Nasjonal Veterankonferanse 2025: Veteranivaretakelse er samfunnets ansvar
Norge har per nå over 60 000 veteraner. Flere av dem var denne uka samlet på Plaza hotell i Oslo i anledning nasjonal veterankonferanse. sammen med representanter fra støtteapparatet rundt veteranen, fra både sivil og militær sektor.
Denne uka har Nasjonal Veterankonferanse samlet både statsforvaltere, statssekretærer, psykologer, leger, pedagoger og saksbehandler i kommune, fylke og stat, for å ta for seg veteranrollen i et historisk perspektiv, og pløye i hva som ligger i samfunnets ansvar i forhold til å anerkjenne og ivareta både veteraner og deres familier.
Gjennom to dager på et hotell i Oslo sentrum har mer enn 30 foredragsholdere bidratt til å gi de 300 konferansedeltakerne nødvendig og relevant kompetanse på veteranfeltet, enten de jobber i skoleverket, på NAV, sykehus, i psykiatrien eller i veteranenes egne organisasjoner.
Få folk og ressurser til å møtes
Det er tiende gang den nasjonale veterankonferansen arrangeres. På disse årene har konferansen endret seg. I starten handlet det i stor grad om å samle veteraner. Nå tenker Forsvaret litt bredere:
– Nå samler vi både veteraner, og også alle de som bidrar til at vi sammen, i hele Norge, har en bedre ivaretakelse av veteranene våre. Så det at vi har ordførere og statsforvaltere til stede her, samt forskjellige departement som er ansvarlige for forskjellige deler av oppfølginga, det er bra. Det handler om å få folk og ressurser til å møtes, sier forsvarssjef, Eirik Kristoffersen. Han var tilstede for å åpne konferansen.
Nye veteraner produseres hver dag
Norge har 60 168 nålevende veteraner. Hver dag produseres det nye. For Forsvaret har til enhver tid personell i tjeneste ute i verden. Veteranbegrepet har også blitt utvidet. I 2023 besluttet forsvarssjef Eirik Kristoffersen at betegnelsen ‘veteran’ skal omfatte alle som har tjenestegjort i Forsvaret, uavhengig av om det er i en internasjonal operasjon. Dermed inkluderes for eksempel de som passer grensene våre i ubåt langt til havs, grensevakter i nord eller kongevakter i sør. Det inkluderer også dem som tjenestegjør i Operasjon Interflex, med opptrening av ukrainere. Bare i fjor var 1200 norske instruktører involvert i dette viktige oppdraget.
– I forhold til veteranarbeid skal vi følge det følge de samme prinsippene som resten av Forsvaret. Vi skal være likest mulig organisert i fred, som i krise, som i krig. Vi har ikke så veldig stort antall veteraner sammenligna med det vi ser i Ukraina. Men i verste fall må også kommunene være forberedt på å ta imot veteraner i en krigssituasjon. Da er det lurt å starte på en god måte med de veteranene vi har nå. Og være forberedt på også å håndtere et mye større antall veteraner, sier Kristoffersen.
Nå strammer det seg til rundt oss igjen
Det var ikke bare forsvarssjefen som åpnet konferansen. Også ordfører i Oslo, Norges største veteranby, Anne Lindboe, holdt en åpningstale og slo fast følgende:
– Dere veteraner har betalt en høy pris for å ta vare på oss - det er samfunnets oppgave å ta vare på dere.
Lindboe ga mikronfonen videre til forsvarsminister Bjørn Arild Gram som pekte på at den norske veteranpolitikken har hatt en tydelig positiv utvikling de siste årene:
– Vi har bygget opp kunnskap og kompetanse om hvordan vi kan hjelpe veteraner som sliter med traumer og skader. Han sa også at «vi skal fortsette å utvikle denne kompetansen», og trakk fram tiltaksplan for veteraner fra 2024 som viktig i denne sammenhengen.
