Forsvarets sjefssersjant går av vakt
Ingar Lund (60), avtroppende sjefssersjant i Forsvaret, har søkt én jobb i sitt liv. Den fikk han ikke. Hans beste råd til dagens unge er å ta det litt med ro.
– Det har blitt veldig vanlig å planlegge hele karrieren tidlig, men da tror jeg man kan legge et unødvendig høyt press på seg selv. Det viktigste er å ha en jobb du gleder deg til å gå på her og nå. Ikke vær så stresset for fremtiden, den kommer likevel, sier sersjantmajor Ingar Lund (60).
Lund sitter på en parkbenk et steinkast unna kontoret i Myntgata, bare dager før han skal gi stafettpinnen videre til Rune Wenneberg, som blir Forsvarets nye sjefssersjant 1. november.
Han har noe rolig og lunt over seg når han snakker om egne filosofier rundt arbeidslivet og karriere. Selv har han alltid hatt jobber som har betydd såpass mye for han at han ikke har trengt å bekymre seg for den neste jobben. Det håper han også dagens unge får oppleve.
– Når jeg tenker på det så vet jeg egentlig ikke hvordan jeg endte opp her i toppen, sier han lattermildt.
Ønsker å gjøre en forskjell
Gjennom forsvarskarrieren, som begynte på befalsskolen for kavaleriet tilbake i 1979, har Lund kun søkt på én jobb. Det var som sjefssersjant i Forsvarets spesialstyrker. En jobb han for øvrig ikke fikk. I stedet for å tenke på karrierestigen, har han valgt å fokusere på jobber der han har følt at han kan gjøre en forskjell. Så har resten fått gå sin gang.
– Jeg hadde ikke blitt sjefssersjant i Forsvaret om jeg ikke mente jeg kunne gjøre noe positivt. Det jeg er mest fornøyd med, er at jeg har bidratt til fokuset på enkeltsoldaten i en strategisk planstab, ikke bare systemer og plattformer. Det handler om å gjøre en liten forskjell for soldatene våre, sier han.
Det virker som du har en pragmatisk holdning til arbeidslivet generelt?
– Det sparer deg for mye frustrasjon om du ikke tenker så avansert. Det er de som påstår at jeg aldri har hatt en jobb i det hele tatt, men en hobby Forsvaret har betalt meg for å drive med. Det føles sånn noen ganger, sier han.
Pragmatisk var han også i begynnelsen da han valgte å søke seg til opptak på befalsskolen. I utgangspunktet skulle han avtjene vanlig førstegangstjeneste, men faren hans mente at det ville være bortkastet tid, og at han heller burde bli befal.
– Jeg hørte «på gammer'n» og møtte til opptak. Jeg vet ikke hvorfor jeg valgte kavaleriet, men det hadde nok med stridsvognene å gjøre. Etter hvert fant jeg ut at jeg ikke var så teknisk, så da virket oppklaring som en fin vei å gå under plikttjenesten, fordi jeg visste at jeg kunne gå langt med tung sekk. Sånn har egentlig karrieren vært. Det handler mye om tilfeldigheter, sier han.
Avslutter i Porsanger
Den siste tiden i stillingen som sjefssersjant valgte Lund å reise fra det lune kontoret i Oslo for å drive opplæring på overlevelseskurs i Porsanger bataljons høstkulde. Det er de grunnleggende soldatferdighetene som ligger «forsvarshjertet» hans nærmest. Derfor var dette også en naturlig siste tur som sjefssersjant i Forsvaret.
– Jeg er opptatt av å ha personell med mye erfaring lavt nede i strukturen, nærmest fienden der godt håndverk er aller viktigst. Det er selve kjernen av OMT (ordning for militært tilsatte). Jeg fikk undervist soldatene og snakket med instruktørene om hvordan jeg mener de bør jobbe. Det handler om selve grunnmuren i soldatenes opplæring, forklarer han.
Han har aldri vært opptatt av synlighet rundt egen person i media eller andre steder, men heller vært fokusert på å være synlig for soldatene der de er. For eksempel ute i felt ved garnisonen i Porsanger. Det er slik han trives aller best. Ute i naturen med soldatene, eller i fjellet med familien utenfor jobb.
Det er også grunnen til at han har tilbragt store deler av yrkeskarrieren i Forsvarets spesialstyrker. Her var han tilfeldigvis del av den første puljen som ble utdannet som spesialjegere i Forsvarets spesialkommando. Nå som han er på vei ut av stillingen, ser han tilbake på de tingene han har bidratt med, både når det kommer til OMT, men også utdanningen av spesialjegere.
– Jeg har vært med på å utdanne veldig mange spesialjegere, og det har gått veldig bra med nesten alle, også etter at de forlot Forsvaret. Det er ikke min fortjeneste, men jeg har vært delaktig. Det betyr mye for en gammel mann å tenke tilbake på.
Veien videre
Selv om han omtaler seg selv som en «gammel mann», er det lite ved Lund som tilsier at denne mannen allerede har passert Forsvarets pensjonsalder. Han innrømmer også selv at det ville være vanskelig å stoppe nå, etter et liv i høyt tempo.
Egentlig skulle han gått av med pensjon i fjor, men forsvarssjefen ville ha ham i jobben litt til. Lund forlater snart stillingen som sjefssersjant for Forsvaret, men i månedene etter vil han jobbe med utdanningsstøtte til Forsvarets spesialkommando (FSK) og litt for Forsvarets høgskole.
– Etter det får vi se. Men det er nok ikke umulig at jeg jobber med grunnleggende opplæring i FSK. Jeg kunne godt tenke meg en gradvis nedtrapping, jobbe med de tingene jeg kan best og ha mulighet til å si nei. Jeg har tross alt blitt bestefar og ser frem til å jobbe på pensjonistvilkår. Også er jeg jo over gjennomsnittet interessert i å være ute og fyre bål, sier Lund.
Nå går dagene blant annet med til å jobbe sammen med Rune Wenneberg for å gi den nye sjefssersjanten best mulig grunnlag for den nye stillingen.
– Jeg har snakket med ham om det jeg mener er tre hovedutfordringer: at vi ikke har lang nok ståtid på personellet lenger ned i strukturen, at vi må fortsette å bygge kompetansen deres, og at vi må jobbe med kulturendringer innen OMT. Vi snakker mye om sersjantene, men mange offiserer føler nok at deres rolle utfordres. Vi har gjort litt mens jeg har vært her, men ikke i nærheten av alt.
– Rune blir nok ikke arbeidsledig med det første, men har har alle forutsetningene for å gjøre dette på en god måte og jeg ønsker han lykke til, sier Lund.