Ny stasjon på Jan Mayen - Norges kanskje mest kompliserte byggeprosjekt

Må dimensjonere for sterke krefter

Det bygges nytt stasjonsbygg, nye verksteder, samt en ny nødforlegning. Til sammen 8600 nye m2 skal stå på plass i enden av prosjektet.

De seks bygningene de setter opp skal være vedlikeholdsfrie, og kunne stå i 100 år. Selv om husfasadene ofte dusjes med saltvann og sandblåses av den fine vulkanske sanden som bæres med vindene på øya. De skal også være så driftssikre som mulig. For besetningen er overlatt til seg selv om det skulle skje noe med byggene. Hjelpen er 1000 km unna og været kan hindre den fra i det hele tatt å komme fram. Derfor må bygningene på Jan Mayen bygges for å tåle syv ganger så mye som bygninger på fastlandet.

– Det er sterke krefter vi må dimensjonere byggene for. Dette er ting som skal stå støtt. Det koster litt ekstra å bygge sånn, sier Pedersen. 

Alle bygg må henge sammen

Og alt må henge sammen, for når været rusker som verst kan ikke besetningen på stasjonen gå utendørs, da river vindene dem med ut på storhavet. Så alle rom må være forbundet med hverandre og være under samme tak. 

Og om ikke dette er nok skal det bygges på en øy uten kai, havn eller gode veier. Med et begrenset antall dager hvor fly kan lande. På grunn av været. Og hvor bølger og sterke stormer kan gjøre det komplett mulig å komme til øya, eller oppholde seg utendørs på den. 

– Vi har brukt mye tid på kostnadskalkyler, med tanke på frakt og rigg og logistikk for å si det sånn, sier Pedersen. 

Ikke gjort i en håndvending å etterbestille

Excel-arkene hennes er trolig like store som festduker på et bryllupsdekket bord. Som prosjektleder må hun tenke tusen tanker i hodet, samtidig, og også evne å tenke dem langt fram. For der andre prosjektledere kan prosjektere med etterbestillinger på materialer, har hun sørget for at det er planlagt ned til antall skruer som trengs gjennom hele byggetiden. Der andre planlegger frakt ut fra når underleverandører har rom i kalenderen må gjengen i Forsvarsbygg i tillegg ta høyde for årstider, langtidsvarsler for vær og bølgehøyde. 

Har vi glemt noe. Sikkert. Men det har ikke Pedersen og laget hennes. For forglemmelser koster utrolig mye, i både tid og penger, og kan gå på sikkerheten løs. Byggeprosjektet er en logistisk gordisk knute, men samtidig også noe av det mest spennende hun har jobbet med.

– Alle funksjoner for et helt samfunn skal inn i et eneste bygg, sier hun. Og vi er helt nødt til å tenke på hvor vi er og hvordan vi bygger. Vi har jobbet mye med å få til driftssikre og robuste bygg, som kan håndteres av et fåtall folk, som skiftes ut hvert halvår og som må klare seg alene, uten hjelp fra fastlandet, sier Pedersen.

Øya må kunne forsvares dersom det blir nødvendig

Budsjettet for byggeprosjektet er på drøyt 1,5 milliarder kroner. Så kan man spørre seg hvorfor Norge skal bruke så masse penger på å bygge en liten stasjon midt uti ingenting. 

Selv om øya ligger isolert til, er beliggenheten også det som gjør den geostrategisk viktig. Øya ligger midt mellom Island, Grønland og Svalbard, og representerer et lite stykke fast land midt i de enorme havområdene mellom USA og Russland. Den kan komme til å spille en viktig rolle i å sikre det som kalles alliert manøverfrihet i Norskehavet, hvis det blir behov for det. 

Siden Jan Mayen er norsk territorium er den dermed også del av NATOs ansvarsområde. Og skal kunne forsvares – om det skulle bli nødvendig.

Den viktigste værstasjonen i verden

Besetningen på Jan Mayen løser mange forskjellige oppgaver, inkludert samle inn værobservasjoner, drifte satellittnavigasjons-systemer, måler jordskjelvaktivitet og samle inn data til bruk i forskning, samt at de forvalter naturen der oppe i tråd med regler for naturreservat. 

I tillegg til tilstedeværelse og suverenitetshevdelse er innsamling av værdata en prioritert oppgave. Meteorologene på Jan Mayen sender værdata til både Norge og flere land i Europa. 

