Riksrevisjonen konkluderer: Forsvaret støtter Ukraina raskt og effektivt og i tråd med Ukrainas behov
Nylig la Riksrevisjonen fram en rapport om den norske militære støtten til Ukraina. Målet med undersøkelsen var å vurdere om støtten var i tråd med Ukrainas behov, og om den overleveres raskt. Konklusjonen er tydelig og positiv.
Rapporten fra Riksrevisjonen konkluderer med at Norge har gitt støtte ut fra Ukrainas behov, når de trenger det. Risiko sett opp mot tid det tar å få fram støtten har blitt godt balansert, ifølge Riksrevisjonen.
– Støtten til Ukraina er min høyeste prioritet og det er bra at Riksrevisjonen vurderer at vi utfører den på en rask og effektiv måte. Jeg er stolt over jobben våre folk i Forsvaret gjør hver dag for å støtte Ukrainas forsvarskamp, sier general Eirik Kristoffersen.
Norge har siden Russlands fullskala angrep på Ukraina i 2022 gitt omfattende støtte i form av donasjoner av utstyr og materiell, samt opplæring og trening av personell. Forsvaret har også støttet med luftevakuering av skadde samt et langsiktig samarbeid om utdannings- og forskningsprosjekter med National Defence University of Ukraine.
Tiltak i støtten er fortløpende koordinert med ukrainske myndigheter eller har gått inn i en internasjonalt koordinert innsats.
Tid og tempo påvirker formen på støtten
Rapporten til Riksrevisjonen trekker fram at hvor raskt støtten kan gis har vært styrende for formen på den norske militære støtten. Tiden det tar å få fram støtte til der den trengs kan variere mye.
– Krigen er nå. Derfor må vår støtte gi så umiddelbar effekt som mulig. For oss har det vært viktig å ha gode kontrollrutiner som ikke går utover tempoet i vår støtte, sier forsvarssjefen.
Rapporten trekker fram små og større forsinkelser i enkeltprosjekter, men slår fast at opphold i tid ikke skyldes svakheter i den norske forvaltningen av støtten.
Tydeligere prioriteringer og mål
Rapporten trekker også fram som positivt at det i løpet av denne tiden støtten er blitt gitt er gjort organisatoriske endringer i forsvarssektoren. Både mål og prioriteringer for arbeidet med militær støtte har blitt tydeligere over tid.
– Ettersom vi forstod at vår militære støtte til Ukraina ville vedvare har vi organisert dette innenfor operasjon Ellisiv, og opprettet en egen avdeling som har jobbet utelukkende med dette på full tid, understreker Eirik Kristoffersen.
Arbeid mot korrupsjon
Korrupsjon har vært en utfordring for Ukraina historisk sett. Men landet har de siste årene satt i gang et stort antikorrupsjonsarbeid. Det er fortsatt en stor risiko for økonomiske misligheter og korrupsjon, og med så store summer som støttearbeidet til Ukraina genererer er det nødvendig med en viss kontroll.
Riksrevisjonene trekker fram som positivt at det er satt i gang ulike tiltak både for å forebygge og avdekke økonomiske misligheter og korrupsjon. Dette blir bare mer viktig etter hvert som en større andel av den norske militære støtten går til direkteanskaffelser fra ukrainsk industri.
Men det høye tempoet på anskaffelser som en krig krever, begrenser samtidig muligheten for fullt ut å kontrollere anskaffelsene. Dette ser Riksrevisjonen i sin rapport. Rapporten understreker viktigheten av å få så stor grad av kontroll som det er mulig, uten at det går ut over evnen til å støtte. Ikke minst også for å sikre fortsatt oppslutning om støtten.
Ukrainas sikkerhet er knyttet til Norges sikkerhet
Ukraina har blitt invadert og angrepet av Russland. Norge og Ukraina deler det å være naboland med Russland. Regjeringen har understreket viktigheten av en velfungerende verdensorden og at folkeretten følges. Det er ikke tilfelle når Russland har angrepet Ukraina, og det er i Norges interesse at de ikke vinner frem. Derfor har Norge og Ukraina en strategisk partnerskapsavtale, senest forsterket når president Zelenskyij besøkte Norge i april.
– Vi ser nå på hvordan vi skal forme vårt langsiktige militære partnerskap med Ukraina med basis i det samarbeidet vi allerede har. Vår felles evne til avskrekking i Europa henger sammen med Ukrainas evne til å avskrekke i fremtiden, sier forsvarssjefen.