Så minnet han oss på alvoret i tiden vi lever i, med Gunnar Sønstebys ord fra filmen NR24: «Vi levde i et demokrati. Men – så merket vi at det strammet seg til rundt oss.»
– Nå strammer det seg til rundt oss igjen.
Artikkelen fortsetter under enqueten.
Møt fem på konferansen
-
Gjermund Eide holdt innlegg på Nasjonal veterankonferanse 2025. Foto: Hege Svanes, Forsvaret. Navn: Gjermund Eide
Stilling: Tidligere militær rådgiver for daværende generalsekretær i NATO, Jens StoltenbergHvorfor deltar du på veterankonferansen?
Fordi jeg syns veteransaken er veldig viktig, og det er en sak jeg brenner for. Siden jeg nå på en måte ikke jobber i Forsvaret lenger, så syns jeg det er veldig hyggelig å komme tilbake hit og møte mine gamle kollegaer, og dem som jobber for veteransaken. Jeg syns det er et veldig viktig arbeid. Dess flere veteraner vi får, dess mer viktig blir det. Samtidig ble jeg invitert hit for å holde et innlegg.
Hva betyr sånne konferanser som dette?
Jeg tror jo ikke at denne konferansen løser problemer her og nå, men den bidrar til et fellesskap for alle dem som jobber med veteransaken. Og det bidrar til at man kan utveksle ideer på tvers av kommunegrenser, fra ulike departementer, og innad i Forsvaret, sånn at vi felles kan jobbe med veteransaken.
Jeg tror du vil ta med deg herfra etter disse to dagene?
Jeg tar med meg at veteran-arbeidet er et helt annet sted nå enn for 10-15 år siden. Vi har virkelig kommet langt. Forsvarssjefen fortalte at han kom hjem fra Libanon på 90-tallet, uten å få oppfølging. Vi har virkelig kommet langt siden den gangen, og vi har veldig mye å være stolte over. Og så er det et treffsted for folk i uniform og uten, som sammen kan dra veteransaken videre.
Myndighetene har ansvar for å legge til rette. Forsvaret har ansvar for å ta vare på de man sender ut når de er ute, og når de kommer hjem. Kommunene har sitt ansvar, og veteranorganisasjonen har sitt ansvar. Og vi alle har et medansvar for å passe på veteranene, som medmennesker.
Hvordan skal vi møte veteraner på en bra måte?
Gi dem en klapp på skulderen og høre om alt går bra. For noen kommer jo hjem styrket. De aller fleste gjør faktisk det. Men noen kommer hjem og har det litt vondt, og da er det også viktig at de ser dem og tar vare på dem. Og så er det sånn, hvis du har vært sjef i Afghanistan, eller sjef for noen operasjon ute, så er man alltid sjef. Jeg føler at jeg fortsatt har et ansvar for de jeg hadde med meg i Afghanistan i den perioden. Engang sjef, alltid sjef.
-
Heidi Steen, psykologspesialist og deltaker på Nasjonal veterankonferanse 2025. Foto: Martha Baldishol, Forsvaret. Navn: Heidi Steen
Stilling: psykologspesialist på regional enhet for traumebehandling, Nidaros Distriktspsykiatriske senter i Trondheim (DPS)
Hvorfor deltar du på veterankonferansen?
Jeg sitter i et nettverk for innsatspersonell, for både forsvar og politi. Det er en ressursgruppe sammensatt med personell fra mange forskjellige områder som jobber for veteranenes situasjon, og drives av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i Midt-Norge. Jeg sitter der i kraft av å ha kompetanse på traumebehandling og PTSD. Og så synes jeg det er interessant å prøve å lære mest mulig. Både om Forsvaret og veteranene og erfaringa de har med seg. Så jeg er her for å få et bedre innblikk
Hva betyr det for deg å jobbe med veteraner?
