Jakter ubåter i Indo-Stillehavet for forsvaret av Norge
Hvordan styrker ubåtjakt i Indo-Stillehavet vår sikkerhet hjemme i Norge?
Å operere i en hangarskipsstyrke er blitt en vanesak for besetningene på KNM Roald Amundsen. De norske fregattene sine ubåtkapasiteter er ettertraktet av våre allierte. Det er derfor lite som virker nytt for matrosene i undervanns-detaljen i det de møter opp under helikopterdekket for å sette ut sonaren.
Denne aktive sonaren brukes flittig for å opprettholde kontroll i vannvolumet rundt styrken, og oppdage eventuelle ubåter som sniker seg rundt i operasjonsområdet.
Det som er den mest merkverdige forskjellen denne gang er varmen. KNM Roald Amundsen befinner seg på dette tidspunktet i Indo-Stillehavet. Hadde man sett ut akkurat denne dagen, kunne man lett trodd at man var utenfor norskekysten. Det er grått, overskyet og det regner. Men temperaturen måler opp mot trettifem grader.
Når undervanns-detaljen stiller opp for å sette ut den aktive sonaren, føles rommet mer som en varm flytende sauna, enn et kjølig dekk i Norskehavet.
Aktiv og passiv overvåkning
Ubåtjakt, eller «Anti-submarine Warfare» (ASW) er kompleks. Den sonaren besetningen nå har satt ut, kan operere både aktivt og passivt. Når passiv sonar nyttes, sitter operatørene og lytter etter støy i vannvolumet. Da er det for eksempel støy fra ubåtmaskineri som man gjerne lytter til.
Aktiv sonar derimot sender ut en høyfrekvent lyd som sprer seg i en stor sirkel. All lyd som treffer undervannsobjekter, gir et ekko tilbake som undervannsoperatørene samler inn og overvåker fra operasjonsrommet. Her overvåker de områder rundt hangarskipsstyrken, og koordinerer med resten av styrken hvor det er trygt å seile. Men det kreves teknisk kunnskap, og tålmodighet.
– Se for deg at du går rundt i et mørkt rom med en pistol og en lommelykt du ikke kan slå av. Motstanderen din har en kniv, men ingen lykt og kan bevege seg fritt i rommet. Du kan se noen områder av rommet, men på grunn av lykten er du alltid i syne for din motstander, beskriver en undervannsoperatør.
Dette har fregattskvadronen jobbet hyppig og effektivt med i lang tid. Men nå gjør de det på andre siden av verden, der klima er varmere, ubåtene man prøver å oppdage er ulike og man må forholde seg til flere allierte fartøy med ulike oppgaver og roller.
– Vi reiser gjennom flere forskjellige hav som vi aldri har vært i før, og det gjør at vi må gjøre flere målinger av havet for å vite hvordan det påvirker sonaren vår. Vi måler saltinnhold, trykk og temperatur, og bruker dette til å forutse dekningsområdet til sonaren. Dette er naturligvis annerledes her enn hjemme i Norskehavet, forteller undervannsoperatøren.
Nansen-klassen er ettertraktet av den britiske marinen. Dens ubåtkapabiliteter jobber godt med helikopterenhetene til hangarskipet HMS Prince of Wales, som gjør at hele styrken er godt dekket.
Nå som regjeringen har bestemt at vi skal bygge fregatter av typen T-26, ser dette lovende ut for undervannsdetaljen. Og det at de nå opererer tett sammen med britene på andre siden av verden styrker det kommende samarbeidet de kommer til å ha i jakten på ubåter i fremtiden.
– Med T-26 kommer ting til å bli både enklere for oss, og mer effektivt samtidig. Vi kommer til å ha mer av det vi allerede har, og i forlengelse av det kommer vi til å ha et større arbeidsområde både om bord men også i form av den rekkevidden sonaren gir oss. Det at vi opererer med britene nå fører også til at fremtidig operasjonell effektivitet vil øke, avslutter undervannsoperatøren.
Sømløst samarbeid
Under operasjonen har også britene satt pris på samarbeidet og «dekningen» de har fått fra KNM Roald Amundsen. Den norske fregatten er den eneste som deltar på Operation Highmast 25 hele veien. Fra Storbritannia, til Japan og tilbake. Det kreves samarbeid og profesjonalitet på tvers av allierte.
– Å jobbe med Norge som en del av UK Carrier Strike Group har fungert sømløst. Profesjonaliteten, ferdighetene og deres evne til kollektivt forsvar, gjør de til en integrert del av teamet. Integrasjonen av våre norske partnere styrker hangarskipsgruppen operasjonelt og demonstrerer vår kollektive vilje til å opprettholde sikkerhet, stabilitet og det regelbaserte internasjonale systemet, sier Kommandør James Blackmore, Styrkesjef UK Carrier Strike Group.
Skipssjefen på KNM Roald Amundsen, kommandørkaptein Stian Schnelle ser også frem til de nye fregattene, og mener samtidig at operasjonene de gjennomfører nå, vil komme godt med når de bytter skrog.
– Fregattkjøpet vil bidra til å styrke vår evne til beskyttelse av felles interesser og verdier. Uansett om vi driver med ubåtjakt her for å beskytte en hangarskipssgruppe, eller gjør det samme i Nordatlanteren for å beskytte kritisk infrastruktur, er oppgaven like viktig og
erfaringene like verdifull, forteller skipssjefen.
De siste årene har det vært flere angrep på kritisk undervanns infrastruktur i Europa. Med den dyrebare erfaringen undervannsoperatørene tar med seg fra Operation Highmast, og de nye fregattene som leveres sammen med Storbritannia, er forutsetningene for å kunne overvåke og bygge bilde i undervannsdomenet bedre for både Norge og allierte.