Hedret veteraner
Frykt, ansvar og adrenalin er noe årets medaljemottakere kjenner godt til. Historiene deres handler om å redde flere hundre mennesker, sette eget liv i fare- eller å ta en avgjørelse når det virkelig gjelder.
8. mai markerer Forsvaret Frigjørings- og veterandagen. I Oslo fikk ti personer i dag medalje for sin innsats i internasjonale operasjoner. Medaljene er for oppdrag i Sør-Sudan, Afghanistan, Libanon og Sudan.
– Disse personene har gjort en innsats utover det forventede. De har vist mot og vært til inspirasjon for medsoldater, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen under dagens medaljeseremoni ved Akershus festning i Oslo.
Sterke opplevelser i Sør-Sudan
Borgerkrigen i verdens yngste nasjon har herjet i en måned, og tusenvis av mennesker er brutalt drept eller drevet på flukt. Midt i dette infernoet lander oberst Jan Ivar Hoff i januar 2014.
Den erfarne offiseren har allerede ni utenlandsoperasjoner bak seg, men dette skal vise seg å bli noe annet.
– Jeg husker godt magefølelsen jeg hadde. Den sa at dette ikke kom til å gå bra, forteller han.
Hoff måtte blant annet overbevise FN- leiren om å åpne portene, da en pastor ba om hjelp til å redde 750 personer som hadde gjemt seg i en kirke.
Så kom følgende beskjed fra hovedstaden Juba: Du må redde en konge.
I dag fikk han Forsvarets medalje for edel dåd.
Hedres over hele landet
Forsvaret arrangerte markeringer på flere steder i Norge 8. mai. Dagen brukes til å hedre alle veteraner, og veteranfamilier, fra andre verdenskrig og fram til dagens internasjonale operasjoner.
– Dette er en dag for å takke de som med norsk flagg på skulderen har valgt «oss framfor meg», og sagt ja til å bidra til noe som er større enn seg selv, sa forsvarsminister Frank Bakke- Jensen i sin tale.
Etter andre verdenskrig har over 100 000 nordmenn tjenestegjort i nesten hundre ulike internasjonale operasjoner i over 40 land i fire verdensdeler.
På hovedarrangementet ved Akershus festning i Oslo, var det blant annet kransnedleggelse, drilloppvisning og overflygning med F-16 jagerfly.
Håvard Brattvold Bakken var en av de 10 medaljemottakerne. Han var snartenkt da medsoldatene var i ferd med å bli omringet i Afghanistan.
I dag fikk han Forsvarets innsatsmedalje med rosett.
Sudan 2011
– Jeg hadde tjenestegjort i Kabul i 2006, men det var ikke i nærheten av det jeg opplevde Sudan, sier Frode Staurset, som hadde ansvaret for 40 FN-observatører.
Han husker godt hvordan han ringte kollegaen på satelittelefon og ba ham overbringe en viktig beskjed til en viktig person:
– Ring kona mi og si til henne at jeg ikke kommer til å ta noen unødvendige sjanser.
Så la han på. Rundt ham var det krig.
8. mai 2018 fikk han Forsvarets innsatsmedalje for måten han håndterte den dramatiske våren i Sudan i 2011.
Staurset er fremdeles i Forsvaret, nå som sjef for Marinens kampavdeling for tjeneste og støtte (MARCSS). Han er også sjef for logistikkbase sjø som støtter Marinens kampavdelinger.
I januar i år fikk han en gledelig telefon fra sjefen for Sjøforsvaret.
– Jeg setter utrolig stor pris på dette. Det er stas, men jeg anser også medaljen som en anerkjennelse til FN-observatører generelt og alle som var i regionen i 2010 og 2011. Det var flere sektorer i Sudan hvor det var mye problemer og uroligheter, sier Staurset.
Fløy med livet som innsats
Kjell Martinsen og Svein Danielsen var flygere i Libanon.
– Jeg skjønte etterpå at det var ren flaks at vi overlevde. Den første gangen du blir skutt på… Du blir så redd at du nesten ikke greier å snakke, forteller Svein Danielsen.
Norair var det norske helikopterbidraget som ble satt inn i Libanon i april 1978. Avdelingen besto av om lag 25 personer og var det minste av de fire avdelingene Norge bidro med i UNIFIL. Hovedoppgaven var frakt av personell og å bistå med medisinsk evakuering av såret FN-personell. I tillegg kom frakt av post og materiell.
For personellet ble det en tøff kontingent. Mangelen på flygere og teknikere var til tider stor, kartene mangelfulle og hver flygning måtte godkjennes fra israelsk side. Ofte fikk de nei eller det drøyde så lenge med flytillatelse at flygerne ikke hadde annet valg enn å ta av uten tillatelse- og risikere å bli skutt ned.
Sammen med Edmund Kåre Karlsen og Jarle Normann Olsen fikk Danielsen og Martinsen Forsvarets innsatsmedalje.
Deres medsoldat, Kjell Edgar Ruud tildeles medaljen post mortem.
Barnebarnet tok i mot medaljen på vegne av sin bestefar.
En lang time
Gjermund Hagesæther var bare 20 år da han dro til Libanon. Her kjente han for første gang hva adrenalin gjør med kroppen.
– Det er veldig hyggelig å bli satt pris på. I ettertid har jeg tenkt en del på hvordan det kunne ha gått, sier Bjørn Trønnes, som var lagfører.
Han tror det var en blanding av sunn fornuft, trening og flaks som gjorde at de greide seg den desembernatten 1980 i Libanon.
Nesten 40 år er gått. Bjørn Trønnes er pensjonist og bor i Sverige. Etter to kontingenter i Libanon gikk han over til å jobbe sivilt. Gjermund Hagesæter begynte å studere jus og ble senere stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet.
«Sammenstøt og vedvarende, improvisert ildstrid på kloss hold i mørke var, og er, en krevende operasjon. Begge lagførere var eksponert for betydelig personlig risiko og beholdt nødvendig personlig ro», står det i innstillingen til medalje.
I dag fikk de to Forsvarets innsatsmedalje for sin innsats.