Selektøren ser deg

– Jeg søker ofte å bekrefte det motsatte av det inntrykket jeg sitter med. For å prøve å få vurderingen min så riktig som mulig. Når du og jeg ser noe kan vi tolke det på vidt forskjellige måter. Det kan være et førsteinntrykk som du søker å bekrefte. Har du sett noen utføre en handling, er det lettere å se etter den handlingen hos den personen igjen, for å bekrefte inntrykket ditt. Det handler om å være kritisk til egne observasjoner. 

Dette er ordene til løytnant Brede Seglèn Owesen. Til vanlig er han veileder på Sjøkrigsskolen i Bergen. Nå er han selektør for tredje gang på FOS. 

– Som selektør er jobben min å vurdere kandidater som har søkt om skoleplass. Det et stort ansvar. Jeg må evne å vurdere kandidatene så korrekt som mulig slik at Forsvaret får selektert de beste kandidatene.

Utmattende og utfordrende

Kandidatene som søker opptak på Forsvarets utdanninger må belage seg på tøffe inntaksrunder som del av søknadsprosessen. Hver sommer arrangerer Forsvaret to uker med seleksjon og opptak  - forkortet FOS, hvor aktuelle kandidater blir invitert til å teste sin kunnskap, fysikk og helse, etterfulgt av utmattende og utfordrende dager i felt. De vet ikke hva som venter dem, hvor lenge det vil vare, eller hva som blir vektlagt mest. Innsats, innstilling eller resultater. Kandidatene jobber, løser oppgaver, utfordres og testes. De har få pauser, og får ofte både lite søvn og mindre mat enn de er vant til. 

Konstant vurdert

Og de blir konstant vurdert. For rett i hælene på kandidatene kommer selektørene. Selektører er ansatte i Forsvaret som to uker i året legger ned sin vanlige jobb, for å fotfølge kandidater ut i felt. De sover inne på Sessvollmoen leir, og får varme måltider i messa. Ellers er de sammen med kandidatene gjennom hele resten av døgnet. 

– Det er interessant å få med seg det som skjer når mennesker som ikke kjenner hverandre skal prestere og komme gjennom en rekke vanskelige utfordringer sammen. Det er veldig fint å få med seg utviklingen som et lag har i løpet av feltdelen, sier Owesen.

Steinansikt og taus observatør

Som selektør finnes det forskjellige roller å gå inn i. Når gruppen til Owesen er ute i felt tar han på seg en rolle som stille observatør i bakgrunnen:

– Jeg snakker nesten ikke med dem, jeg gir ikke anerkjennelse. Jeg er steinansikt gjennom hele øvelsen. Det er de som skal lede og ta ansvar og være på rett sted til rett tid, sier han, og forteller at han har truffet folk i etterkant, som har fått skoleplass, og blir møtt med latter og med ”Jøss at jeg visste ikke du snakket så mye.”

Owesen går inn i den tause observatør-rollen og holder på den gjennom hele felt-delen av øvelsen. 

– Hele veien fra morgen til kveld. Da sier jeg til dem at dere kan godt spørre meg men dere får ikke svar.

Seleksjonsprosess i flere deler

Det er i år 622 kandidater som har møtt til opptaket. Fordelt på både Krigskolen, Sjøkrigsskolen og Luftkrigsskolen samt utdanninger ved andre avdelinger i Forsvaret. 

Feltdelen av seleksjonsprosessen varer lengst, og består av to deler. De første dagene er det de ulike grenene som lager opplegg, og tester kandidatene på litt forskjellige måter, ut fra hvilken gren de har søkt seg til. Cyber-kandidatene, både ingeniører og teknikere, får tekniske caser som skiller seg ut fra det de andre kandidatene går gjennom. 

Hvert lag følges rundt av en puljefører og en selektør. Kandidatene er gjennom flere “caser” per dag. De bytter på å være lagfører. Etter hver case har de en debrief. Og hver kveld får kandidatene en refleksjonsoppgave som de må besvare til dagen etter. Den jobber de med i basen de har etablert sammen flere andre lag rundt om i skogen rundt Sessvollmoen leir. 

Sør for Aurtjern, Sessvollmoen, Ullensaker kommune:

Det har akkurat regnet litt. Snilt sommerregn. Grusen er våt, pyttene mange. Det går en liten sti inn til i skogen på den ene siden. Det er fullt av folk mellom trærne. De er grønnkledte og står sammen i grupper på mellom fem og ti. Over myk skogsbunn, mellom to massive trestammer cirka i hodehøyde,  er det spent opp et tjukt tau. Det er stille. Av og til høres et "stå på" eller  "ikke lenge igjen”, eller "pass stroppene så de ikke toucher bakken”. Så et dumpt stønn i det noen, eller noe, brått faller i bakken. 

