Øvelse Bold Quest 26: Fra norsk Valkyrie til amerikansk HIMARS
En norsk Valkyrie dronesverm oppdager et mål i USA. Informasjon sendes via britiske styrker, og ender hos en amerikansk HIMARS-enhet. Under Bold Quest 2026 testet Norge og våre allierte om mennesker, systemer og prosedyrer fungerer sammen når det gjelder.
Alle snakker om interoperabilitet. På Bold Quest beviser man at det er mer enn et trendord.
Det handler ikke først og fremst om å vise fram den nyeste teknologien, den mest avanserte plattformen eller superdingsen som kanskje skal revolusjonere stridsfeltet om ti år. Militære operatører, ingeniører, programvareutviklere, testpersonell og forsvarsindustri jobber skulder ved skulder for å finne svaret på ett avgjørende spørsmål:
Fungerer vi sammen når det virkelig gjelder?
Hvis svaret er «nesten», må man brette opp ermene og jobbe videre. Målet er å kunne «fight tonight».
Norge nådde flere av sine viktigste mål under årets Bold Quest.
– Norge demonstrerte evne til å utveksle ildoppdrag med allierte gjennom en tredje nasjons ildstøttesystem. Vi benyttet også et automatisert program for å styre sensorer og effektorer i sanntid. Det viser at Norge kan samvirke med våre viktigste allierte på tvers av kontinenter og ved bruk av operative systemer, sier Oda Motrøen-Sevilhaug, leder for det norske bidraget.
Fra norsk sensor til alliert effekt
En av de største norske aktivitetene på Bold Quest testet hele forbindelsen fra norsk sensor til alliert effektor.
En norskutviklet Valkyrie dronesverm fant og fulgte et mål i USA. Informasjonen ble sendt til en norsk ildleder og skulle videre til en amerikansk HIMARS avdeling.
Men i det konstruerte scenarioet var den direkte forbindelsen brutt.
Informasjonen ble i stedet sendt hjem til Norge, videre gjennom et annet lands ildstøttesystem og tilbake til USA. Britiske styrker formidlet til slutt oppdraget til den amerikanske HIMARS-enheten.
Det er en krevende informasjonsreise. Dataene krysser Atlanterhavet, beveger seg gjennom flere nasjonale nettverk og behandles av ulike militære systemer på forskjellige graderingsnivåer. I sanntid.
Og nettopp derfor er testen viktig.
Kan bekrefte at konseptet virker
En operativ kjede kan ikke være avhengig av at én bestemt forbindelse alltid er tilgjengelig. Når den direkte veien er stengt, må informasjonen finne en annen vei.
– Vi lyktes med å teste hele forbindelsen fra norsk drone til HIMARS. Testen ble gjennomført simulert og uten skarpe midler, men resultatet var entydig: Vi beviste det viktigste og kan bekrefte at konseptet fungerer, sier Motrøen-Sevilhaug.
Selv om det ikke ble skutt skarp ammunisjon, gikk informasjonen gjennom operative systemer, over to kontinenter og mellom flere nasjoner i sanntid.
Resultatet viste at en tredje nasjon kan fungere som bindeledd når den direkte forbindelsen faller bort. Det gir flere mulige veier fram til mottakeren og gjør styrkene mindre sårbare.
Raskere fra informasjon til handling
Moderne militære operasjoner produserer enorme mengder informasjon. Den kan komme fra droner, satellitter, fly, fartøy, soldater på bakken og en rekke andre sensorer.
Å samle inn informasjonen er den lette delen. Utfordringen kommer når den skal sorteres, forstås og sendes til rett sted tidsnok til at den kan brukes.
Under Bold Quest testet Norge hvordan denne prosessen kan gjøres raskere og mer dynamisk ved hjelp av kunstig intelligens og automatiserte løsninger for styring av sensorer og andre ressurser i sanntid.
Et automatisert program ble brukt til å styre sensorer og effektorer, kunstig intelligens bidro til å håndtere store datamengder, fordele oppgaver og finne fram til relevante opplysninger.
Målet er ikke at teknologien overtar for menneskelige vurderinger eller beslutninger.
Målet er at den skal hjelpe personellet med å finne det viktigste i havet av informasjon, og korte ned veien fra noe blir oppdaget, til situasjonen er forstått og en beslutning kan tas.
Ingen har hele situasjonsbildet alene
En drone kan levere levende bilder. En satellitt kan dekke store områder. Andre sensorer kan bidra med informasjon om aktivitet, bevegelser, terreng og vær.
Men ingen nasjon eller forsvarsgren har hele situasjonsbildet alene.
Under Bold Quest ble informasjon fra flere sensorer, systemer og nasjoner samlet og gjort tilgjengelig i et felles situasjonsbilde. Opplysningene ble kvalitetssikret, sett i sammenheng og tilpasset før de ble brukt videre.
