Fredag 10. juni er heraldikkens dag

Norge har et av de eldste riksvåpnene i Europa: En oppreist løve med en øks i forlabbene. 

Men hva er et riksvåpen egentlig? Hvor kommer løven inn i bildet, og hva betyr øksen? Og hva slags krone er det på toppen av skjoldet, med et eple og et kors helt øverst? 

Fra middelalderen

– Opprinnelig var det et kongevåpen tatt i bruk på ridderutrustningen allerede på 1100 tallet, forklarer Claus Andreas Østby, ansvarlig for profil og heraldikk i Forsvaret, som til daglig sitter ved Forsvarets mediesenter.

Siden Eirik Magnusson utstyrte den oppreiste løven med krone og Olav den helliges martyrøks i år 1280, har dette vært utgangspunktet for riksvåpenet slik vi kjenner det den dag i dag. Ved kongelig resolusjon 19. mars 1937 ble det en gang for alle bestemt at «Noregs riksvåpen er ei upprett gull-løve på raud grunn med gullkrone på hovudet og gullskjeft sylvøks i framlabbane».

– Det er utrolig at noe som ble skapt i den mørke middelalder, fortsatt er styrende for grafisk formspråk i moderne tid, ved at de i store trekk fortsatt er gyldige den dag i dag, sier Østby.

Vitenskap og kunstform

Heraldikk er kunnskap om et systematisk utviklet våpen- og flaggvesen, de grunnleggende regler for utforming av slike symboler, og evnen til å omsette denne kunnskap til kunstneriske og dekorative produkter. Heraldikk er en kombinasjon av eksakt vitenskap om våpenmerker, og kunsten å konstruere og forme dem. I dag går heraldikken og profilen hånd i hånd.

Og reglene for hvem og hvordan det skal brukes er strenge.

UD bestemmer

Alle utforminger av riksvåpenet til bruk for offentlige institusjoner er det Utenriksdepartementet som er satt til å godkjenne. Når riksvåpenet benyttes med tekst, enten på papir eller nettsider, må aldri teksten settes høyere enn kronen. Sammenstilt med andre våpen, som fylkeskommunale eller kommunale, skal riksvåpenet ha en tydelig forrang.

Forsvaret er som eneste myndighet gitt myndighet til å godkjenne egne våpen.

For Østby er 10. juni er merkedag.  

Kongen av England

– Den 10. juni er valgt som heraldikkdagen fordi på denne dagen i 1128, ble Geoffrey av Anjou slått til ridder av sin svigerfar, Kong Henrik I, konge av England, og fikk et blått våpenskjold dekorert med seks gull løver, forteller Østby.

Riksvåpenet identifiserer vår nasjon. For å identifisere det som Forsvarets, er det lagt til skjold og sverd.

– Kombinasjonen sverd og skjold fremstår som et visuelt uttrykk for Forsvarets grunnleggende prinsipper; angrep og forsvar. Sverdet er det offensive element, skjoldet er symbol for det defensive, beskyttende, forklarer Forsvarets heraldikkekspert.