Troppskorporalen: – Jeg ble lurt!
Etter å ha vært trofast grenader i 15 år, fikk troppskorporalen Tom Jenssen endelig den anerkjennelsen han fortjener – og enda litt til.
– Jeg har gått livets skole som soldat.
Tom Jenssen har jobbet som troppskorporal ved Hærens skole for rekrutt- og fagutdanning på Terningmoen i fire år.
Stillingen til Jenssen heter egentlig troppssersjant, men i troppskorporal Jenssens tilfelle er det blitt annerledes.
I 1996, i en alder av 19 år, startet Jenssen sin forsvarskarriere ved Telemark bataljon (TMBN) på Heistadmoen. Gjennom sin flere års arbeidserfaring som blant annet geværmann, nestlagfører, 12,7-skytter, vognfører på SISU og CV90, vognkommandør CV90 og flere runder med internasjonale operasjoner i Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Afghanistan, har Jenssen opparbeidet seg unike kunnskaper, ferdigheter og erfaringer.
– Jeg er vel en av de eldste korporalene i kongeriket, flirer Jenssen. Han har nemlig vært grenader i snart 15 år.
Dette skulle snart endre seg.
Det har ikke vært en enkel vei
Høsten 2023 ble det første forsøket på å få en realkompetansevurdering fra Forsvarets høgskole gjennomført. Vurderingen skulle avgjøre om Jenssen har det som kreves for å bære sersjantdistinksjonen.
– Vinkelen betyr egentlig ikke så mye i seg selv, men det er realkompetansevurderingen som betyr mye for meg, forteller Jenssen.
Vurderingen ville endelig gitt Jenssen anerkjennelse for hans innsats gjennom 25 år i tjeneste, derav 6 år ved innsatsstyrke Grebe HV-05.
– Det har vært en lang seanse, legger han til om veien fra korporal til sersjant.
Gjennom tidene har Jenssen hatt flere kompanisjefer som har forsøkt å få Jenssen realkompetansevurdert, uten hell.
– Det ble avslag i fjor, men vi prøvde igjen i år, sier han.
For Jenssen har det vært aller viktigst å kunne lære og erfare faget som soldat:
– Jeg tok et valg veldig tidlig om at jeg ville være på bakken som soldat så lenge som mulig. Jeg ville lære meg faget, sier Jenssen. Etter alle mine år i systemet føler jeg at jeg fyller rollen som troppskorporal godt uten en runde på skolebenken. Befalsskolen har heller ikke vært aktuelt for meg, da pendling passer ikke med min livssituasjon.
Lurt to ganger på én dag
Det er fredag ettermiddag. Jenssen og kolleger gjør seg klare for helgen. Inn på lunsjrommet trer gullstjernene. Sjef Hæren, Lars S. Lervik, er på besøk i Terningmoen leir. I dag skal denne fredagen bli uforglemmelig for Jenssen.
Applausen fyller rommet. På brystet bærer nå Jenssen sin nye grad: sersjant første klasse, med stjerne i midten. Strålende av stolthet står Jenssen strakt og takker både sjefer og kolleger, men Lervik har enda en overraskelse på lur.
På sjef Hærens ordre blir forsamlingen rettet opp i grunnstilling.
– Alt stoppet opp litt. Er dette en formalitet ved gradsopprykk? Hva kommer nå? tenker Jenssen.
– Man skal jo egentlig se fremover i grunnstilling, men jeg måtte bare kikke over på mine kollegaer, og da så jeg det. Jenssen kunne ikke tro sine egne øyne. Fra en bok av mørk velur blir det lest høyt:
Hærens fortjenstmedalje tildeles korporal Tom Marius Jenssen.
Korporal Tom Marius Jenssen fremstår som en meget profesjonell soldat og leder, og er et særdeles godt forbilde i avdelingen.
Ved å stille meget høye krav til seg selv og troppen sin, representerer han Hærens skole for rekrutt- og fagutdanning og Forsvaret på en særdeles god måte.
Tom Marius vektlegger kvalitet i utdanningen og har et oppriktig ønske om å utvikle soldater som er best mulig rustet for videre tjeneste. Tom Marius er opptatt av å rekruttere fremtidige ansatte, og dette perspektivet er også underliggende i alt han gjør. Tom Marius etterlever kjerneverdiene våre, og er opptatt av å videreformidle disse til soldatmassen og vektlegge holdninger og verdier som en avgjørende faktor for oppdragsløsning og operativ evne for Hæren.
Hæren takker deg for din innsats.
Ditt bidrag har gjort en forskjell.
Bardufoss 5/11-24
Lars Lervik
Generalmajor
Sjef Hæren
Nålen festes til uniformen, og med røde, gule og grønne striper bærer Jenssen stolt medaljen som symboliserer hans lange og trofaste tjeneste i Hæren.
Ble tatt ordentlig på senga!
Med skjelvende hender holder Jenssen et diplom. På dette diplomet er det skrevet Hærens fortjenstmedalje i vakker løkkeskrift.
– Det er ikke kaldt, men jeg har ikke landet helt enda, kjenner jeg, flirer Jenssen.
Jenssen er rask med å presisere at han mener det er flere enn ham som fortjener denne medaljen:
– Jeg føler meg heldig. Det er veldig mange dyktige folk jeg jobber og har jobbet med, som fortjener denne, sier han og skimter ned mot medaljen.
Mine medaljer er like mye hennes
Selv om Jenssen har vært mye bortreist på internasjonale operasjoner på Balkan og Afghanistan, uker med øvelser i inn- og utland og lange arbeidsdager, har han fått stor støtte fra familien, spesielt fra kona Tanja Rom Jenssen.
– Høyre 9-1, som jeg kaller kona mi, har ofret mye mer enn meg. Hun har en stor fortjenste i dette, hun også, forteller Jenssen.
– Det har vært tøft, men hun har stått i det, aldri bedt meg om å slutte. Som jeg sier til henne: ingen over, ingen under, ingen ved siden av. Hun er unik og har taklet mye alene da barna var små, sier han og legger til:
– Mine medaljer er like mye hennes.
På lunsjrommet trer Lervik tilbake, og en målløs Jenssen blir stående blant sine kolleger. Stillheten brytes:
– Blir et par opprykkspils, dette, sier en kollega lattermildt og gir Jenssen en god klem og en fortjent klapp på skulderen.