Det som opptar meg mest der, egentlig, er at jeg ikke jobber med veteraner. For de kommer ikke til oss. Så jeg vet at det er mange som ville hatt god bruk for behandlinga vår, og at det er en del som sliter. Det er mange hundre som sliter med å oppsøke hjelo hviser nasjonale undersøkelser. Det hjelper hjelp i forhold til psykisk helse og rusproblemer. Vi vet at terskelen for å bruke det offentlige helsevesenet etter at de er ute av Forsvaret sine systemer, er veldig høy. Så en av de tingene vi har jobba med i ressursgruppa hos oss, er å se på om det er mulig å gjøre noe med det.
Hva håper du å ta med deg herfra i arbeidet som du gjør med veteraner og behandling?
Jeg håper å få enda mer kunnskap og informasjon om hva som finnes av muligheter og hva som gjøres på feltet. Det legges jo frem stortingsmeldinger og tiltaksplaner. Så handler det om å snakke med folk og knytte kontakter, og se hva andre gjør.
-
Geir Aker holdt innlegg på Nasjonal veterankonferanse 2025. Foto: Martha Baldishol, Forsvaret Navn: Geir Aker
Stilling: Områdesjef for soldatene i Horten HV-område.Hvorfor er du på denne konferansen i dag?
I dag er jeg på veterankonferansen for å si litt om anerkjennelse. Vi områdssjefer har jo ofte den rollen der. Vi leverer ut medaljer iblant. Og så er det sånn at vi får gleden av å takke alle som er ferdig med sin tjeneste. Det er viktig dette med å gi anerkjennelse, fordi vi inviterer jo folk til å ofre ganske mye av seg sjøl. Det aller minste vi kan gjøre er å si en hjertelig tusen takk og en anerkjennelse for jobben som er gjort.
Hva betyr sånne konferanser som dette?
Jeg håper at mange av de sivile aktørene blir litt klar over hvordan de kan jobbe. Det at de kan gå fram for å få gjennomført sitt etter hvert pålagte arbeid. Det å knytte kontakt her, det å finne ut hva slags stilling og funksjon folk har, sånn at det blir lettere å få fram anerkjennelse til veteranen.
Hvordan tenker du at en god måte er å møte en veteran på?
Først og fremst så er vi jo mennesker, og det å bli møtt som menneske er grunnleggende godt.
Hva tror du du kommer til å ta med deg fra disse to dagene på veterankonferansen?
Jeg tror nok jeg tar med meg den betydelige stadfestinga av et engasjement for å anerkjenne veteraner. Vi har kommet veldig, veldig langt nå. Det var ikke alltid så bra som det er nå, og det er veldig fint å se at engasjementet er så stort for å ivareta folk, som har gitt så mye av seg og sitt.
Hva tror du vi kan bli enda bedre på?
Vi kan alltid bli bedre. Og vi kan nok bli litt bedre ved å korte ned tiden mellom tjenesten og anerkjennelsen. Der har vi nok noe å hente fortsatt. Men det krever at vi har gode systemer på nåværende og fremtidige veteraner. Det er en del av tjenesten å runde av på en skikkelig måte.
Så sa du noe veldig fint på scenen selv, dette med å gi tid. Hva legger du i det?
Det å gi et menneske tid, det er jo kanskje noe av det mest givende som fins. Det å sette av tid til å være til stede, lytte, stille spørsmål ... Ha samtaler med andre og vise dem at du har en interesse og forståelse for den andre sin opplevelse.
-
Helene Ranheim Skree er deltaker på Nasjonal veterankonferanse 2025. Foto: Martha Baldishol, Forsvaret. Navn: Helene Ranheim Skree
Stilling: Kameratstøtteleder i Norges Veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO), avdeling Haugaland. Nestleder i arbeidsutvalget for veteranssaker i Rogaland.Hvorfor er du her på konferansen?
