Fregattens indre liv

Allerede idet du stiger om bord, skjønner du at dette ikke er noe vanlig skip. Det første som møter deg er en trykksluse. Inne i slusen må ytterdøren bak deg slås igjen før du kan åpne neste dør. Et lett trykk i ørene, og vips, så er du inne. Hele skipet har overtrykk. Det skal hindre gift og kjemikalier i å trenge inn.

Et krigsskip må være forberedt på alle typer våpen. 

Egen familie om bord

Vel inne møtes du av en labyrint av lange korridorer. Veggene, eller skottene som det heter her, er fulle av ledninger, rør, bokser, skilt og utstyr. I taket også – eller «oppunder le». All plass er utnyttet til fulle.

Og skal du fra ett dekk til et annet, går du opp og ned stige-lignende trapper, leidere. Alt er malt i grått, og det er ikke vinduer noe sted. Vi kunne like gjerne vært under jorden. Eller i en ubåt. Litt som på krigsfilmer og serier.

Selv om det kan bli lite dagslys og mye sjø, stortrives mannskapet om bord. En av dem er Julie Bassøe (19).

– Du blir vant til ikke å se dagslys. Men jeg prøver å komme meg ut på dekk innimellom. Hvis jeg orker å gå ut, da.

Julie smiler. Hun er en av rundt 45 vernepliktige på «Otto Sverdrup». Hun jobber i spisemessene og i byssa. Dekker på, anretter og rydder. 19-åringen stortrives, selv om hun kan være borte fra venner og familien i ukesvis.

– Det går veldig greit. Det er så sosialt her, og du skaper din egen familie om bord.

Bassøe deler lugar med fem andre vernepliktige, fire gutter og én jente. Hun synes ikke det er noe problem. Mobildekning har de ikke, og det trådløse nettet i salongene er mildt sagt upålitelig. Båndbredden må prioriteres til det de er her for: seile i Nord-Europas farvann for å vise at NATO er på plass. Men de blir vant til dager uten snapper og memes også. 

– Mobilen er faktisk det jeg savner minst. Da savner jeg heller muligheten til å ta seg en løpetur ute.

Flere roller

Hun jobber tolvtimersskift fra 06 til 18. Andre jobber kontinuerlige skift: fire timer på, etterfulgt av åtte timer fri, og så nye fire timer på vakt. Slik blir det en egen rytme om bord. 

Regelmessig må de også slippe alt de har i hendene og kaste seg rundt. Brann- og havariøvelser er nemlig en del av dagliglivet. Alle om bord har en rolle i tillegg til hovedjobben sin. Julie er sanitetsarbeider, mens andre er røykdykkere eller bårebærere. Alle må bidra.

Nomadeliv

Oppe på broen står skipssjef Iris Fivelstad og kikker ut over den rolige Østersjøen. Som barn så hun daglig store cruiseskip innta hjembygda Hellesylt på Sunnmøre. Livet på havet fristet, og nå er hun sjef for en av Norges fregatter. 

– Det er litt av et nomadeliv, men jeg trives veldig godt. Jeg liker at man får oppleve verden. Lugaren flytter på en måte rundt. Du er i Tromsø en gang, og så i Pearl Harbor en annen gang. 

Kommandørkapteinen synes det er stas at skipet hennes er flaggskip for NATO stående marinestyrke i Nord-Europa. Og Fivelstad er ikke i tvil om hvorfor vi trenger disse krigsskipene. 

– Fregatt er det mest avanserte kampsystemet Norge har. Vi er de eneste som driver overvåkning og krigføring i tre dimensjoner: under vann, på overflaten og luftromsovervåkning, sier hun.

Fregattene kan naturligvis ikke slå fly i hurtighet, men de har en annen fordel.

– Fly har kort ståtid før de må returnere. Når vi kommer til operasjonsområdet, kan vi operere der i lang tid, sier hun legger til:

– Den ene erstatter ikke den andre. Vi har overlappende kapabiliteter, og fly er våre viktigste støttespillere i operasjoner, sier skipssjefen.

Tett fregattfamilie

Et krigsskip som KNM «Otto Sverdrup» må ta sikkerheten på største alvor. Ute på havet kan ting skje, det fikk en ikke minst erfare da søsterskipet KNM «Helge Ingstad» kolliderte og havarerte høsten 2018.

Ulykken gjorde et voldsomt og sterkt inntrykk i Forsvaret og ikke minst fregattmiljøet.

– Besetningen på «Helge Ingstad» er kollegaer som vi kjenner godt, så vi ble veldig berørt. En så alvorlig hendelse får enorm betydning for fregattfamilien. Vi er opptatt av å ta vare på hverandre og selvfølgelig lære av den hendelsen, sier Fivelstad.

Hendelsen har ført til flere nye tiltak og rutiner for å unngå at noe lignende skal skje igjen. Som skipssjef har Fivelstad ansvar for at folk kan sove godt om bord. 

– Vi har flinke folk om bord, så det er ikke et tungt ansvar. Jeg fikk en gang et råd fra en annen skipssjef: «Hvis du får en dårlig magefølelse, så har du sannsynligvis rett. Så da skal du ikke gjøre det». 

900 egg i uken

På broen sørger navigatører og matroser for å seile fregatten trygt og riktig. Og nede i fartøyet sørger ingeniører, teknikere og maskinister for at motorer, turbiner og teknikk fungerer som det skal. Artilleristene ser til og betjener de ulike våpnene om bord.

Men like viktig er logistikken. For uten mat og drikke stopper alt opp. Fregatten produserer sitt eget drikkevann av sjøvann, men maten må de naturligvis få utenfra.

– Vi bestiller alltid litt for mye, og så etterfyller vi underveis, sier stuert Christer Lepsøe.

De har alltid mat til 30 dager om bord, og det går rundt ett tonn mat i uken. 25 brød hver eneste dag, 80 liter kaffe og nesten 60 liter melk. Bare på en frokost kan det gå med 300 egg.