Kadetter fra FHS Krigsskolen, FHS Sjøkrigsskolen og FHS Luftkrigsskolen står æresvakt ved H.M. Kong Harald V sin båre.

Derfor står kadettene vakt ved Kongens båre

Har du lurt på hvorfor det er kadetter fra krigsskolene som står honnørvakt ved Kong Harald Vs båre? Hærens historiker har svaret.

Førti unge kadetter fra landets krigsskoler tok mandag 31. august fatt på et viktig og annerledes oppdrag. 

De står æresvakt ved Kong Haralds båre i Slottskapellet, døgnet rundt til gravferdsdagen 9. september. Fire kadetter, to på hver side av båren. Med ansiktet rettet mot inngangen til kapellet. 

Representerer hele Forsvaret

Æresvaktene står der for å vise vår avdøde konge en siste honnør. Og de viser også at dette oppdraget er et felles ansvar for hele Forsvaret.

De 40 unge kadettene som er plukket ut til dette oppdraget, kommer fra landets tre krigsskoler under Forsvarets høgskole (FHS): FHS Krigsskolen i Oslo, FHS Sjøkrigsskolen i Bergen og FHS Luftkrigsskolen i Trondheim.

Kadetter fra Krigsskolen, Sjøkrigsskolen og Luftkrigsskolen øver på æresvakt for Kong Harald Vs båre tidligere denne uken. Foto: Vanessa Andrea Vågstøl Hilland

Mange ville kanskje tro at det er Hans Majestet Kongens Garde som skulle stå æresvakt ved båren. Men det er ingen tilfeldighet at det er kadetter fra Forsvarets offisersutdanninger som har dette oppdraget.

– Det er først og fremst et æresoppdrag som det er verdifullt å gi til kadettene, sier oberstløytnant Knut Werner-Hagen, historiker i Hæren.

«Garden løser det daglige vaktholdet ved Slottet, men Krigsskolen har en fremtredende plass i større seremonier»

Knut Werner-Hagen, historiker i Hæren

Med det sikter Werner-Hagen til at kadettene er Forsvarets kommende ledere:

– Det er en stor opplevelse å få stå æresvakt ved Kongens båre. Og det er en opplevelse som vil følge dem livet ut, sier Werner-Hagen.

Det handler også om den særskilte historiske tilknytningen som Krigsskolen har hatt til kongemakten.

portrett av militærhistoriker og oberstløytnant Knut Werner-Hagen
Militærhistoriker og oberstløytnant Knut Werner-Hagen jobber til vanlig med å forberede Hærens 400-års jubileum i 2028. Foto: Privat

En tradisjon med historiske røtter

Krigsskolen i Norge ble etablert i 1750. Altså mange tiår før unionen med svenskene i 1814. De første årene holdt skolen til i Tollbugata 10, sentralt i Oslo. 

Garden ble opprettet ved slottet i Stockholm i 1856. De var kongens norske livgarde, altså en vaktstyrke som beskyttet kongens liv, og utgjorde også et bindeledd mellom kongemakten i Sverige og de norske myndighetene i Christiania. 

Da Norge etter unionsoppløsningen i 1905 fikk sin egen konge, ble det viktig å tydeliggjøre Forsvarets bånd til den nye norske kongen, Kong Haakon VII. Krigsskolen fikk da rollen som seniorlivavdeling, mens Garden ble juniorlivavdeling.  I dette ligger det en forståelse av Forsvarets klassiske hierarki.

– Kadetter er kommende offiserer og har dermed en høyere rang enn menige gardister. Garden løser det daglige vaktholdet ved Slottet, men Krigsskolen har en fremtredende plass i større seremonier ved Slottet, sier Werner-Hagen.

Dette gjelder også hver høst når Hans Majestet Kongen formelt åpner Stortinget etter sommeren. 

Ikke bare en oppgave for Krigsskolen

At Forsvaret deltar når en konge ligger på «lit de parade», er en del av en lang tradisjon. Slottskapellet har tidligere vært stedet der Dronning Maud (1938), Kronprinsesse Märtha (1954), Kong Haakon VII (1957), og Kong Olav V (1991) lå på båre, mens folk kom for å ta farvel.

Selv om Krigsskolen har en særskilt historisk tilknytning til Kongen, er dagens bårevakt ikke et oppdrag som bare følger av denne statusen. At kadetter fra alle tre krigsskolene deltar, understreker Forsvarets felles rolle i markeringen av Kong Haralds bortgang.

– Og sånn var det jo også i 1991 da Kong Olav V døde, og ved Haakon VIIs død i 1957, sier Werner-Hagen.

Forsvarets rolle fram mot gravferden

Forsvaret har en sentral rolle i dagene fram mot gravferden. I tillegg til honnørvakten ved båren bidrar Forsvaret blant annet med saluttering, støtte til Slottet og vakthold. På gravferdsdagen vil avdelinger fra hele Forsvaret være representert.

For kadettene er oppdraget en konkret måte å vise respekt for den avdøde Kongen.

– Det er ikke vaktfunksjonen i seg selv som er det viktigste. Men å vise Kongen en siste ære, sier Werner-Hagen.

Slik er vaktordningen

  • Det er 40 kadetter som bytter på å stå vakt ved Kong Harald Vs båre.
  • Kadettene deles inn i vaktlag, hvor hver vakt varer 30 minutter før vaktskifte. Vakten varer totalt i åtte timer.
  • Båren til Kong Harald står rett nedenfor alteret i Slottskapellet. Den er drapert i det røde kongeflagget. På båren hviler kongekronen og rikssverdet.
  • Kadettene kommer fra de tre krigsskolene under Forsvarets høgskole (FHS): FHS Krigsskolen i Oslo, FHS Sjøkrigsskolen i Bergen og FHS Luftkrigsskolen i Trondheim.
  • Politiet har hovedansvar for sikkerheten i forbindelse med seremonier i tilknytning til sørgeperioden og gravferd. Men det er Forsvarets kadetter som står aller tettest på båren i sørgeperioden.