Det er i forbindelse med veteranplanarbeidet og arbeidsutvalget jeg sitter i, at jeg håper å få et nettverk og vite hva som rører seg andre steder. Sånn at man da kan være en ressurs for kommunene. Og vi har også Sunnhordaland som kommer med veteranplan snart, og da kan vi på Haugalandet være en ressurs for dem.
Jeg har vært i utenlandstjeneste selv, Bosnia i 95-96. Gikk Hærens yrkesskole for våpenteknisk befal. Så jeg er elektronikkoptiker. Og har kjørt fjernstyrt undervannsfartøy i 30 år i Nordsjøen, men så måtte jeg omskoleres for kneet funker ikke lenger.
Men jeg har opp igjennom egentlig alltid vært kameratstøtte, for folk har kommet inn på verkstedet mitt og prata Og så fant jeg ut at jeg trengte litt mer kompetanse så jeg utdanna meg innen kameratstøtte. Og så er jeg en sånn frivillig person. Så vi har fått i gang noe bra på Haugalandet.
Hva tenker du er en god måte å møte veteraner på?
Ja, alle veteraner er like forskjellige som alle andre du møter. Men det er kanskje noen som trenger litt mer tid. For de er vant med kanskje at alle dører er ikke åpne, at folk ikke er interessert i deg. At de kanskje kan få tid. Litt rom og tid, før de føler seg trygge nok. Jeg ser at jeg faktisk gjør en forskjell. Og så er det noe med det der at folk også får vite at vi veteraner også er en ressurs. At mange av oss kan mye i forskjellige ting. Jeg er veldig god til å fikse ting og reparere ting. Så vi er jo ressurser for folk rundt oss. Og vi er robuste folk. Vi er jo plukka ut, og vi tåler en trøkk. Så vi har mange gode kvaliteter.
Hva håper du å ta med deg herfra i arbeidet som du gjør med veteraner og behandling?
Rett og slett å kunne hjelpe folk hjemme med den veteranportalen for eksempel. Så kan jeg fremsnakke de forskjellige tingene og temaene. Så kan jeg være en liten guide for andre, sånn at terskelen blir lettere i veteranarbeidet. Og at kanskje folk rundt på Haugalandet veit at ... eller kanskje Helene veit det! At de som kanskje får møtt en veteran som ikke veit helt hvor de skal orientere seg, kanskje en telefon eller en tekstmelding til meg, så kan de kanskje vite hvor de skal videre.
Er det noe vi i Norge kan bli bedre på, veteranivaretakelse?
Det er vel den samhandlingen vi har snakka om idag. At det finnes så mye bra folk rundt omkring, men de veit ikke om hverandre, så de får ikke lent seg på hverandre heller. Det tror jeg den veteranportalen kan gjøre oss bedre på.
Vi på Haugalandet har laga til et sånt nettverk som vi har en gang i året. Det er statsforvalteren i Rogaland som inviterer. Der kan veteraner og veterankontakter møtes. Da er det lettere å få til et godt samarbeid, fordi du kjenner noen. Det er så mye lettere å ringe noen om du har et ansikt, enn at du går inn på kommunesida og så finner du et eller annet telefonnummer. Da mister du kanskje motet.
-
Carl Bergsvik, deltaker på Nasjonal Veterankonferanse 2025. Foto: Martha Baldishol, Forsvaret. Navn: Carl Bergsvik
Stilling: Jobber i kompetansemiljø for veteraner på NAV-huset i ElverumHvorfor deltar du på veterankonferansen?
Fordi jeg er som sitter i et kompetansemiljø, er invitert hit.
Hva betyr det for deg å jobbe med veteraner?
Det var jo litt tilfeldig. Jeg er veteran sjøl. Jeg tjenestegjorde i Libanon på begynnelsen av 80-tallet. Og har vært opptatt av dette med veteraner siden. Jeg har en sønn som er veteran, og en svigersønn som er veteran. Så ble det en ledig stilling på Elverum. Før det jobba jeg i NAV i 15 år. Begynte med rus- og psykiatriproblematikk.
