Totalforsvaret øver på giftangrep på fly
Dersom Norge skulle bli utsatt for kjemiske våpen, må totalforsvaret bidra, både sivilt og militært. For at dette samarbeidet skal fungere, må det øves.
Det er vårstemning, men kaldt i lufta på Gardermoen når SAS flyet med rute nr. SK908 kommer rullende inn på øvingsplassen. Snart kommer det rundt 30 passasjerer som alle har blitt akutt syke.
Oppkast, diaré og voldsomme magesmerter er det som møter det norske og franske personellet som skal ta hånd om situasjonen. Etter hvert skal de også finne ut av hva som gjorde at flyet fra New York til Oslo slo alarm halvveis over Atlanteren.
Dette er kun en øvelse. Alle passasjerene om bord er frivillige markører som blir kledd opp og sminket så det ser ekte ut. Det blir heller ikke brukt noen form for farlig substans eller gass. Det hele arrangeres og gjennomføres som et tillegg til den store norskledede øvelsen, Cold Response 22.
Til å håndtere situasjonen står både sivile nødetater og militært personell klare. Sammen skal de beherske situasjonen så likt som de ville ha gjort om situasjonen var ekte. Øvelsen er et samarbeid mellom Ullensaker kommune, Øst politidistrikt, politiets bombegruppe, ambulansepersonell og senteret for CBRNE tilknyttet Oslo Universitetssykehus, brannvesenet og den franske CBRN-bataljonen.
CBRN står for kjemiske, biologiske, radioaktive stoffer og nukleært stoff. Sivile nødetater inkluderer også E for eksplosiver, derfor stilte politiets bombegruppe
Sjef for Forsvarets ABC-skole som gir utdanning i vern mot atomiske, biologiske og kjemiske våpen, oberstløytnant Espen Jargren observerer øvelsen på Gardermoen. Han forteller at Norge ikke har en egen CBRN-gruppe som står klare til en hver tid. Det spesialiserte personellet er spredt over hele Norge.
– Den norske modellen er at vi hjelper til med det vi har, der vi kan.
En slik modell sikrer at hjelpen aldri er langt unna. Det er derfor viktig at alle som skal bistå vet hva de skal gjøre og hvordan de skal gjøre det.
Under en situasjon som denne, er det i all hovedsak politiet i samspill med kommunen som har ansvaret for å koordinere og samkjøre nødetatene.
– Det er alltid viktig å øve på samvirke samvirke med de andre nødetatene, sier Anders Bru, innsatsleder i Øst politidistrikt.
De franske styrkene stiller med to grupper, en for rengjøring av pasientene og en SIBCRA gruppe (prøvetaking og identifikasjon av biologiske, kjemiske og radiologiske midler).
– Det er sjeldent vi får øve i realistiske forhold, det er alltid en glede å få mulighet til det. Spesielt internasjonalt samarbeid er givende, sier Kaptein Joseph, kompani-kommandør for den franske CBRN-bataljonen.
Tilbake på SAS-flyet, som nå ikke har flere passasjerer om bord, har SIBCRA-teamet lokalisert hva som var kilden til det hele. En kaffekanne. Det var denne kaffekannen som ble benyttet under servering underveis på flyturen, og som dermed spredde giften til alle om bord.
Heldigvis var dette bare et iscenesatt scenario, men å øve på det sikrer at militære og nødetater er i stand til å håndtere en slik situasjon om den skulle oppstå i virkeligheten.
– Det er viktig å samhandle med totalforsvaret til det beste for hele kongeriket, sier Knut Aagaard-Nilsen, ambulanse-leder.
