Derfor er losen Cato viktig for forsvaret av Norge

Teknologi og radar ikke nok

Det er navigatører om bord på de fleste større båtene, og mange har gode elektroniske kart, radar og høyteknologiske hjelpemidler tilgjengelig.

– Det de ikke har kontroll over, er vind og strømforhold. Og der er vi loser suverene, sier Caspersen. Bak ham glitrer sjøen i solskinnet, og vinden er bare et kjærtegn i forhold til hvordan den ofte oppføre seg på disse kantene av landet.

– Dette er en rolig dag på jobben, smiler han. 

– Det er god plass til å gå ut med skipet her. Men hvis kapteinen hadde ønsket å gå ut andre veien, altså ut ved Hekkingen, måtte vi ha passert gjennom trange sund med strømninger. Da ville jeg tatt en mer aktiv rolle. Nå er hovedjobben å passe på at vi ikke kommer i konflikt med andre båter.

Caspersen har jobbet som los i fem år, og styrt losbåt i enda flere år før det. For å bli los må du gjennom grundig kursing og sertifisering. Caspersen har pugget alle holmer og skjær, fyrlykter og kailengder, strømkabler og fjelltopper, fra Kirkenes i nord til Lødingen vest for Narvik. Han kan lose båter trygt fram ved hjelp av lokalkunnskap, også om topografi.

– Vi loser på fjellene. Jeg kan si hvor vi befinner oss, og hvor det er grunner og undersjøiske skjær ut fra hvordan fjell og knauser forholder seg til hverandre. 

– Losen forteller oss alt vi ikke vet at vi ikke vet, smiler skipssjef Mastriani. 

– Han kommer inn og vet akkurat hvor vi bør unngå å seile. Han kjenner de viktige navigeringsmerkene og den lokale båttrafikken. Så legger vi en plan sammen.

Caspersen har lost både trålere, lastebåter, cruisebåter, tankbåter, og militære skip. Hjemme har han en liten båt med påhengsmotor.

– Ja og en vannscooter, ler han.

– Hva konkret er det det de lurer på, kapteinene du loser?

– Mange er nysgjerrige på forholdene ved kaien. Hvordan strømmen går, går den mot eller bort fra kaien. Og hvordan vinden står. Vi loser vet at når vind setter sånn, så blir vi blåst av kaia og strømmer det sånn så vil vi havne langt ned på kaien.

Med stø kurs ut av øvelsen

Vinden rusker i losflagget på styrbord side. Det skal alltid være heist når losen er om bord. Inne på broen står et tjuetalls personer. Alle med dedikerte roller. Det råder en konsentrert stillhet. USS «Roosevelt» holder stø kurs, satt av Caspersen og Mastriani i samarbeid. 

Caspersen har kastet den røde vindjakken og står i blå kjeledress, med distinksjoner på skuldrene, og drikker kaffe. Farten er 22 knop, som avtalt. Det nærmer seg posisjonen for kvitting. Det vil si hvor losen skal gå fra borde og over i losbåten tilbake til Tromsø kai. 

Øvelse Cold Response nærmer seg slutten for USS «Roosevelt».

– Det styrker båndet mellom oss

– Det har vært fantastisk å delta på øvelsen. Hver gang vi har en sjanse til å operere med allierte og partnere, styrker det båndet mellom oss. Vi har trent på å operere sammen som en styrke, sier skipssjef Mastriani, og legger til at samarbeidet med sivile myndigheter under øvelsen også har vært verdifullt:

– Hver sjanse vi får til å jobbe med sivile myndigheter, er en sjanse til å styrke vårt forhold. Havnemyndighetene i Tromsø har virkelig lagt seg i selen for å legge til rette for oppholdet vårt her under øvelsen.  

Los Caspersen tar på seg vindjakken, fester flytevesten, og takker for kaffen. Inn fra babord side suser losbåten mot USS «Roosevelt». En liten taustige henges over ripa, og med sikre skritt klatrer Caspersen nedover langs skipsskroget, til den ventende losbåten fem meter under.

Det amerikanske mannskapet ruller opp stigen og vinker farvel før losbåten vender snuten mot Tromsø havn. Mens det amerikanske krigsskipet forsvinner ut i horisonten tikker neste oppdrag inn; en lastebåt trenger los neste dag.