De nerder for konge og fedreland
Mens enkelte frykter djevelen i detaljene, er det andre som lever for å få dem fram. Etterretningsanalytikerne i Forsvaret graver seg stadig ned i ukjent terreng, i jakten på det som kan hjelpe dem å forutse fiendens neste trekk. På fritiden bygger de lego med stor L og nerder på fantasylitteratur.
Og det er særlig en egenskap som er viktig for at de kan takle jobben så godt som de gjør. Mer om det litt senere.
Sjefene kommer til dem for svar
En etterretningsanalytiker i Forsvaret er konstant på leting. Etter mønstre, uregelmessigheter, etter motiver og etter det som egentlig gjelder. Jobben hans eller hennes er å navigere i enorme mengder informasjon, systematisere, ekstrahere, og tolke seg fram til noe som ligner et svar i andre enden. Jobber du som etterretningsanalytiker i Forsvaret er det deg sjefene kommer til når de trenger hjelp til å vurdere uoversiktlige og komplekse situasjoner.
– Det er mye usikkerhet knyttet til det vi jobber med så det vi kommer fram til er egentlig mer vurderinger, og ikke nødvendigvis svar med to streker under. Kanskje mer noe som har en grad av sannsynlighet knyttet til seg, sier «Anders».
«Anders» heter egentlig noe annet, men som etterretningsanalytiker ansatt i Forsvarets etterretningsregiment er han skjermet personell, og dermed må identiteten holdes skjult av hensyn til sikkerhet.
Jobben til «Anders» handler ofte like mye om å få fram det han ikke vet svarene på. Han kan mangle biter av informasjon og data kan fremstå som motstridende. Likefullt skal han bidra til å skape oversikt i omgivelser preget av usikkerhet. Arbeidet hans danner et viktig grunnlag sånn at både militære og sivile ledere og beslutningstakere kan fatte best mulig beslutninger for landet vårt.
Kontoret flytter på seg
Etterretningsregimentet har hovedkvarteret sitt på Setermoen i indre Troms. Men som etterretningsanalytiker har du ikke en vanlig kontorjobb.
«Kontoret» kan være en container i en ørken, et telt i skogen, eller en hule dypt inne i et fjell.
– Så lenge vi har noe å skrive på, kommunisere med, og har tilgang til graderte systemer kan vi jobbe hvor som helst, sier «Anders».
– Som analytikere må vi være tett på dem som er oppdragsgiverne våre. Vi må bli med dit sjefen trenger oss, sier «Lars». Han er kollega av «Anders» i Etterretningsregimentet. Også hans navn er skjermet av sikkerhetsmessige hensyn.
Både «Anders» og «Lars» driver med det som kalles flerdisiplinanalyse. Det vil si at de samler og analyserer informasjon fra ulike kilder. det kan være bildeanalyse, radio- eller visuell overvåkning, og samtaler med mennesker. Brokker av info som de så setter sammen til et helhetlig etterretningsbilde.
Informasjonen blir analysert og bearbeidet til det som kalles etterretninger. Og som litt enkelt kan forklares som en slags spådom om fremtiden basert på fakta og observasjoner fra nåtiden.
«100 dager. Alene. Sammen.»
Etterretningsanalytikerne gjør ikke jobben med innhenting av data selv. Det har de egne spesialister som gjør, ute i underavdelingene. Bli med en gjeng norske operatører fra Fjernoppklaringseskadronen, som i vinter opererte ute i 100 dager sammenhengende, i arktisk klima – på dypet bak fiendens linjer:
Tørre å stå støtt i krigståken
For å takle usikkerheten som kommer med arbeidsoppgavene mener både «Anders» og «Lars» at det er noen felles personlighetstrekk som kommer godt med i jobben.
– Det å tørre å stå i uvitenhet er en god egenskap. Det er så masse vi ikke vet og ikke kan få vite. Vi står ofte overfor en aktør som i aller høyeste grad er klar over hva de vil at vi ikke skal vite, så dette er en virkelighet vi må tørre å leve med. Og gi råd til andre i, sier «Anders». Han sikter til det som ofte kalles «Fog of war» eller krigståke. Der villedelse er en del av gamet. Og der en fiende kan komme overraskende på, og også forsøker å skjule egne trekk.
En superkraftblanding
Når de skal rekruttere nye kolleger ser de etter en blanding av nysgjerrighet og ydmykhet. De to henger litt sammen i følge «Anders».
