre NATO- allierte kan få sjansen til å ta konseptet i bruk etter hvert:
– De som jobber med konseptutvikling i NATO har allerede vist interesse for det norske konseptet, og vi opplever at det er mange allierte som følger med på vår utvikling og er interessert i kontrollprogramvaren som vi har utviklet i samarbeid med det norske programvareselskapet Teleplan, sier Samuelsen.
Tar ut effekt av de store anskaffelsene våre
For Norges del handler dette også om å være i stand til å utnytte de ressursene vi allerede har:
– Vi er en liten nasjon som har behov for å utnytte ressursene våre effektivt. Resultatet i dag viser at vi nå har muligheten til å ta ut effekten av de store anskaffelsene som Forsvaret har gjort de siste årene, sier Samuelsen, og sikter til femtegenerasjonsvåpen som F-35 – de nye jagerflyene våre, P-8 – de nye overvåkingsflyene, og det nye norskproduserte missilet Joint Strike Missile.
– Nå etter testen er jeg både lettet og stolt. Både over det vellykkede resultatet. Og over personellet mitt, som gjennom flere år har jobbet sammen med norsk industri for å utvikle løsninger som kan styre slike våpen, sier Samuelsen.
Plasserer Norge teknologisk framme i tet
Han er klar på at dette plasserer Norge teknologisk framme i tet. Det er ikke mange nasjoner som har dette våpenet, eller teknologien innen rekkevidde.
– Dette beviser at vi i NOBLE og i Forsvaret er langt fremme når det gjelder å utnytte tilgjengelig teknologi, sette den sammen på en smart måte, og tilpasse våre prosesser slik at vi kan utnytte potensialet i våre nye strategiske anskaffelser som P8, F-35 og Joint Strike Missile, slår han fast.
NOBLES rolle i innovasjonsarbeidet i norsk forsvarssektor
I Forsvarets langtidsplan står det i punkt 10.2.2.2 Samordne innovasjonsmiljøer
Regjeringen vil:
- videreutvikle trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, FFI og forsvarsindustrien og utnytte muligheter for innovasjon som ligger i et tettere og utvidet samarbeid mellom forsvarssektoren, allierte, næringslivet, utdannings- og forskningsmiljøer og statlige myndigheter.
- samordne innovasjonsmiljøene i forsvarssektoren og sette dem mer i system. Hensikten er å øke innovasjonsevnen, koordinere aktiviteter bedre mot kommende materiellinvesteringer og bidra til bedre ressursutnyttelse på tvers av etablerte miljøer.
- Norwegian Battle Lab & Experimentation (NOBLE) ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) styrkes og gis et utvidet ansvar for å følge konseptutvikling og eksperimentering helt frem til innovasjoner er realisert. Innovasjon kan omfatte endringer i organisering, ny bruk av teknologi, fremskaffelse av ny teknologi, eller en kombinasjon av dette.
- NOBLE skal ha en tydeligere rolle i arbeidet med å velge ut hvilke ideer som skal videreutvikles med utgangspunkt i operative prioriteringer og brukerbehov.