.jpg?quality=70)
Ubemannede systemer skal bli en integrert del av Hæren
Hæren skal bruke ubemannede systemer til å se lenger, redusere risikoen for soldatene og øke evnen til å påvirke en motstander. Nå samarbeider Hæren, Forsvarsmateriell og FFI med industrien om hvordan nye løsninger kan utvikles, testes og tas raskere i bruk.
Krigen i Ukraina har vist hvor raskt teknologi kan endre måten militære operasjoner gjennomføres på. Droner og andre ubemannede systemer har fått en stadig viktigere rolle, samtidig som teknologien og mottiltakene utvikles i høyt tempo.
For Hæren handler utviklingen derfor om langt mer enn å anskaffe flere droner. Ubemannede systemer skal integreres i hvordan Hæren organiseres, trener og opererer.
Dette var bakteppet da Hæren, Forsvarsmateriell (FMA) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) møtte over 200 representanter fra industrien i Fanehallen på Akershus festning 18. september.
Se mer, nå lenger og risikere mindre
Sjef for Hærens våpenskole, brigader Trond Haande, presenterte hvordan ubemannede systemer inngår i den langsiktige utviklingen av Hæren.
I utviklingskonseptet Morgendagens Hær peker Hæren blant annet på et mer transparent og dødelig stridsfelt, økt bruk av automatisering og robotisering, raskere teknologiutvikling og større betydning av utholdenhet og kontroll over forsyningskjedene.
Samtidig kan ikke Hæren planlegge ut fra en forutsetning om at en fremtidig konflikt vil se ut som krigen vi ser i dag. Haande oppsummerte poenget slik i presentasjonen:
– Vi må ikke planlegge for krigen vi ser nå. Den blir gårsdagens krig. Den sentrale ideen i Hærens konsept er at ubemannede systemer skal øke den taktiske rekkevidden, samtidig som risikoen for mennesker reduseres og kostbart materiell skjermes.
Ubemannede systemer skal blant annet kunne brukes til overvåkning, oppklaring, sikring, bekjempning og etterforsyning. Målet er at bemannede og ubemannede systemer skal kunne virke sammen, raskere og i større volum, og bli en naturlig del av Hærens struktur, trening og taktikk.
Fra konsept til praktisk utvikling
Droneprogram Land (DPL) er et av virkemidlene for å omsette denne retningen til konkrete løsninger.
Intensjon er å gjennomføre programmet som en rekke mindre prosjekter som til sammen møter hensikten med programmet som helhet. Midlene avsatt til DPL skal brukes til kontinuerlig utvikling og anskaffelser, i første omgang primært rettet mot små og mellomstore ubemannede luftsystemer for landstyrkene.
Kai Solem, fagsjef for ubemannede systemer i Hæren, understreket at programmet ikke bare handler om å kjøpe ferdige systemer. DPL skal også bidra til å teste og utvikle teknologi og redusere risikoen ved fremtidige investeringer.
Hæren har samtidig utviklet et eget konsept for ubemannede systemer.
Konseptet skal gi retning for hvordan teknologien integreres i Hærens operasjoner og danne grunnlag for videre utvikling og investeringer.
Teknologien utvikler seg raskt. Derfor må også konseptet utvikles fortløpende etter hvert som Hæren gjør nye erfaringer.
Skal utvikle løsningene sammen
For å lykkes er Hæren avhengig av tett samarbeid med både resten av forsvarssektoren og industrien.
Hæren skal definere de operative behovene og retningen. FFI og Forsvarsmateriell skal bidra med blant annet forskning, utvikling, testing og arbeidet med å få nye løsninger frem mot anskaffelse. Industrien skal samtidig kobles tidlig inn for å bidra med teknologi, kompetanse og produksjonsevne.
Målet var både å vise industrien hvilken retning Hæren beveger seg i og legge til rette for videre dialog om løsninger som kan møte Hærens behov.
Som et første konkret steg har Droneprogram Land, FMA og FFI startet en informasjonsinnhenting fra industrien.
– Vi ønsker relevant og oppdatert informasjon om hvilke teknologiske løsninger industrien kan tilby, sier Solem.
Informasjonen skal blant annet brukes for tematiske utlysninger. Utvalgte løsninger skal kunne testes og prøves ut i realistiske operative miljøer. Den første utlysningen er planlagt i fjerde kvartal 2026, med oppstart av testing og eksperimentering i første eller andre kvartal 2027.
Fristen for å svare på informasjonsforespørselen er 15. oktober 2026.
Fra god idé til operativ kapasitet
Dialogen under industridagen viste også hvilke utfordringer som må løses dersom ny teknologi skal komme raskere ut til Hærens avdelinger.
Flere fra industrien var opptatt av standardisering og hvordan teknologi og delsystemer fra forskjellige leverandører skal kunne fungere sammen. Det ble også reist spørsmål om hvordan mindre teknologiselskaper kan kobles sammen med andre leverandører, og hvordan veien fra en vellykket demonstrasjon til en faktisk anskaffelse kan gjøres kortere.
Et annet sentralt tema var produksjonskapasitet og forsyningssikkerhet. En utfordring er hvordan industrien kan gå fra relativt begrensede leveranser i fredstid til langt større produksjonsvolumer dersom behovet øker raskt i krise eller krig. Samtidig gjør den raske teknologiutviklingen det krevende å bygge store lagre av systemer som kan bli teknologisk utdaterte.
Industrien tok også opp behovet for fleksible verdikjeder og nordisk samarbeid. FMA viste til at forsyningssikkerhet er et prioritert område, og at løsningene må utvikles i samarbeid mellom Forsvaret, resten av forsvarssektoren og industrien.
Skal teste og eksperimentere på Rena
En viktig del av det videre arbeidet blir å etablere en arena der Hæren kan utvikle og teste nye løsninger sammen med andre.
Ambisjonen er å etablere Hærens Centre of Excellence for ubemannede systemer i Rena leir i 2027. Senteret skal blant annet legge til rette for Hærens egen utvikling, testing og eksperimentering sammen med allierte, og utprøving og validering av løsninger fra industrien.
For Solem er dette del av et langsiktig arbeid med å få ubemannede systemer raskere fra utvikling og testing til faktisk bruk i Hæren.
– Vi skal lære gjennom å teste, feile og forbedre. Målet er å få relevante løsninger raskere ut til soldatene og samtidig redusere risikoen når Hæren skal gjøre større investeringer.