– Den meteorologiske stasjonen her er rangert som en av de viktigste i hele verden, sier Madsen.

For det været som treffer området rundt øya, kan så, så noen dager senere, slå som en knyttneve innover kystlinjen i både Norge og Nord-Europa. Gode data fra Jan Mayen kan i enkelte tilfeller redde liv andre steder, og i hvert fall begrense skade og kostnader.

Må legge til rette for at folk kan bo trygt og godt 

– Og hvis vi skal ha tilstedeværelse her og opprettholde norsk suverenitet over øya, så må vi også legge til rette for at folk skal kunne bo og jobbe her oppe, sier Torgeir Madsen. Han er driftskoordinator for Jan Mayen, jobber i Cyberforsvaret som har ansvaret for Jan Mayen-stasjonen, og er også leder for brukergruppen fra Jan Mayen, som er en del av byggeprosjektet.

Besetningen på Jan Mayen bor på stasjonen seks måneder i strekk, og må stort sett klare seg selv gjennom hele perioden de er der. For at de skal kunne leve der opp må de ha ulike fagbakgrunner i besetningen, som sykepleier, tekniker, elektriker, kokk, renholder, ingeniør med flere. Sagt på en annen måte må de ha bred nok kompetanse til å kunne drifte og vedlikeholde alle systemene som er på øya, inkludert drifte selve stasjonen slik at den er en trygg arbeidsplass og godt hjem for alle i den perioden de er der oppe. 

Egen dusj og do, og kjøkken med skitten- og ren-sone

Og for å få til dette, er det i følge Madsen tre ting som må være på plass: Folk må kunne bo godt og komfortabelt, kunne utføre jobben på en trygg og forsvarlig måte og ha et ordentlig kjøkken.

De nye rommene, som på øya kalles lugarer, blir større og får egen dusj og do på rommet. Verkstedene blir bedre tilrettelagt for oppgavene som skal løses, og kjøkkenet blir større og moderne og med egen skitten- og ren-sone.

Må ha utstyr til å ta hånd om skadd personell

I brukergruppen hvor Madsen sitter har de rådført seg med personell som tidligere har vært på Jan Mayen:

– Vi har bedt om innspill på hva som skal til for å få til optimal verkstedrift og en god arbeidsflyt. Og i forhold til sykestua har vi hatt en runde med Forsvarets sanitet for å få råd i forhold til hvordan det er best å være utstyrt for å kunne ta imot skipbrudne på øya og håndtere personell som er skadet, sier Madsen.

I tillegg har de tenkt gjennom størrelse og form på verkstedene sånn at bilder og annet utstyr kan stå innendørs når det losses, og at kjøretøy skal kunne kjøres inn og ut uavhengig av hverandre. Det samme gjelder for kjøkkenet:

–  Alle forsyningene til kjøkkenet kommer på flypaller. Nå får vi et varemottak som har plass til to flypaller, sånn at det kan lastes smidig inn og ut. 

Søppelet hentes én gang i året

De har også fått sitt et eget pressesenter. Men det er ikke tiltenkt journalister. Når pressen går på Jan Mayen, er det søppelpresse det er snakk om. Søppelet blir nemlig bare hentet én gang i året, så da er det viktig å kunne presse det sammen så det tar lite plass i mellomtiden.

I tillegg har de jobbet grundig med de sosiale sonene, fortsetter Pedersen.

–  Det er jo bare 17 personer her sammen over tid, så det er viktig å klare å knytte alle sammen. Vi bygger rom som skal dekke ulike funksjoner som stue, matsal, bar, bibliotek, og gymsal, forklarer hun.

Sistnevnte bygges også som et amfi med 54 sitteplasser og med storskjerm som kan felles ned, sånn gymsal blir til en kinosal, eller et briefing-rom når stasjonen får besøk fra fastlandet. 

–  Å løse dette prosjektet tverrfaglig, som et samarbeid med Cyberforsvaret, Forsvarsbygg og Hæhre er viktig for å lykkes. Vi må ha med både de som kjenner behovene til Forsvaret og besetningen, kjenner klimaet og værmessige utfordringer, og kan bygge og prosjektere.

–  På femtitallet var det ikke noe som het HMS

Det går ikke å snakke om byggeprosjekt på Jan Mayen uten å komme innpå ilandføring av materialer. For hvordan løse det når øya verken har kai eller havneområde? 

