Ingeniørsamarbeid i Blåtind
Høsten er i anmarsj i Blåtind skyte- og øvingsfelt i indre Troms. Vind og regnbyger legger dog ingen demper på arbeidet til ingeniørsoldatene som har reist den lange veien fra Ørland for å samarbeide med krigsskolekadetter og ingeniørsoldatene i Hæren.
De to siste ukene har ingeniørressurser fra Luftforsvaret, Hæren og Krigsskolen jobbet sammen med utbedring av noen av fasilitetene i Blåtind skyte- og øvingsfelt. Det at Forsvaret har ingeniørressurser i egne rekker, er et stort pluss. Disse avdelingene kan bygge og konstruere ulike installasjoner, som i dette tilfellet i skytefeltet, slik at Forsvarets avdelinger får bedre treningsmuligheter og derigjennom økt operativ evne.
Lang vei
Turen fra flystasjonen på Ørland til Akkaseter i Blåtind er på 1125 kilometer – én vei! Forrige søndag startet åtte soldater, to lagførere, en troppssersjant og troppssjefen, løytnant Tarjei Iversen Herland, den lange turen nordover med lastevogner fulle av utstyr og materiell. Mandag kveld var de fremme, hvor de etablerte teltleir og gikk til ro.
Ingeniørsoldatene bygger løpegravsystemer. Foto: Tiril Haslestad 
Troppsjef for Ingeniørtroppen Tarjei I Herland foran teltleiren. Foto: Tiril Haslestad 
Ingeniørsoldater fra Luftforsvaret og Hæren samarbeidet under øvelsen. Foto: Ole S. Haugli
Nytt oppdrag
Ingeniørtroppen til Baseforsvarsbataljonen har som hovedoppgave å reparere rullebanen på flystasjonen der de vanligvis hører til. Denne gangen fikk de prøve seg i et ukjent miljø, utveksle kompetanse og jobbe med andre arbeidsoppgaver. Ingeniørsoldatene fra Hæren er godt kjent her i skyte- og øvingsfeltet, og jobber vanligvis med mobilitet og antimobilitet. Det vil si at de sørger for at militære avdelinger kommer seg frem i terrenget ved å bygge veier, legge broer eller bruke fergeressursene sine til å frakte materiell og personell over vassdrag. I tillegg skal avdelingen kunne hindre en fiendtlig fremrykning ved å legge minefelt, etablere ulike hindringer og på den måten sørge for at en fiende må bruke både mer tid og ressurser på å komme seg fremover i et stridsfelt.
Barndomsdrømmen
De fleste soldatene til ingeniøravdelinger i Forsvaret har enten fagbrev som håndverkere eller førerkort og kompetansebevis for lastevogn, dumper, eller gravemaskin. Eivind Rønning fra Ingeniørtroppen på Ørland er hjemmehørende på Kvikne. I dag sitter han i en hjullaster og forteller om varierte dager under dette oppdraget.
- Det har vært noen dager i gravemaskin eller hjullaster, og andre dager har jeg jobbet ute i feltet med løfting av tømmerstokker, forteller Eivind. Men han innrømmer at det er artigst å kjøre de store maskinene.
- Det er barndomsdrømmen dét, presiserer han.
Teori omsatt i praksis
Kadettene fra Krigsskolen som har planlagt de ulike prosjektene, leder arbeidet som prosjektledere på stedet. Marius A. S. Eliassen forteller at samarbeidet mellom dem, ingeniørene fra Luftforsvaret og Hæren har vært veldig bra.
- De ulike avdelingene har kommet med forskjellige kapasiteter og erfaringer, som så er satt sammen til resultatene vi ser her. Et veldig fint samspill, forklarer han.
Ingeniørsoldatene støper en lasterampe i betong. Foto: Tiril Haslestad 
Kadett Marius A. S. Eliassen fra krigsskolen 
Ingeniørsoldatene støper stillinger i betong, for bruk av rekylfri kanon og lett maskingevær. Foto: Ole S. Haugli 
Hensikt
- Hensikten med øvelsen har vært å utvide og forbedre fasilitetene her i Blåtind skytefelt, i tillegg til å utvikle kadettenes evner til å planlegge og lede, samtidig som soldatene har fått utviklet sine ferdigheter i å utføre sine primær- og sekundæroppgaver, sier løytnant Tarjei Iversen Herland, som er troppssjef for Ingeniørtroppen fra Ørland og 132 luftving.
De har også fått trent på andre viktige oppgaver, som å forflytte troppen over lange avstander, og samarbeid med andre avdelinger.
– Dette har vært veldig givende for vår del. Soldatene våre har blomstret og hatt veldig godt utbytte av å samarbeide med andre, avslutter løytnant Herland.
Suksess
Hele prosjektet har hatt mange bidragsytere. Trenregimentet i Hæren, som blant annet forvalter skytefeltene, har budsjettert for prosjektet, ingeniørkadettene fra Krigsskolen planla og ledet det praktiske arbeidet på stedet og ingeniørsoldatene fra Luftforsvaret og Hæren utførte jobben
Det har blitt bygd løpegravsystemer, dekningsrom, stillinger for bruk av rekylfri kanon (RFK) og lett maskingevær (LMG). En lasterampe for bruk til rullende og beltegående last er også støpt i betong med støtte fra sivilt firma, Magnar Solvang, med transport og betongpumping.
Det ble dessuten sprengt ut steinmasser i øvingsfeltet som så ble knust til mindre størrelse ved hjelp av et nytt knuseverk. Disse massene ble så transportert med lastevogner fra Ingeniørtroppen i Baseforsvarsbataljonen (BFBN) på Ørland og noen fra Ingeniørbataljonen tilhørende Brigade Nord. Disse lassene med knust stein ble kjørt til et område hvor man etablerer veiakser ned til et elveleie, hvor området skal brukes til trening med Leguan-bro. Dette vil gjøre det lettere for kryssing av elva med Hærens tyngste stridskjøretøy, som strids- og stormpanservogner.
Når alle aktørene jobber mot et felles mål, og samtidig når sine egne øvingsmål, blir et slikt prosjekt suksess.