FRA KRIG TIL TRENING

Den bredskuldra mossingen tar oss imot i den lille pausen mellom to leksjoner under årets områdetrening i Moss, i Oslofjord heimevernsdistrikt 01. Aldri før har han hatt så dårlig tid på en HV-trening. Om presis 20 minutter skal den 28-år gamle småbarnsfaren være i gang igjen med neste leksjon. Dette er nemlig mer enn bare en vanlig områdetrening.

– Det er mer slitsomt nå, men jeg får mer ut av det, forteller områdesoldat Emile Ottesen.

Dette er første gang det nye prosjektet om å omsette erfaringer fra operasjon Ellisiv til ny praksis i Heimevernet, og implementering av Interflex’ undervisningsmetodikk i områdetrening testes.

Hva vil det si enkelt forklart?

– De første to dagene av treningen fikk befalet undervisning av tidligere Interflex-instruktører. Leksjonene vi fikk og lærdommen vi tok til oss skal vi overføre videre til resten av mannskapet de neste fem dagene, forklarer Eliassen Sosnowski.

Han står med rak rygg og skuer nedover i terrenget, hvor han akkurat har holdt leksjon i ild og bevegelse. Til vanlig jobber han som ruteplanlegger for ASKO øst, og planlegger distribusjonsruter rundt om i Oslo. Der forsyner han Norges befolkning med mat, mens her forsyner han medsoldatene sine med stridskunnskap. I Heimevernet har han videregående lagførerkurs og er nestlagfører. Nå skal han for første gang være instruktør.

Han forteller videre at på lang sikt vil dette bety en revitalisering av grunnleggende ferdigheter alle soldater trenger, mer struktur på treningene, og en oppbygging av instruktørkompetansen i Heimevernet.

Arkitekten bak programmet, sjefssersjant i Heimevernet Morten Fosland, forteller at fokusert trening handler om å trene mer på færre ting og gjøre det effektivt. Alt for å øke soldatens evne til å løse oppdraget og overleve.

– Hensikten med fokusert trening er å prioritere de ferdighetene og drillene som gir mest når jobben skal gjøres. Alt det andre tar vi senere hvis det blir tid. Med den tiden vi har tilgjengelig er det avgjørende at vi prioriterer og strukturerer treningen. Her bruker vi den oppdaterte kunnskapen vi har fått gjennom trening av ukrainske soldater, sier Fosland.

Det er hovedsakelig lagførere og nestlagførere som har blitt puttet i de ulike rollene som hovedinstruktører, hjelpeinstruktør og demolag. Simen som har vært nestlagfører i to år hadde null erfaring som instruktør fra tidligere. Frem til han møtte Christer fra Interflex.

Brenner for å lære bort

Christer startet i HV-01 som menig soldat. Videre tok han kurs og lagførerrekka og ble instruktør. Det endte med at han ble en del av Interflex-kontingent tre og fem som både hovedinstruktør og fagansvarlig. Da han fikk telefonen fra Mads Hilden som lurte på om han ville dele erfaringene sine under dette prosjektet, var han ikke i tvil.

– Jeg føler at jeg brenner inne med veldig mye, og tenker «dette skulle jeg fått ut». Jeg har lært kjempemye jeg vil dele videre, og det tror jeg gjelder de fleste av oss instruktører, mener Christer.

Mads Hilden forteller at det finnes soldater i alle distrikter med erfaring fra Interflex, som brenner for å dele erfaringene.

– Vi har hatt store mengder av heimevernspersonell ute i Interflex og på Gungne. Når de kommer hjem har de med seg masse erfaringer, inntrykk og opplevelser. Men ikke minst masse ny kompetanse, som instruktører og med forståelse for stridsteknikk. Vi hadde aldri klart å gi dem tilsvarende praksis og erfaring her hjemme, selv over flere år med kurs og aktivitet, fordi opplegget i England er så intensivt og altoppslukende, sier Hilden.

Denne kompetansen er svært viktig for Heimevernet å ta med seg videre.

– Vi må ha på plass noen systemer som gjør at de får nyttiggjort seg av dette. At de kommer i posisjoner rundt i områdene sine, hvor de kan bli brukt som instruktører og vise ting. Men da med et strukturert opplegg tilpassa det Heimevernet i Norge driver med. Det er veldig mange overførbarheter fra Interflex, men det er viktig at opplegget må være basert i områdets behov, ut fra områdets oppdrag, sier Hilden.

Interflex-instruktøren drar stadig frem viktigheten av grundighet og nøyaktighet i opplæringen. Spesielt at soldatene som trenes gjør jobben skikkelig. Gjør de det ikke ordentlig på trening vil de ikke gjøre det ordentlig i strid heller.

– Det er mange som har den holdninga at «jeg gidder ikke å ta på meg hjelmen nå, og jeg gidder ikke å legge meg ordentlig ned i stilling, men det gjør jeg hvis jeg blir skutt på». Det gjør man ikke i strid hvis man har trent på dårlig nivå. Vi hadde en ukrainer som var litt den typen, som ikke gadd å legge seg ned, selv om vi maste, stresset og pushet han. Han var den første soldaten vi dessverre fikk beskjed om hadde blitt drept i strid, forteller Christer med et alvorlig blikk.

– Det var mye rust vi måtte børste av i starten, men nå har de blitt veldig selvsikre. Jeg ser det spesielt på innsatsen, de blir gira og tar til seg læring og har lyst til å bli bedre, forklarer Simen.

Han er også overasket over hvor effektivt rotasjonene har funket.

– Jeg overhørte noen soldater si «vi er faktisk på tiden», humrer han.

Blant soldatene selv er det mye blandede inntrykk, men fellesnevnerne under
denne områdetreningen er i hovedsak mer strukturert, mer intensivt, mer fysisk og mindre dødtid enn tidligere treninger.

– Det har vært veldig fint, for tidligere har det vært mye mer venting. Det er mer slitsomt nå, men jeg får mer ut av det. Det virker som befalet har mer kontroll og at alle har cirka lik informasjon, mener menig Emile Ottesen.

Peter Brandstrup har vært soldat i Heimevernet i over ti år og synes også denne treningen skiller sg tydelig ut. Han skryter av befalet, og mener han får mye mer ut av tiden.

– Det er nye forkortelser og nye ting å forholde seg til, men det er ikke ting som er ukjente for oss. Det er samme innhold som tidligere, forklarer Brandstrup.

Hilden forteller at områdesoldater rundt i Norge fremover kan forvente seg litt
høyere intensitet og innhold. En litt ryddigere struktur enn det man er vant til, og at alle skal gå ut fra trening med følelsen av at de er tryggere på rollen sin som soldat. Samtidig vil han være forsiktig med å sette en konkret dato for en total forandring.

– I løpet av 2027 bør det være tegn på at det har skjedd noe i distriktene. Det er viktig å huske at vi bare skal støtte distriktene med planlegging og verktøy. Det er distriktene og områdene som skal styre treningene selv, konstanterer Hilden.