Hvordan skal vi møte veteraner på en bra måte?
Han eller hun skal etter min mening behandles som et hvert annet menneske. Med respekt og anerkjennelse for det vedkommende har gjort. Kanskje spesielt i veteransaker. Veteran er ikke et homogent begrep. Det er jo individuelt hvordan hver veteran er og hvilken historie de har, og det gjør jobben litt krevende noen ganger. For det finnes ikke noe oppskrift som kan følges slavisk.
Jeg bruker egne erfaringer med elasjonsbygging, fra tidligere jobber i NAV. Og erfaring fra veilederrollen.
Hva håper du å ta med deg herfra disse to dagene her?
Det er alltid interessant å møte andre som jobber med veteraner. Vi har jo egen stand her blant annet. Jeg treffer også kjente personer jeg har jobba med i forskjellige sammenhenger i veteranarbeidet. Og det er jo alltid lærerikt og hyggelig, ikke minst.
Hva tenker du Norge kan bli bedre på i forhold til veteranivaretakelse?
Det gjelder ikke bare veteraner, tror jeg det, men det gjelder det psykiske helsevern bl.a. Som vi ser fint kunne vært mye bedre, både for veteraner og for andre. Vi kunne kanskje tenkt oss eget behandlingsopplegg for veteraner. Kanskje eget behandlingssted. Men det er jo ikke et behandlingssted, det er et rekreasjonssted. Som er veldig bra for øvrig. Det er ikke det, men en mer spissa behandling hadde nok vært én ting som kunne vært gjort bedre.
Status fra departementene
Statssekretærer fra ulike departement ga status på arbeid på veteranområdet. Blant annet var Trine Fagervik, fra barne- og familiedepartementet, tydelig på at også familier må få den støtten de trenger når soldater sendes ut, for samfunnet er avhengige av at familien er villig til å ta den ekstra byrden.
Ellen Rønning-Arnesen fra helse og omsorgsdepartementet slo fast at de hadde et spesielt ansvar for å sikre at helseoppfølging til veteraner er like god og like tilgjengelig i hele landet.
John-Erik Vika fra Justis- og beredskapsdepartementet fram at det skal tas tak i politiveteranene, slik at de også skal få like god oppfølging som veteranene fra Forsvaret.
“Krig er ikke helsefremmende”
Etter at statssekretærene hadde avgitt status, gikk ordet videre til Forsvarets veteraninspektør, oberst Morten Henriksen, som snakket om hvor viktig det militær-sivile samarbeidet er på veteranområdet.
– Mange av veteranene våre jobber ikke i Forsvaret lenger. Men alle bor i en kommune. Derfor må vi sammen som samfunn evne å ta vare på veteranene våre.
Han trakk fram tidligere sjef for Forsvarets sanitet, lege og offiser Jon Gerhard Reichelt sitt sitat “Det er generelt sett ikke helsefremmende å delta i krig” til god humring i salen, før han snakket om tiltaksplanen for veteraner som kom i fjor.
Her finner du regjeringens tiltaksplan for veteraner
Et av tiltakene i planen er å opprette veteranportalen.no, en kompetansebase og et nyttig verktøy for dem som jobber med å ta vare på veteraner. Den lanseres trolig i løpet av året.
Det koster å ha og ta ansvar
Så var det tid for alvor da den nylig pensjonerte brigaderen, Gjermund Eide, tok ordet for å snakke om ansvar. Det vet han trolig ett og annet om ettersom han i ti år var militær rådgiver for Jens Stoltenberg i NATO.
Han tok oss med tilbake til Afghanistan sommeren 2010. For fire unge norske soldater som døde da bilen deres traff en veibombe. Eide var kontingentsjef for de norske soldatene i Afghanistan på det tidspunktet. Mens tonene til “Brother in arms” klang svakt ut fra høyttalerne i konferansesalen fortalte han at akkurat samme melodi hadde tonesatt en minneseremoni for de fire i den norske leiren, med daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre til stede.
