Reservistene får en større rolle i fremtidens hær

Oppbyggingen er i gang. I Brigade Sør er om lag 3000 av en planlagt styrke på 5000 personer identifisert og gitt en tjenestestilling. Den første bataljonsledelsen skal øve på Elverum fra 12. til 15. november 2026.

Hvordan dette kan fungere best mulig, var temaet da Hæren og Norsk Reservistforbund (NROF) arrangerte «Møte med Hæren» i Oslo 22. oktober. Representanter fra Forsvaret, partene i arbeidslivet og HR-direktører fra flere store bedrifter deltok.

Møtet inngikk i Hærens arbeid frem mot 400-årsjubileet i 2028, der historiske erfaringer danner utgangspunkt for samtaler om fremtidens hær.

Reservister i alle tre brigader

De tre brigadene får ulik innretning, og vil ha innslag av reservister i ulik grad.

Brigade Nord er en stående brigade og videreutvikles som en mekanisert brigade med fire mekaniserte bataljoner og tilhørende støtteavdelinger og noe innslag av reservister.

Finnmarksbrigaden er også en stående brigade, bygges opp for å operere i Finnmark, med blant annet en ny lett infanteribataljon, artilleri, luftvern og støtteavdelinger. En av bataljonene vil være reservistbasert, men med stående ledelse.

Brigade Sør skal utvikles som en moderne og fleksibel reservistbasert brigade, med en  kjerne fast tjenestegjørende personell. Brigaden bygges opp trinnvis, med vekt på å utvikle personell, kompetanse og systemer frem mot tilførselen av materiell.

Hvordan reservistene i den nye Hæren skal trene, øve og vedlikeholde ferdighetene sammen med avdelingene sine, sto sentralt i diskusjonen. Deltakerne belyste dette fra både Forsvarets, arbeidstakernes og arbeidsgivernes perspektiv. Møtet ga verdifulle innspill og inspirasjon til det videre arbeidet med fremtidens reservistkonsept.

Trening som gir operativ evne

Sjef Finnmarksbrigaden, og påtroppende hærsjef brigader John Olav Fuglem, belyste hvordan reservistene skal inngå i Brigade Nord og Finnmarksbrigaden. Han understreket at oppbyggingen krever endringer i hvordan Hæren planlegger og prioriterer treningen.

– Skal vi lykkes med reservisttreningen, så er vi nødt til å begynne å systematisere treningen i mye, mye større grad.

Fuglem fremhevet at øvelsene må bygge den kompetansen avdelingene trenger for å løse oppdrag. Det krever instruktører, tilgjengelig infrastruktur og tid til å trene reservistene. Han viste også til samarbeidet med Heimevernet og erfaringene derfra som en viktig ressurs.

I Brigade Sør prioriteres ledere og spesialister i den første oppbyggingen. Etter bataljonsledelsen følger resten av befals- og offiserskorpset, før større deler av avdelingene øver sammen.

Digitale forberedelser og fleksible treningsformer kan bidra til å redusere tiden borte fra sivil jobb. Samtidig er fysisk samtrening nødvendig for å bygge samhold og avdelinger som fungerer sammen.

Sivil kompetanse styrker Hæren

Reservistene tar med seg både militær erfaring og kompetanse fra arbeidslivet. Bedre oversikt over denne kompetansen skal gjøre det lettere å finne rett person til oppgavene som skal løses.

Sjef Brigade Sør, oberst Trond Forbregd, beskrev behov for blant annet ledere og spesialister innen teknologi, ingeniørfag og logistikk. Brigaden ser på frivillige, søknadsbaserte innganger for relevant sivil kompetanse, både for personer med og uten førstegangstjeneste.

Reservister kan også målrettet bidra med sin sivile kompetanse i utviklingsarbeid innen blant annet droner og annen ny teknologi.

Kompetansen kan gå begge veier. Militær tjeneste gir erfaring som også kan komme den sivile arbeidsplassen til gode.

– Jeg tror vi har underkommunisert hva vi kan gi tilbake i form av kompetanse, sa Forbregd.

Han trakk frem kompetanse og erfaring innen beredskap, ledelse og planlegging som eksempler på dette.

NROF foreslår digital kontakt med reservistene

NROF var samarbeidspartner for møtet og bidro med konkrete forslag til bedre kontakt mellom Forsvaret og reservistene.

President Arnfinn Vik tok til orde for en henvendelse til reservistene, også dem som står utenfor styrkestrukturen. Hensikten er å anerkjenne deres tidligere tjeneste, styrke tilhørigheten og oppfordre dem til å oppdatere opplysninger om utdanning og sivil kompetanse.

– Et enkelt grep for å få bedre kontakt med reservistene kan for eksempel være å sende en digital henvendelse gjennom Min Side. Da kan vi både vise at Forsvaret fortsatt ser dem som en ressurs, og samtidig oppfordre dem til å holde opplysningene om egen kompetanse oppdatert, sier Vik.

NROF presenterte et forslag til brevtekst som understreker at militær erfaring og kompetanse fra sivilt arbeidsliv kan bli relevant for fremtidige oppgaver. Brevet er tenkt som en henvendelse for å holde kontakten og få bedre oversikt over ressursene, uten å være en innkalling til tjeneste.

Vik viste til erfaringer fra Finland som inspirasjon. Forbundet tok også til orde for å identifisere konkrete behov og etablere tydelige veier inn til relevante oppgaver med avklart ansvar og trening.

Må fungere for reservisten og arbeidsgiveren

En større reserviststruktur gjør samarbeidet med arbeidslivet viktigere. Arbeidsgiverne må kunne planlegge for fravær, og den enkelte reservist må kunne kombinere tjenesten med jobb og øvrige forpliktelser.

NHO uttrykte vilje til å bidra og fremhevet behovet for tidlig varsling, tydelige kontaktpunkter og dialog om tidspunkt og varighet på tjenesten. Organisasjonen etterlyste også en rettferdig fordeling av kostnadene.

Akademikerne understreket at arbeidstakersiden må involveres i utviklingen av ordningene. KS løftet frem behovet for å se Forsvarets personellbehov i sammenheng med sivilsamfunnets evne til å opprettholde nødvendige tjenester i krise og krig.

Innspillene viste betydningen av å utvikle løsninger som ivaretar både militær beredskap og et fungerende sivilsamfunn.

Utvikler et helhetlig system

Fungerende sjef Hæren, brigader Trond Nilsen, understreket i avslutningen at reservistordningene må utvikles som del av et helhetlig system.

– Jeg startet med å si at vi skal bygge et helhetssystem. En god del av de tingene dere tar opp her nå, er veldig gode innspill til å bygge akkurat det hele systemet.

Nilsen fremhevet avdelingssjefenes ansvar for personellet, støttet av god forvaltning og oppdatert kompetanseoversikt. Han pekte også på behovet for fleksibilitet ved øvelser og gode løsninger for godtgjøring.

For Hæren er målet at reservistene skal være en trent og integrert del av avdelingene, med kompetanse som kan brukes når behovet oppstår.