Vi er på en av postene under feltdelen av FOS. Laget skal få alle over på andre siden ved å dra seg over tauet, med utstyr og materiell. Alle må dra sin egen 15 kg sekk over. Cyberteknikerne skal få med pc-en sin, andre grupper må ha med sykebåre eller vannkanner i tillegg. 

Lent inntil et tre på en sammenleggbar krakk med tre bein sitter en uniformskledd mann og noterer i en liten, grå skrivebok. Minen er alvorlig. Blikket støtt. Han følger med på laget foran seg. Pennen fyker raskt over arket. 

Det er Berge Prytz. Han er selektør for et lag med kandidater som har søkt Sjøkrigsskolen.

–  Dette er andre året mitt. Til daglig jobber jeg som maskinoffiser på ubåt, og til sammenligning så er dette en ganske annen hverdag. 

Berge Prytz har vært sammen med laget sitt alle dagene i feltperioden, fra tidlig på morgenkvisten til sola går ned. Men han blir aldri en del av laget. Det viktigste med selektørrollen er nettopp å holde en slags avstand. For å kunne observere:

–  Jeg kjenner litt på at som selektør så skal vi holde litt avstand til gruppa. Vi må begrense oss litt og ta et steg tilbake. Det er litt rart særlig for meg, som er en sosial og inkluderende person som har lyst til å være med på det som snakkes om og skjer.

Laget til Prytz har alle søkt på Sjøkrigsskolen, noen er rett fra videregående, andre har vært gjennom førstegangstjenesten eller også avtjent tjeneste i Forsvaret. 

– Det er mange forskjellig kandidater på laget med forskjellige utgangspunkt. Det er jevnt over spennende å se hvor forskjellige inngangsverdier kandidatene kommer med. Og hvordan de viser potensiale til utvikling i løpet av bare et par dager i felt.

Endret bilde på kandidatene flere ganger ute i felt

Prytz har notert flittig alle observasjoner han gjør seg. Han har vurdert og revurdert flere ganger:

– Jeg har absolutt endra bilde på flere av kandidatene i løpet av opptaket. Det er noen kandidater som man tidlig får et inntrykk av, og som også i noen tilfeller blir bekreftet i løpet av opptaket, sier han.

Fordi dette er et ledelsesopptak, blir kandidatene vurdert i flere roller, både som lagsmedlem og som lagfører. De gode kandidatene er de som evner å se dette, og bidrar i laget, uavhengig av om de er lagfører eller lagsmedlem.

– Noen må oftere plasseres i lagførerrollen for å bli testet i den, mens andre ikke like ofte trenger å plasseres der fordi de viser evnen til de forskjellige lederegenskaper, også som lagsmedlem.

Hver kveld har de debrief når de er tilbake i basen:

– Jeg pleier å gi dem to faste oppgaver som går på refleksjon rundt den rollen de har hatt som lagfører, hvis de har vært det den dagen.

De får også en refleksjonsoppgave om tilbakemeldingen de har fått som lagfører som betød mest. Hva den ga dem, hvem de fikk den av hvorfor de mener den har vært treffende, sier Prytz.

Og forklarer at hensikten med det er å se om de evner å plassere seg selv i et større bildet, sammenlignet med hvordan andre i laget har oppfattet dem, og hvordan de så kan bruke dette til å utvikle seg selv.

Kommer rett fra russedressen

Tilbake på Sessvollmoen leir møter vi Jan O. Heimdal. Han er seksjonssjef for Seksjon for militærpsykologi, og har overordnet ansvar for den faglige delen av intervjukursene kandidatene må gjennom i første del av opptaket. Han holder også leksjoner for selektørene før de følger laget sitt ut i felt

– Her under opptaket møter vi både kandidater rett fra russedressen og folk som har gjennomført førstegangstjenesten. Men det er i hovedsak yngre folk enn tidligere, sier Jan O. Heimdal. Han forteller at søkerne til Forsvarets utdanninger tidligere var mer erfarne og eldre. Da hadde de gjerne både befalskole og tjenesteerfaring med seg inn i opptaket. 

– Kandidatene før hadde gjerne flere år bak seg i Forsvaret og visste hva utdanningene gikk ut på. Nå bruker vi denne perioden også til forventingsavklaring. Hos kandidatene. For de velger også. Vi vil at kandidatene våre skal få et representativt bilde med caser og gode samtaler. Slik at de får et bilde av hva de faktisk har søkt seg til, som representerer virkeligheten på en god måte, sier han.