– For er du oppriktig nysgjerrig så bør du også være ydmyk overfor det faktum at det finnes ting du ikke har svar på. Eller at du kan få andre svar enn det du kanskje forventer, sier han.
– Det å ikke bli avskrekket av nye problemstillinger, verken teoretisk eller praktisk. Og ikke bli truet av det å ikke kunne noe, er viktig i jobben, sier «Lars».
Ekte nerder i etterretningens tjeneste
Og det er her egenskapen vi nevnte i starten kommer i spill. Nemlig evnen til å nerde.
Ikke sånn å forstå at Etterretningsregimentet er befolket av gamere med energidrikk i ene hånden og spillkonsoll i den andre. Eller fire kilo bøker under armen og colabunnbriller.
Nerding handler om en glede over å komme til bunns i noe, skjønne noe nytt, og lære seg noe du ikke kan fra før av. Det kan være både teoretisk og praktisk nerding. Det henger ikke sammen med verken studiepoeng eller høy IQ.
I arbeidskollegiet til «Anders» og «Lars» finnes det både «sekserelever» fra videregående, og de som gjorde det helt ok.
– Denne jobben krever en form for profesjonell nerding. Vi må stadig sette oss dypt inn i noe vi aldri har hørt om før, for så å bli skikkelig gode, sier «Anders».
– Denne jobben krever en form for profesjonell nerding. Vi må stadig sette oss dypt inn i noe vi aldri har hørt om før, for så å bli skikkelig gode.
«Anders», etterretningsanalytiker i Etterretningsregimentet.
Lyspæreøyeblikk og farlige «biaser»
Etterretningsanalytikere gir som tidligere nevnt, sjeldent svar med to streker under, men tilbyr vurderinger som er til hjelp for beslutningstakere. Hvorfor er det da så viktig å bli skikkelig gode?
I dette ligger en forståelse av egen begrensning.
En som har lært mye vet ofte også hva det er han eller hun ikke forstår.
Skal du til bunns i noe så må du komme forbi de «biasene» som ofte gir feilslutninger.
Du må vite at du har en forforståelse som du ofte prøver å få ny kunnskap til å passe inn i. Og gjør du dette uten bevissthet, blir svaret oftere feil.
Skal du komme helt til bunns må du forbi dette. Da er det viktig å ikke være fastlåst i holdninger eller forforståelse.
– Det trenger ikke være en ny informasjonsbit som snur noe på hodet. Det kan være at du oppdager enn annen måte å se eller forstå noe på. Kanskje vi brått forstår at motparten forstår noe på en annen måte enn oss. Da kan vi få en litt sånn aha-opplevelse. Et lyspæreøyeblikk, sier «Anders».
Det finnes ikke bare en virkelighetsoppfatning
I en periode sto utenlandsoppholdene i kø for folkene i Etterretningsregimentet som da het Etterretningsbataljonen. De har vært til stede i alle de store internasjonale operasjonene i Midtøsten og Balkan de siste tiårene, og sitter på en arv fra blant annet 20 år tilstedeværelse i Afghanistan. Den handler om det å kunne sette seg inn i helt annen kultur når du reiser på oppdrag til en annen del av verden. Det å ha erfart hvor annerledes andre kulturer kan være og hvilke andre perspektiver folk i annen del av verden har.
– Det handler også om å vite hvor farlig det er å reise ned til et konfliktområde og kun forholde seg til egen verdensoppfatning, og ikke klare å sette seg inn i hvordan andre folk tenker, sier «Anders», og understreker at det er viktig når du spør, at du stiller deg helt åpen overfor det du kan komme til å få som svar.
Nordenfjeldske etterretningsregiment (Hæren)
- Hører inn: under Hæren
- Navnebytte: Het fram til april i 2025 Etterretningsbataljonen.
- Holder til: på Setermoen i Bardu kommune, i indre Troms
- Status: Har i praksis operert som regiment i flere år – fra april i 2025 er navnet formelt på plass.
- Betydning: Første avdeling i Hæren med regimentsstatus innen sitt område; oppleves som et viktig bidrag til Hærens og Forsvarets fremtid.
Nye kapasiteter:
- Tilføres pansrede beltekjøretøy med moderne sensorer og jammekapasitet.
- Hæren får tilbake jammekapasitet etter 15 år.
- Egen taktisk UAV-avdeling for ubemannede luftfartøy etablert.
Utvikling:
- Øker ikke vesentlig i personell, men får større kapasitet, rekkevidde og bredere sensorspekter.
- Ny teknologi gir kraftig effektivisering av informasjonsinnhenting – én times innsamling med ny sensor kan tilsvare ti dager med eldre systemer.