Det er her kjernen i interoperabilitet ligger.
Det er ikke nok at to datamaskiner får kontakt. Systemene må kunne utveksle og forstå informasjonen. Operatørene må bruke de samme begrepene og kjenne prosedyrene. Til slutt må informasjonen kunne omsettes til koordinert handling.
En norsk sensor kan gjøre en god observasjon, men den har ingen verdi dersom informasjonen stopper på vei til mottakeren. Det samme gjelder hvis dataene kommer fram, men ikke kan åpnes, har feil gradering eller tolkes forskjellig av avsender og mottaker.
Kort sagt må vi ikke bare kunne koble oss sammen, vi må også forstå hverandre og handle koordinert.
Fakta om Bold Quest 2026
- Bold Quest er en amerikanskledet, flernasjonal arena for testing og eksperimentering – ikke en militærøvelse i tradisjonell forstand.
- Aktiviteten ledes av US Joint Staff.
- Bold Quest 2026 ble gjennomført ved Air National Guard sitt treningssenter i Alpena i Michigan.
- Rundt 1300 deltakere fra 19 Nato- og partnerland deltok.
- Det norske bidraget besto av rundt 50 personer fra hele Forsvaret.
- Cyberforsvaret ledet det norske bidraget og stilte med 23 deltakere.
- Bold Quest samler militære operatører, tekniske fagmiljøer, testpersonell og forsvarsindustri.
- Bold Quest bygger videre på teknisk testing under blant annet Coalition Warrior Interoperability Exercise (CWIX), men prøver løsningene i en mer realistisk, operativ sammenheng.
Hele Forsvaret rundt samme bord
Det norske bidraget samlet fagmiljøer fra Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Cyberforsvaret og andre deler av forsvarssektoren.
Hvert miljø stilte med sin kompetanse og fikk samtidig erfare hvordan egne systemer og oppgaver inngår i en større fellesoperativ sammenheng.
Når operatører, ingeniører og utviklere sitter i samme rom, blir veien kortere fra problem til problemløsning. Forsvarsindustrien deltok derfor også under testingen. Det gjorde det mulig å undersøke feil, gjøre justeringer og i noen tilfeller prøve løsningene på nytt mens aktiviteten fortsatt pågikk.
– Gjennom erfaringslæring, et høyt faglig nivå og en felles arena som Bold Quest styrker vi både det nasjonale og det internasjonale samarbeidet. Samtidig videreutvikler vi kapasitetene våre, sier Motrøen-Sevilhaug.
For Norge er det veldig vanskelig å gjenskape den samme skalaen hjemme. Under Bold Quest får norske fagmiljøer tilgang til allierte systemer, kamp-plattformer og testressurser som normalt er spredt over mange land og avdelinger.
Her skal vi finne svakhetene
Ikke alt gikk som planlagt. Det var heller ikke meningen.
En melding som ikke kommer fram, et dataformat som ikke kan leses eller en tilgang som mangler, kan forsinke hele den operative kjeden. Når problemet blir oppdaget under Bold Quest, kan det analyseres og rettes før konsekvensene blir alvorlige.
Noen utfordringer ble løst mens testingen pågikk. Andre må følges opp etter hjemkomst.
– Det viktigste er at vi identifiserer svakhetene og finner ut hva som ikke fungerer som vi vil. Det gir oss et verdifullt grunnlag for å rette opp utfordringene og styrke interoperabiliteten, både internt i Forsvaret og sammen med våre allierte, sier Motrøen-Sevilhaug.
Verdien av Bold Quest avgjøres derfor ikke bare av det som skjer i Michigan. Den avgjøres også av hva Forsvaret gjør med kunnskapen etterpå.
Erfaringene skal brukes til å videreutvikle teknologi, prosedyrer og konsepter. Feil som ble funnet, må rettes. Løsninger som fungerte, må utvikles videre og gjøres klare for operativ bruk.
Fra test til forsvarsevne
I en tid der data får stadig større betydning for militære operasjoner, kan ikke interoperabilitet behandles som et teknisk punkt på en sjekkliste.
Den må bygges over tid, sammen med våre allierte. Den må øves under realistiske forhold, utfordres og forbedres.
Det er det Norge gjør på Bold Quest.
Norge fikk vist at forbindelsen fra Valkyrie til HIMARS fungerer. Automatiserte løsninger bidro til å styre sensorer, effektorer og informasjonsflyt, og norsk kunstig intelligens viste verdi på lukkede nettverk. Det er veldig gode resultater.
Men Bold Quest ga også nye oppgaver.
Og det er selve poenget. Vi tester ikke for å bevise at alt virker. Vi tester for å finne svakhetene, rette dem og sørge for at norske og allierte styrker kan dele informasjon, ta beslutninger og handle sammen når det virkelig gjelder.