Dette er Forsvarets høringsinnspill om tidligpensjon
Forsvaret har gitt sitt innspill til Arbeids- og inkluderingsdepartementets høring om forslag til nye pensjonsregler for ansatte med særaldersgrense. Her kan du lese innspillet.
Arbeidet med å få på plass nye pensjonsregler for ansatte med særaldersgrense har pågått en stund. Prosessen ledes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og skjer i tett samarbeid med de berørte yrkesorganisasjonene. Som kjent ble fristen for å ferdigstille særregler for militært personell med plikt til å fratre utsatt til 15. januar 2025.
Til tross for at regler for militært personell ikke er avklart, har Forsvaret valgt å svare på høringen likevel. Dette for å sikre oss at våre synspunkter kommer med i det som anses som hovedprosessen.
– Den foreslåtte tidligpensjonsordningen med det avtalte særalderstillegget anser vi i stort å være en god pensjonsordning, men det er flere forhold vi ser på som krevende for Forsvaret. Vi er særlig bekymret for vår evne til å rekruttere og beholde personell med de kravene som stilles til tid i stilling med særaldersgrense og regler om avkortning, sier Cecilie Heuch, HR-direktør i Forsvaret.
Den nye langtidsplanen for forsvarssektoren legger opp til 4600 flere ansatte i Forsvaret i årene fremover, og derfor må den nye ordningen ta hensyn til Forsvarets behov, påpeker HR-direktøren.
– I en periode hvor Forsvaret skal vokse, vil det være avgjørende at Forsvaret har en pensjonsordning som er god, og som ivaretar Forsvarets særegenheter. Vi ser derfor frem til å få avklart hvordan pensjonsordningen blir for militært ansatte, sier hun.
Utdrag fra Forsvarets høringsinnpill
-
Forsvaret ser de samfunnsendringene som gjør det nødvendig å justere dagens særaldersgrenser og pensjonsordninger, og ønsker å bidra til en bærekraftig offentlig tjenestepensjonsordning. Det er samtidig avgjørende at den nye ordningen ivaretar Forsvarets behov og sikrer at vi kan løse vårt samfunnsoppdrag.
Pensjonsreglene for militært tilsatte er en vesentlig del av vår attraktivitet på arbeidsmarkedet. At vi har en pensjonsordning som tar hensyn til virksomheten særegenheter og som oppleves som konkurransedyktig er av stor betydning for Forsvarets mulighet til å nå gitte målsetninger i langtidsplanen.
En gradvis økning av særaldersgrensen i takt med økende levealder anses rimelig, da vi må forutsette at også våre ansatte er i stand til å jobbe lenger. Justerte særaldersgrenser, samt utfasing av 85-årsregelen vil også kunne være positivt for Forsvarets kompetansesituasjon. Det vil tilgjengeliggjøre personell for videre tjeneste i en tid hvor Forsvaret har stort behov for erfarent personell for å fylle strukturen.
-
Den foreslåtte regelen for avkortning av inntekt over 1 G har vekket stor reaksjon blant Forsvarets militært ansatte. Opprettholdes inntektsgrensen på 1 G også for personell med plikt til å fratre, vil det kunne bli svært krevende for Forsvaret å beholde dagens ansatte, også i aldersgruppen 35-45, og også å rekruttere nytt personell. Dette er, etter Forsvarets forståelse, et av temaene som behandles særskilt nettopp for gruppene med pliktig avgang. Forsvaret vil derfor understreke betydningen av dette punktet i det pågående arbeidet.
-
Forsvaret er bekymret for hvilken virkning kvalifikasjonsreglen vil ha, særlig på muligheten for å rekruttere personell fra andre sektorer. Det er særlig kravet til at 10 av de siste 15 år må være i stilling med særaldersgrense som anses utfordrende. Dette er en betydelig innstramming av dagens krav til tre år sammenhengende ved pensjonering. Det er nærliggende å tro at rekruttering og re-rekruttering av erfarent personell (50+) til stillinger med særaldersgrense vil bli vanskelig, ikke minst når kvalifikasjonsreglene kombineres med plikt til å fratre på særaldersgrensen. Slik regelverket er skissert innebærer det at personell med plikt til å fratre som ikke tilfredsstiller kvalifikasjonsreglene ved nådd særaldersgrense må finne annen jobb frem til mulig uttak av AFP eller alderspensjon. En slik situasjon vil være svært vanskelig både for den ansatte men og for Forsvaret som arbeidsgiver, og det bør derfor vurderes hvorvidt regelen bør opprettholdes som skissert.
-
Det er et gjennomgående inntrykk at innføringstidspunkt og overgangsordningene for de ulike endringene er svært kort. Ansatte peker på at de opplever dette som et kontraktsbrudd fra arbeidsgiver, gitt at de har signert en arbeidsavtale med helt andre forutsetninger.
For den enkelte arbeidstaker vil det ikke være mulig å forutsi hvordan endringene får utslag for egen pensjon før reglene er vedtatt og kommunisert offisielt fra SPK. Utfasing av 85-årsregelen, som for 1973-kullet innføres under fem år før første mulighet for fratreden på dagens regelverk, er ett eksempel på hvor kort varsling de ansatte har fått. Et annet er det som oppleves som fundamentale endringer (eksempelvis avkortningsreglene) som innføres for 1970-kullet mindre enn tre år før første mulighet for pensjonering etter dagens regelverk. De korte overgangsordningene har satt de eldste arbeidstakerne i en krevende og uforutsigbar situasjon med få muligheter til å justere seg økonomisk. Siden regelendringene ikke er vedtatt i Stortinget klarer heller ikke SPK å gi støtte til beregning av den enkeltes pensjon. Forsvaret ønsker derfor at det vurderes lengre overgangsordninger og at virkningstidspunktet for endringene sikrer personellet en forsvarlig planleggingshorisont – igjen særlig for dem med plikt til å fratre.
Den korte varslingstiden har skapt stor uro hos Forsvarets ansatte, og påvirker vår evne til å rekruttere og beholde personell negativt. Dette er uheldig i en tid hvor Forsvaret skal øke, og veksten også avhenger av vår evne til å re-rekruttere personell med tidligere militær erfaring.
-
Det er kun militært personell som fremdeles har plikt til å fratre ved særaldersgrense i dag. Personellet er således i en særstilling, da de ikke kan velge å jobbe videre ved nådd særaldersgrense.
Å fjerne plikten til å fratre kan løse flere utfordringer ved foreslått tidligpensjonsordning, men vil gi andre utfordringer for Forsvaret. Konsekvensene av å fjerne plikten til å fratre må derfor utredes grundig før beslutning fattes, slik vi opplever at den siste enigheten mellom AID og hovedsammenslutningene legger opp til. Forsvaret viser i denne sammenheng til høringssvarene gitt i 2020 og 2021, da temaet sist ble tatt opp. Som del av dette utredningsarbeidet anbefaler Forsvaret å se på det nederlandske systemet, hvor militært tilsatte følger sivil pensjonsalder minus fem år. Forsvaret opprettholder anbefalingen om at sektoren gis anledning til å bidra i vurderingen av alternative løsninger, som å heve særaldersgrensen eller se på differensierte modeller som tar høyde for Forsvarets behov for å opprettholde operativ evne.
