Her strømmer krigsfangene inn i Nord-Norge

Spent stemning

I en stor garasje, flere kilometer fra fronten under øvelse Joint Viking, blir krigsfangene tatt i mot i noe som fremstår som en midlertidig fangeleir. Piggtråd, væpnede vakter og andre sikkerhetstiltak er på plass. Oppmerksomme blikk følger nøye med når fangene stilles opp med en hånd på skulderen til personen foran seg.

En soldat fra Militærpolitiet leser høyt opp fangenes rettigheter og hva som nå skal skje. Stemningen er spent når fangene transporteres frem til en grundig visitasjon og registrering. Personlige eiendeler blir registrert og lagret, bilder av fangene blir tatt, og personopplysninger skrives ned.

En av primæroppgavene til Militærpolitiet i krig er å håndtere krigsfanger. Dette er en krevende oppgave som stiller høye juridiske og folkerettslige krav til soldatene. Men hvorfor er dette så viktig?

Ressurskrevende

Håvard Lamark er troppssjef i Militærpolitikompaniet i Brigade Nord. Han er glad for at de får muligheten til å trene på kompleksiteten ved å håndtere krigsfanger.

Å håndtere krigsfanger er svært ressurskrevende. Derfor mener Lamark det er viktig å trene, slik at hele Forsvaret ser hva det faktisk innebærer.

– Det er mye logistikk involvert. Fangene skal transporteres og innlosjeres. De skal visiteres, de skal ha mat, drikke, medisinsk behandling og en rekke andre ting som kommer tydelig frem i krigens folkerett. I en reell situasjon binder det opp mye ressurser som vanligvis kunne blitt brukt til å støtte våre egne soldater, forklarer Lamark.
 

Taktiske fordeler

Oberst Anders Voll er nestkommanderende i Brigade Nord. I nærheten av brigadens fremskutte hovedkvarter har Voll fått med seg at Militærpolitiet har hentet krigsfangene som en av brigadens avdelinger fanget tidligere på dagen.

Han er glad for at Militærpolitiet får trene på dette. Ikke bare på grunn av hvor ressurskrevende det er, men også de taktiske fordelene ved å behandle fangene riktig.

– Ved å gjøre dette på en riktig og korrekt måte, gir det oss også en rekke fordeler i et krigsscenario. Ved at Militærpolitiet kommer kjapt frem og henter krigsfanger, frigjør det kampstyrker til å fortsette striden andre steder. Vi kan også innhente informasjon og etterretning som krigsfangene har på seg, eller som de kan fortelle oss i avhør. Det kan gi viktig informasjon som kan hjelpe oss videre i striden, forklarer Voll. 

Lettere å overgi seg

En annen taktisk fordel Voll trekker frem, er at det kan ha en stor innvirkning på kampmoralen til fienden dersom de vet at vi vil behandle dem riktig.

– En sliten soldat med lav kampmoral vil vurdere hvilke alternativer man har for å komme seg ut av den situasjonen man står i. Dersom du vet at fienden vil behandle deg med respekt, gi deg mat, førstehjelp og sørge for at alle rettighetene dine blir ivaretatt, kan det være nok for enkelte å overgi seg, forklarer Voll.

Tilbake i garasjen og den midlertidige fangeleiren er registreringen av krigsfangene ferdig. Nå driftes det mer som et fengsel. Noen av fangene blir eskortert til toalett, mens andre får behandling for skader av sanitetspersonell. Snart skal fangene videre til et større oppsamlingssted for krigsfanger enda lenger bak frontlinjen.

Håvard Lamark er fornøyd så langt. Underveis har han notert seg flere ting de må justere på og ta læring av. Han reflekterer også rundt hvorfor Norge må være gode på krigsfangebehandling.

– Norge er et foregangsland innen menneskerettigheter, og det er viktig at vi holder en høy standard på dette. Samtidig er vi også forpliktet etter krigens folkerett å behandle krigsfanger på en korrekt måte. Å få muligheten til å gjennomføre dette i en slik stor skala, gir uvurderlig treningsutbytte.