I samsvar med kongelig resolusjon av 26. mai 1891 skal det ved rekruttskolen gjennomføres en troskapsformaning når mannskapene har nådd et fastsatt utdanningskrav. Formaningen symboliserer overgangen fra det sivile livet til rollen som soldat, og understreker ansvaret, pliktene og verdiene som følger med tjenesten i Forsvaret.

Gjennom denne tradisjonen blir rekruttene minnet om betydningen av lojalitet, disiplin og fellesskap, samtidig som de blir en del av en lang historie og stolt militært fellesskap. Seremonien er derfor både en symbolsk og viktig markering av starten på videre tjeneste og utvikling som soldater.

Her står rekrutter oppstilt under formaningen.

Førstegangstjeneste og sikkerhetsklarering

Forsvaret iverksatte fjor en gjennomgang av hvilke stillinger i førstegangstjenesten som krever sikkerhetsklarering. Resultatet er at Forsvaret har nå rundt 2000 stillinger som ikke krever sikkerhetsklarering.

Det betyr at Forsvaret kan tilby en meningsfull tjeneste til flere.

Det fører også til en endring i rutinene for ungdom som har relasjon til et annet land. Tidligere måtte de starte prosessen med sikkerhetsklarering før oppmøte til førstegangstjeneste. Den praksisen er nå endret. Nå starter prosessen med sikkerhetsklarering etter at du har møtt til førstegangstjeneste.

Det er imidlertid et krav at alle som kalles inn til førstegangstjeneste, kan autoriseres til BEGRENSET.

Sikkerhetsloven sier at det kun er en klareringsmyndighet som kan vurdere om personer med relasjon til et av landene Politiets sikkerhetstjeneste mener utgjør sikkerhetsrisiko for Norge, kan autoriseres.

Forsvarets sikkerhetsavdeling har vurdert at det er 20 ungdommer med en slik relasjon som får beskjed om at de ikke kan gjennomføre førstegangstjeneste med planlagt oppstart i juli og august 2026. Til sammen er det rundt 5000 ungdommer som kalles inn til førstegangstjeneste med oppstart i juli og august

Et årskull består av rundt 60 000 ungdommer. Mellom 20 000 og 25 000 kalles inn til sesjon, og rundt 10 000 gjennomfører førstegangstjeneste.
 

Fakta: Sikkerhetsklarering vs. autorisasjon

Sikkerhetsklarering
Sikkerhetsklarering er en avgjørelse tatt av klareringsmyndighet. Det er en vurdering om du kan håndtere sikkerhetsgradert informasjon uten å utgjøre en risiko. Avgjørelsen tas på bakgrunn av opplysninger du selv gir og informasjon fra relevante registre gjennom en personkontroll. Den er basert på en konkret og individuell helhetsvurdering.

Sikkerhetsklareringen starter med at du fyller ut Personopplysningsblanketten. Når den sendes inn signert, har du gitt samtykke til personkontroll. Det sendes til klareringsmyndighet for behandling.

Autorisasjon
Autorisasjon er en tillatelse til å utføre spesifikke oppgaver eller å ha tilgang til bestemte systemer. Avgjørelse om autorisasjon i førstegangstjenesten gjøres normalt av nærmeste leder. For å bli autorisert må du gjennom en autorisasjonssamtale.

Sikkerhetsloven sier at autorisasjon ikke kan gis dersom autorisasjonsansvarlig har opplysninger som gir rimelig grunn til å tvile på om personen er sikkerhetsmessig skikket

Dersom du har relasjon til et av landene Politiets sikkerhetstjeneste mener utgjør en høy sikkerhetsrisiko for Norge, må klareringsmyndigheten avgjøre om du kan autoriseres eller ikke. Dersom klareringsmyndigheten finner at du ikke kan autoriseres, kan du ikke kalles inn til førstegangstjeneste.

Gjennom folkeregisteret ser Forsvaret hvilke land du har relasjon til. Dersom du har relasjon til et av landene Politiets sikkerhetstjeneste mener utgjør høy sikkerhetsrisiko, ber Forsvaret klareringsmyndighet om en vurdering på om du kan autoriseres før du får en endelig innkalling til førstegangstjeneste.

Dersom klareringsmyndighet vurderer at du kan autoriseres, kaller vi deg inn til førstegangstjeneste. Dersom klareringsmyndighet sier at du ikke kan autoriseres, kan vi ikke kalle deg inn til førstegangstjeneste.