Da forrige stasjonsbygg ble bygget lastet de over tung last i grov sjø, uten sikkerhetsutstyr eller risikovurdering:

– På femtitallet var ikke noe som het HMS. Vi kan ikke gjøre det på den måten de gjorde det, for da ivaretar vi ikke sikkerheten til verken folk og materiell, sier Pedersen, og forteller at de ikke egentlig hadde noen gode alternativer til ilandføring, og måtte bruke det beste av de dårlige. Og også det var utfordrende.

Må jobbe raskt

I det denne artikkelen skrives er værvinduet over Jan Mayen i ferd med å lukkes. De går inn i mørkets og stormenes tid. Det aller meste har nå kommet på plass utvendig. Såler er støpt, og moduler løftet på plass.

– Det er mange kolleger i byggebransjen som har bemerket at vi jobber så raskt og kjører dette som et hasteprosjekt. Men vi er jo så avhengige av å utnytte den korte sommersesongen her. Vi har jobbet på spreng for å få et tett bygg i høst sånn at vi kan jobbe inne når vinteren straks setter inn, og spare byggetid, sier Pedersen.

Liten skrue kan velte stort lass

Men tidsplanen holdt på å skjære seg. På en sånn plass som Jan Mayen kan en liten ting som man ikke ofrer en tanke på fastlandet, bli et kjempestort problem. For da de skulle montere taket på stasjonen, sånn at det skal kunne tåle vinterstormene som snart setter inn for fullt, så oppdaget de at produsenten hadde redusert antall skruer i pakkene de hadde kjøpt. I en eske som skulle romme 50 skruer, lå det plutselig bare 25. 

Da er det ikke bare å stikke innom nærmeste Byggmax, for den er nemlig 1000 kilometer unna. Og de planlagte flight-ene opp til øya før flysesongen er over for i år, var allerede stappet fulle med mat og andre ting som trengs på en stasjon som ikke bare skal fø på den vanlige besetningen, men også nå holde liv i arbeidsfolk i tillegg. 

– Og til et stort bygg er det jo flere tusen kilo som må til, bare i skruer. Så det er jo ikke gjort i en håndvending å stikke noen ekstra skruer i lommen. Det må ryddes plass på transportflyet og så må man håpe på godt vær sånn at flyet klarer å lande. Det er små marginer som styrer om ting skal gå bra, sier Pedersen. Men det løste seg likevel. De fant plass til skruer. Og taket kom på.

Ny stasjon ferdig i 2027

Det gjenstår fortsatt en god del arbeid innendørs både i stasjonsbygget og de tilliggende verkstedene og nødforlegning. Planen er at neste vinterkontingent skal overta stasjonsbygget og begynne med installering av elektrisk utstyr, og så formelt overta stasjonsbygget i februar 2027.

Selv om det blir fint med dusj og do på rommene så ser likevel Torgeir Madsen mest fram til å få overta et driftssikkert bygg. Han gleder seg til å få bedre plass, og til å få en ny storgarasje som består av to deler med plass til utstyr i begge.

– Sånn at hvis den ene brenner kan vi likevel ta ut utstyr fra den andre. Og dermed være i stand ta ned fly trygt på flystripen, når hjelpen fra fastlandet kommer, sier Madsen. Beredskap står høyt i bevisstheten til alle som jobber på Jan Mayen.

Hele det norske samfunnet får nytte av dette

I tillegg kan de med det nye bygget ta imot gjester og forskere på opphold av lengre varighet, fra både universitet og andre aktører.

– Så ikke bare Forsvaret, men hele samfunnet får nytte av dette. De nye lokalene blir dobbelt så store og kan romme veldig mange funksjoner som ikke vært her før og mange flere kan være her samtidig, sier han.

Men selv når de nye byggene tas i bruk er ikke jobben til Pedersen i Forsvarsbygg over:

Da starter et like stort prosjekt for drøyt 5000 m2 med gamle bygninger skal rives. Og alt som ikke skal brukes videre må skal fraktes tilbake til fastlandet. Hver spiker, plankebit og takplate.

Med de samme utfordringene knyttet til vær, bølger, vind og kapasitet.

– Det blir et stort prosjekt også i enden av byggeprosjektet. Og vi skal evaluere ilandføringsbiten for å se om vi skal gjøre noen endringer til alt skal fraktes bort. Men vi har fått det til før så det går nok, avslutter Pedersen.