Men så likner det ikke sånn på en prikk:

– Du kan jobbe mange år i Forsvaret uten å bo i et eneste telt, ler han, og forklarer at felt er ikke hovedpoenget i seg selv. Det handler om casene som Forsvaret vil ha kandidatene gjennom. De bor av praktiske årsaker i telt og er satt opp med troppstruktur. 

– Hensikten er at vi, gjennom oppgaver de løser, får vurdert dem opp mot fem lederegenskaper, og slik kan vurdere kandidatenes lederpotensial.

De fem lederegenskapene er rollemodell, evne til å å løse oppdrag, mentalt robusthet, samspill og utvikling.

 Heimdal er opptatt av at de ikke er ute etter de som er sterkest, flinkest og tøffest her og nå:

– Vi snakker om prognoser. En værmelding er prognose. Et bilde på hvordan været blir. Ikke hvordan været er. Vi er opptatt av hvordan vi tror kandidatene vil utvikle seg dersom de kommer inn og går gjennom den utdanningen de har søkt.

Besøk fra det danske Forsvaret

To danske psykologer som er på besøk for å se hvordan det norske Forsvaret selekterer til utdanningene sine, ser mange fordeler med å kjøre en så lang opptaksprosess.

– Dette er veldig annerledes enn vår måte. Opplegget her er utformet ut fra en helt annen tankegang enn hva vi er vant til, sier Alexander Bjarnø Abildgaard, psykolog hos Forsvarets Rekruttering i Danmark. Hans kollega, psykolog Tenna Boesen, utdyper:

– I Danmark møter de kun opp én dag med testing på individuell basis og litt gruppearbeid. Det er først når de møtes på skolen at de får treffes ordentlig.

 

Også de danske kandidatene gjennomgår intervjuer og tester, men de er delvis digitale og over telefon.

– Det tar kortere tid å gjennomgå vår seleksjonsprosess for kandidatene. En styrke ved den norske måten å gjøre det på er at kandidatene i høyere grad får innblikk i hva de går inn i, sier Boesen.

På den andre siden er det i den danske modellen stort sett kun psykologer som vurderer kandidatene:

– Det er psykologer som jobber med seleksjon til daglig og det kan kanskje gjøre vurderingene mer ensartede, sier Boesen.

Sør for Aurtjern, Sessvollmoen, Ullensaker kommune:

Vi er tilbake i skogen. Hos laget til Berge Prytz.

Det har gått en snau halvtime. Nesten alle i laget er kommet helskinnet over til andre siden. De har jobbet effektivt og godt sammen som lag. Den siste kandidaten er på vei over. Han drar seg over med sterke, raske tak.

Så skjer det som ikke skal skje. Når det er to meter igjen til trygg grunn høres et hardt “knepp”. Hoftebeltet til sekken går opp. Sekken slipper seg ned, blir hengende og vaie fram og tilbake. Stroppene er noen ørsmå centimeter unna bakken. Alle de 15 kiloene henger kun etter skulderklipsen. Laget trekker pusten. Du kan høre en barnål falle. Den normalt så stoiske selektøren kikker opp fra blokka midt i en setning. 

– Jeg satt og tok notater i det det skjedde, men jeg hørte stroppen i det den knakk. Jeg fikk et lite pulshopp i det det skjedde, og fulgte nøye med på hvordan de i stroppene slang under sekken da.

Fram til stroppen røk hadde laget hatt veldig god driv. Nesten for godt, om du er selektør og observerer:

– Rett før det skjedde så var jeg inne på tanken at det hadde vært interessant å se hvordan laget håndterte situasjonen om de brått måtte starte på nytt. Og i det den stroppen røk, så fikk jeg en sånn liten følelse av at nå kan vi kanskje få lov å teste dem litt på omstilling. 

Kandidaten på tauet har heldigvis lange armer og et kaldt hode. Han bøyer seg bakover mens han balanserer oppå tauet med kroppen, får tak i håndtaket øverst på sekken, og trekker seg videre med én hånd over på andre siden. Til utpust og jubelrop fra alle på laget.

– Det er en blandet følelse. Det er ikke alltid best for oss å observere når ting går helt på skinner. Samtidig så heier vi jo også litt på kandidatene. Vi vil på en måte at de skal lykkes, sier Prytz, før han vender tilbake til laget sitt for en debrief.