Den første simuleringen av tanking på kampflyet F-35 med Forsvarets nye tankbiler.

Energi er operativ evne

Hva skjer med forsvaret av Norge dersom energitilgangen blir rammet i en krise eller eventuell konflikt?

Energi som slagmark

Dette er et relevant spørsmål å stille seg når man ser hvordan krigen i Ukraina utspiller seg. Energiinfrastruktur blir målrettet angrepet og satt ut, noe som rammer både den militære operasjonen og ikke minst sivilbefolkningen.

I Norge har vi opplevd utfordringer med strømbrudd som følge av hyppigere ekstremvær, og økt konkurranse om drivstoff i det globale markedet, utløst av krigen mellom USA og Iran. 

En ansatt undersøker skader ved en ukrainsk kraftstasjon som har vært  rammet av en serie russiske missilangrep, 21. januar 2026. Kreml angriper bevisst sivil kritisk infrastruktur for å svekke motstandskraften i  Ukrainas befolkning. Bilde: Roman Baluk / Reuters / NTB
En ansatt undersøker skader ved en ukrainsk kraftstasjon som har vært rammet av en serie russiske missilangrep, 21. januar 2026. Kreml angriper bevisst sivil kritisk infrastruktur for å svekke motstandskraften i Ukrainas befolkning. Foto: Roman Baluk / Reuters / NTB

Under Luftforsvarets beredskap- og bærekraftskonferanse på Ørland, Greener & Meaner, er energi det første av fire hovedtemaer som diskuteres – og det med god grunn.

 

Energi er nemlig en forutsetning for hele Forsvarets virksomhet; fra strøm til nettverk og kommunikasjon, til drivstoff til kampsystemer og kjøretøy.

Samfunnet blir mer avhengig av strøm

Strømforsyning blir viktigere jo mer vi tar i bruk avanserte datasystemer og kunstig intelligens, og så å si all understøttelse av Forsvarets plattformer og operasjoner krever energi.

Det er derfor avgjørende at Forsvaret har en pålitelig og robust energiforsyning og infrastruktur.

Pilotprosjektet for beredskap og bærekraft på Ørland flystasjon har i flere år jobbet med tiltak som gir økt energieffektivisering og sikrer tilgang på strøm.

Solcellepanel på Ørland flystasjon, en del av pilotprosjektene innen bærekraft og beredskap. Dette en del av et modul- og flyttbasert konsept. Foto: Ole Andreas Vekve, Forsvaret
Solcellepanel på Ørland flystasjon, en del av pilotprosjektene innen bærekraft og beredskap. Dette en del av et modul- og flyttbasert konsept. Foto: Ole Andreas Vekve, Forsvaret

Et av tiltakene prosjektet jobber med er lokal energiproduksjon med mål om å korte ned forsyningslinjene og samtidig øke redundansen i strømforsyningen til kampflybasen.

Hyppigere kraftutfall

Norge nyter gode fornybare energikilder i vann-, vind- og solkraft. Likevel forventer Norges vassdrags- og energidirektorat i sin langsiktige kraftmarkedsanalyse (2025) at den norske kraftbalansen vil svekkes fram mot 2030. I krise betyr det i klartekst at mange kommuner kan forvente hyppigere kraftutfall.

Ørland kommune er intet unntak.

Det at kommunen huser Norges største militære flybase fører naturligvis med seg en ytterligere belastning på det regionale strømnettet. Det er derfor et viktig tiltak å gjøre flystasjonen mer uavhengig av fellesnettet som fort kan bli en sårbarhet.

Forsvaret ble i 2023 satt i beredskap for å bistå sivile myndigheter i de flom- og skredutsatte områdene i Sør-Norge etter stormen "Hans". Her er oversiktsbilde over Dokka under flommen etter stormen. Foto: Theodor Eilertsen, Forsvaret
Forsvaret ble i 2023 satt i beredskap for å bistå sivile myndigheter i de flom- og skredutsatte områdene i Sør-Norge etter stormen "Hans". Her er oversiktsbilde over Dokka under flommen etter stormen. Foto: Theodor Eilertsen, Forsvaret

Pioneerer i lufta

Forsvaret trenger også energi i form av drivstoff til kampsystemer og fartøy.

Fossilt drivstoff er en begrenset ressurs både i form av at det er et angrepsmål, at det ikke er fornybart og at det er stor konkurranse i det globale markedet i en spisset sikkerhetspolitisk situasjon.

Alternative drivstoff gir muligheten for spredt produksjon og økt beredskap, samtidig som det kutter direkte utslipp fra Forsvarets plattformer.

Et norsk F-35 tar av med biodrivstoff (SAF) ut fra Ørland flystasjon. Foto: Ole Andreas Vekve, Forsvaret
Et norsk F-35 tar av med biodrivstoff (SAF) ut fra Ørland flystasjon. Foto: Ole Andreas Vekve, Forsvaret

I 2025 tok kampflyet F-35 av fra Ørland flystasjon med 40 % bærekraftig flydrivstoff, også kalt Sustainable Aviation Fuel (SAF), for første gang. Testflygingen gjorde Norge og Forsvaret til pionerer innen alternative drivstoff for flytypen.

SAF er et NATO godkjent drivstoff laget av biologisk materiale som eksempelvis rester matproduksjon og næringsindustrien. Teknologien er moden, men produksjonen er energikrevende og kostbar.

Er dette en kostnad vi er villig til å ta for beredskapen og miljøet? 

Energikappløpet

Med alle de nye mulighetene og løsningene for energiproduksjon og effektivisering dukker det opp flere spørsmål:

Gjør vi oss for avhengig av utenlandske aktører for å få tilgang på energi og nødvendige komponenter? Er det for kostbart å starte opp lokal produksjon av teknologi og drivstoff i Norge? Hvordan vil det påvirke det lokale miljøet?

Det vi vet er at Forsvaret er nødt til å finne gode energialternativer for å opprettholde den operative evnen.

I tiden som kommer vil samfunnet bli mer avhengig av elektrisk energi, og vi må finne løsninger som både er bærekraftige, pålitelige og sikre.