Forsvaret innfører nye styringsinstrumenter for digital utvikling
Forsvaret har lansert nye styringsinstrumenter som skal gi felles retning og rammer for den digitale utviklingen. Målet er å utnytte data og ny teknologi raskere, sikrere og mer effektivt.
I tiden fremover står Forsvaret foran betydelige investeringer der teknologi, cyber og IKT er selve leveransen eller en avgjørende del av den. Samtidig brukes store ressurser på utvikling, drift og vedlikehold av eksisterende løsninger.
Tidligere har beslutninger om teknologi blitt tatt selvstendig og isolert fra andre deler av virksomheten. Det har ofte vært både riktig og nødvendig. Men stadig mer av effekten Forsvaret er avhengig av, oppstår i samspillet mellom systemer, sensorer, plattformer, beslutningsstøtte og mennesker. Dataene som binder dette sammen, følger verken organisasjonskart, etatsskiller eller systemgrenser.
Skal Forsvaret lykkes med multidomeneoperasjoner og bli mer datadrevet, er det derfor nødvendig med en tydeligere felles retning for investeringer, utvikling og bruk av teknologi. De nye styringsinstrumentene skal bidra til nettopp dette.
Forsvarets nye «datagrunnlov»
Et sentralt prinsipp i denne utviklingen er å sikre at Forsvaret beholder kontrollen over egne data, uavhengig av hvilken teknologi eller leverandør som brukes. I dag er Forsvaret avhengig av en rekke digitale systemer og leverandører. Når data knyttes tett til bestemte teknologier og løsninger, kan det bli vanskelig å bytte uten å miste tilgang til eller kontroll over dataene. Det skaper sårbarhet og leverandør- eller teknologiavhengighet.
Det er denne utfordringen Forsvarets nye datasentriske arkitektur, FDSA, skal møte.
Bjørn Tore Markussen, direktør for Teknologi, Cyber og IKT i Forsvaret, omtaler FDSA som Forsvarets nye «datagrunnlov».
– Teknologien skal være utbyttbar. Dataene skal ikke være det, slår han fast.
De nye styringsinstrumentene skal møte denne utfordringen ved å skille data fra systemene de ligger i. Standardiserte grensesnitt og dataprodukter skal gjøre data tilgjengelig på tvers av løsninger, samtidig som sikkerhetskrav og regler for tilgang og deling følger dataene.
– Da du byttet mobiloperatør før, mistet du telefonnummeret ditt. I dag følger nummeret deg, og du står fritt til å velge nett og operatør. Det er den samme logikken vi nå etablerer for data og teknologi i Forsvaret, forklarer Markussen.
Arkitekturen skal dermed gi bedre kontroll over egne data, og større frihet til å ta i bruk ny teknologi og skifte leverandør når behovene endrer seg.
Større handlingsrom og bedre samarbeid
Hensikten med de nye styringsinstrumentene er ikke å gjøre den digitale utviklingen mer sentralisert eller mindre fleksibel. Tvert imot skal felles spilleregler, arkitektur og grunnmur gi større handlingsrom.
– Når grunnleggende krav til data, sikkerhet, standarder og samspill etableres én gang og kan gjenbrukes av mange, slipper ulike miljøer å løse de samme utfordringene hver for seg. Det skal gi fagmiljøene mer tid til oppdraget og gjøre det enklere å utvikle løsninger tett på behovene, sier Markussen.
Felles krav skal samtidig gjøre det enklere å dele og bruke data på tvers av systemer, forsvarsgrener, sikkerhetsdomener, etater og allierte. Det er viktig både for operativ virksomhet og for områder som logistikk, personellforvaltning og vedlikehold.
Styringsinstrumentene skal også gjøre det enklere å samarbeide med industri og forskning. Når retningen er tydelig og spillereglene kjent, kan flere utvikle og investere etter de samme prinsippene.
– Ambisjonen er ikke at Forsvaret skal eie all teknologi selv, men eie dataene, kontrollere premissene og beholde friheten til å velge og bytte teknologi når behovene endrer seg, sier Markussen.
Fra lansering til innføring
Lanseringen av styringsinstrumentene er starten på et større innføringsarbeid som vil følge i tiden fremover.
– Verdien ligger ikke først og fremst i dokumentene i seg selv, men i hvordan de påvirker beslutningene som tas i hele Forsvaret. Lanseringen vil derfor bli fulgt opp med et gjennomarbeidet opplærings- og innføringsprogram tilpasset ulike målgrupper og roller, sier Markussen.
Målet er å gjøre det tydelig hva styringsinstrumentene betyr i praksis, hvilket handlingsrom de gir, hva de krever av de enkelte miljøene, og hvordan de skal brukes i investeringer, utvikling, anskaffelser og daglig virksomhet.
Dette er Forsvarets nye styringsinstrumenter
De nye styringsinstrumentene dekker ulike, men tett sammenhengende deler av den digitale transformasjonen:
Digital reguleringsplan (DRP): Beskriver spillereglene og handlingsrommet for digital transformasjon. Den skal bidra til at investeringer og utvikling skjer i tråd med Forsvarets samlede behov, og redusere risikoen for feilinvesteringer, overlapp og teknisk gjeld.
Forsvarets datasentriske arkitektur (FDSA): Beskriver hvordan data skal forvaltes, deles og sikres. Målet er å behandle data som en strategisk ressurs på tvers av virksomheten, frigjøre data fra enkeltstående systemer og sørge for at sikkerhet og kontroll følger dataene.
Forsvarets skystrategi: Beskriver mål og retning for den digitale grunnmuren. Den skal legge til rette for robuste og tilgjengelige digitale tjenester, samtidig som nødvendig nasjonal kontroll ivaretas i fred, krise og krig.
Til sammen gir styringsinstrumentene felles føringer for hvordan Forsvaret prioriterer, utvikler og investerer digitalt – fra overordnede spilleregler og dataarkitektur til teknologisk grunnmur.
Detaljene i de nye styringsinstrumentene lanseres eksternt på leverandørkonferansen 5. oktober, som Forsvaret arrangerer sammen med Forsvarsmateriell. De vil også bli tilgjengeliggjort gjennom FOBID.