Mange hyllemeter med fantasy-litteratur
Hos «Anders» og «Lars» gir denne åpenheten seg utslag både på jobb og privat.
– Jeg liker å bygge LEGO, ler «Lars». Og snakker om lego-sett som du må på nett for å få tak i, som koster et firesifret beløp, og henter tema fra fantasy-litteraturen og særlig fra J.R.R. Tolkiens rike. I bokhyllen hans står Tolkiens bøker side om side med andre fantasy-bøker, samt bøker om militærteori, eller datasystemer.
– Jeg leser til jeg forstår det og føler meg trygg på akkurat dette. Sier han som også leser de andre bøkene fra Tolkien rundt Ringenes herre- universet for å fylle opp “sin forståelse av Ringen- universet”, som han sier selv.
Faller ned i kaninhull
«Anders» holder også Tolkien høyt, og dyrker sidesporene like iherdig som «Lars» gjør.
Han har akkurat kjøpt bøkene i en ny utgave, som inneholder flere av disse tilleggshistoriene, og leser nå historiene med et annet perspektiv.
– Jeg har alltid lyst til å vite mer når jeg leser. Jeg kan falle ned i mange kaninhull og bli sittende i flere timer og i etterkant ikke ane hvor tiden ble av, sier «Anders».
Mangfold med en klar funksjon
«Anders» og «Lars» er ikke alene om å dykke langt ned i hobbyer utenom jobb. I tillegg til litteratur og Lego dyrkes det kunnskap om så forskjellige ting som våpensystemer og ølbrygging, og alt i mellom. Kun fantasien setter grenser for hva folk evner å interessere seg for. Begge ser evnen til å dyrke særinteresser som en styrke:
– Å kunne leve seg inn i noe helt annet enn det du lever i til daglig, tror jeg har verdi også i forhold til jobben vår, sier «Lars»
Nettopp fordi de er flerdisiplin-analytikere er de vant til å analysere forskjellige brokker av informasjon som er innhentet på alle mulige måter. For så å pusle dette sammen til et puslespill som ser annerledes ut enn de kanskje trodde i starten.
I rekrutteringsprosesser ser de etter mangfold i arbeidsstokken. Ikke mangfold for mangfoldets skyld, men fordi det i jobben de gjør er viktig at alle kommer inn med sine forforståelser, kunnskaper og kritiske sans. De løser ofte oppdrag i grupper. Og det å komme fram til svar sammen er en viktig del av del av hvordan de jobber. For å unngå biaser og feilslutninger er det viktig å ha en gruppe mennesker som tenker forskjellig.
Nysgjerrighet, også på muligheter innenfor KI
Som i mange bransjer og fagfelt er det store buzz-ordet for tiden “kunstig intelligens”. Det kan både bli den største fienden, men potensielt også en ny superkraft. For selv om den brukt på dårlig måte kan viske ut skille mellom løgn og virkelighet, kan den også bidra til å håndtere det eksploderende informasjonstilfanget, som også etterretningstjenestene kjenner på.
– Informasjonstilfanget har økt og kommer til å øke mer. For å klare å håndtere denne mengden videre så kan KI for vår del, få en god støttefunksjon, sier «Anders».
De betjener excelark og databaser på måter andre bare kan drømme om. Men neste steg handler om teknologisk utvikling som involverer KI. De er begge tydelige på at dem som har en iboende nysgjerrighet som også inkluderer interesse for den utviklingen har mange muligheter hos dem:
– Vi vet ikke hvor den veien der går videre, her er blanke ark som noen andre kan få være med å fylle, sier «Anders».
Kjenner på alvoret
Nå har etterretningsregimentet åpnet opp for søknad til utdanningen som etterretningsanalytiker. Selve utdanningen varer i vel 8 måneder. Seleksjonsprosessen foregår over flere uker i løpet av vinter/vår.
Les mer om krav, muligheter og tidsfrister
Både «Lars» og «Anders» ønsker seg flere kolleger som kan bidra i utviklingen av faget videre. Så lenge søkere er drevet av nysgjerrighet og kan stå i usikkerhet, så kan de komme fra hvor som helst, kunne hva som helst, og være glad i å nerde på alt fra knappenåler til glansbilder.
Kravet de ikke avviker fra er den respekten de må ha for ansvaret som ligger til oppgavene:
– Det vi konkluderer med skal andre agere på. Det er et stort ansvar, og er ikke noe vi tar lett på, avslutter «Anders».
