Trener på truslene vi ikke ser
Fire NATO-nasjoner og sivile aktører trener på å styrke Norges samlede beredskap under øvelse Reccex i Østfold.
Øvelse Reccex bygger på et overordnet scenario der det har pågått flere fiendtlige angrep rundt om i Europa etter en pågående krig i et fiktivt land. NATOs artikkel 4 er utløst, og sikring av norske havner og luftstasjoner står sentralt.
Etter hvert blir det gjort funn som tyder på at en ikke-statlig organisasjon, som er imot NATO og våre allierte, produserer illegale stoffer i Østfold.
Så begynner sabotasjeangrepene.
Kjemiske, biologiske, radiologiske, nuklære og eksplosive (CBRNE) trusler er ikke nye for Forsvaret. Også i treningen av ukrainske soldater i Camp Jomsborg i Polen, er vernemaske og CS-granater blitt en sentral del i opplæringen, likevel er CBRNE-trusler sjeldent sentralt når Forsvaret øver.
Krigen i Ukraina har vist at kritisk infrastruktur, sivile samfunn og militære styrker kan rammes samtidig. Sabotasje, terror og andre virkemidler kan skape situasjoner der Forsvaret og nødetater må jobbe sammen.
– Trusselbildet har endret seg. Vi må forberede oss på krevende scenarioer der sivile og militære må samarbeide tett, sier oberstløytnant Anders Kildal, sjef for Forsvarets ABC-skole.
Sammen med nærmere 500 personer fra statlige og lokale aktører, har CBRNE-spesialister fra Norge, Sverige, Danmark og Finland øvd på å lokalisere og håndtere de usynlige truslene.
Øvelsen er avgjørende for å styrke beskyttelseskapasiteter og sikre overlevelsesevne i kontaminerte operasjonsmiljøer.
Det er viktig å trene sammen med våre nærmeste allierte for å øke kunnskapen om CBRNE, slik at vi på kan øke vår operative evne og møte potensielle trusler på best mulig måte, også på tvers av landegrensene.
– Det muliggjør samarbeid med et felles språk og innenfor felles doktriner og rammeverk, slik at vi kan gjennomføre prosedyrer for håndtering av CBRNE-hendelser sammen.
Som en del av Reccex følger forskere fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN) øvelsen gjennom Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse. Forskerne skal undersøke hvordan militære, sivile og internasjonale aktører jobber sammen under komplekse CBRNE-hendelser. Målet er å hente kunnskap om ledelse, kommunikasjon og samvirke på tvers av landegrenser.
Øvelsen inngår i Totalforsvarsåret 2026 og gjennomføres samtidig som Riksrevisjonen har rettet sterk kritikk mot norsk totalberedskap, særlig når det gjelder sivile aktørers evne til å støtte Forsvaret og allierte i krise og krig.
– Reccex 2026 representerer dermed ikke bare en øvelse, men også en unik empirisk arena for forskning på totalberedskap i praksis, sier Jarle Løwe Sørensen, førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering.
I Østfold får deltakerne mulighet til å trene både innendørs og utendørs. På Unger fabrikker måtte spesialistene gjenkjenne og kartlegge CBRNE-trusler.
Med hjelp fra Redningsselskapet kunne styrker ta seg over til Rauer fort i Oslofjorden, der skadde soldater måtte evakueres, samtidig som svenske og norske spesialister søkte etter radioaktive kilder.
– Trening med simulerte kjemiske stridsmidler gjør at vi kan trene på situasjoner med eksponering slik de kan oppstå i virkeligheten. Øvelsen gjør oss bedre i stand til å håndtere potensielle kriser.
Ved å trene sammen med andre NATO-allierte og sivile samarbeidspartnere, sikrer vi at styrkene kan gjennomføre operasjoner på tvers av landegrenser.
Til stede under Reccex var også amerikanske observatører fra National Guard. De var særlig interessert i det norske totalforsvarskonseptet og hvordan Forsvaret samarbeider med sivile aktører der kommunene inngår i beredskapen. De ønsket også å lære av hvordan Reccex var planlagt og gjennomført.