– At han var der og delte sorgen med oss betydde masse.
Etter Eides innlegg var det mange blanke øyne som gikk ut til pause. Med ordene at det koster å ha ansvar og koster å ta ansvar, sterkt i minnet.
Svenske Försvarsmakten til sted for å lære og bli inspirert
Et av konferansens mål er å få ulike krefter til å jobbe sammen. Praten i pausen kan tyde på at mange fant hverandre. Svenske Försvarsmakten var også representert på konferansen, ved Fredrik Svärd, som er sjefssersjant på Fórsvarsmaktens Veteran Centrum og sjef for det svenske Veteran Centrum, Joakim Kolquist.
De fant både likheter og noe å strekke seg etter:
– Vårt arbeid minner ganske mye om hvordan dere jobber i Norge. Vi har naturligvis egne nasjonale regler og et annet helse og omsorgsopplegg. Og vi har ikke et veteransenter som dere har i Norge. Vi jobber desentralisert ute, der regimentene selv har et stort ansvar for egne veteraner, samt våre frivillige organisasjoner sier Fredrik Svärd.
– Vi har lært mye om det arbeidet som dere gjør idag. Og vi ser også at vårt eget har vokst fram litt i samme takt som deres, med en økende bevissthet fra begynnelsen av 90-tallet og fram til et system som vi er ganske fornøyde med i dag, sier Kolquist. Og forteller at Sverige har 52 925 nålevende veteraner.
– Og vi ligger i startgropen og skal i løpet av 2025 omdefinere veteranbegrepet. Noe som er aktuelt å gjøre nå som vi er del av NATO-alliansen og fremfor alt med Ukraina-støtten vi gir. I fjor fikk vi dessuten en ny politisk strategi for Sveriges veteraner, sier Svärd.
De henter med seg hjem måten Norge involverer både Forsvarsdepartementet, kommuner og fylker:
–Og det syns jeg er en lærdom for oss med tanke på å videreutvikle veteranarbeidet. Veteranene våre har gjort en innsats for Sverige, så å snakke med dem og spørre dem oppriktig hva de syns og tenker om hvordan de har hatt det før, under, etter og i familien, det tror jeg er viktig. Og er noe mange veteraner vil dele med oss, tror jeg.
"Det kan alltid bli verre"
Etter pausen var det tid for litt innsikt i hvordan veteraners forventninger til ivaretakelse har endret seg fra de første årene etter 2. verdenskrig og fram til i dag.
John Hammersmark ga oss tre lærdommer som veteran under overskriften "Det kan alltid kan bli verre” - et av dem var “lag god stemning”. For det blir sjelden bra resultater fra en avdeling der det er dårlig stemning.
Generalløytnant Ingrid Gjerde med bred internasjonal erfaring fra både Libanon, Bosnia, Afghanistan og Kypros understreket hvor viktig forberedelser var i forkant, med samtrening og kulturforståelse og debrief,og veteranivaretakelse i etterkant.
Og områdesjef fra Horten HV-område, «fenrik» Geir Aker snakket sammen med veterankontakt i Horten kommune, Dag Lauritzen (ikke å forveksle med den mer kjente Dag Otto Lauritsen) om anerkjennelse i praksis. Hans hovedbudskap var oppsummert “se folk i øya, og gi dem tid.”
Til slutt delte medsoldater og pårørende til Kristoffer Sørli Jørgensen hvordan det var å miste, da han ble drept av en veibombe i Meymaneh i 2007.
Dag 1 av konferansen ble avsluttet med Forsvarets veterankonsert i Oslo Domkirke, med utdeling av Forsvarets veteranpris og forsvarssjefens festmiddag på Artilleriloftet på Akershus festning.
Program for Veterankonferansen dag 2 kan du finne på forsvaret.no/veterankonferansen.
