Gass, gass, gass
Tårene renner, det svir i øynene og det blir tyngre og tyngre å puste – med mindre du har på deg vernemaske.
Saken er fra heimevernsblad nr. 2 2024
Alle som har vært inne til tjeneste i Forsvaret har sett gassen sige langs bakken, spre seg i rommet og søke etter nesebor og eksponert hud. Om du er rask og får på deg vernemasken merker du ikke stort til den, men uten maske vil tårene renne og luften bli vanskeligere og vanskeligere å få ned i lungene.
Tåregassen CS, eller klorobenzyliden malononitril, er et fast stoff ved normale temperaturer. Eksponering skjer fra beholdere som danner aerosoler og røyk eller fra spraybeholdere. Gassen gir kraftig irritasjon i øyne og på slimhinner i nese, munn/svelg, øvre luftveier og på hud. Den svir i øynene, gir stor tåreproduksjon, rennende nese, ubehag i brystet, hoste og pustebesvær.
CS-gass er ikke dødelig, men er en irriterende stridsgass som kan brukes for å sette soldater ut av spill. Og det funker. Selv om du ikke direkte mister livet i møte med gassen, kan du hverken se, puste eller fungere ordentlig. Slik blir du mye lettere for fienden å bekjempe.
Etter Kjemivåpenkonvensjonen (CWC) er CS et kjemisk våpen; forbudt å bruke, produsere og lagre i forbindelse med krigsformål. 193 land er fullverdige medlemmer av avtalen og enige om å ikke bruke slike våpen. Blant medlemmene finner vi Ukraina og Russland.
Om nesten hele verden er enige om å ikke bruke kjemiske våpen, hvorfor øver vi på å håndtere dem? Hvorfor trenger vi vernemasker?
Bruker russiske styrker kjemiske våpen?
– Ukraina har blitt en arena for bekymringer knyttet til mulig bruk av CBRN-våpen. Det kommer stadig flere rapporter om russiske styrkers bruk av kjemiske våpen. Men det er ofte vanskelig å bekrefte bevisene, sier Jan Tore Bredesen, CBRN offiser i Heimevernet.
Russland anklages av USA for bruk av kvelegassen klorpikrin. Ukraina melder om opptrapping i bruken av kjemiske våpen, og at russerne hovedsakelig benytter seg av CS-gass for å få ukrainerne ut av stillingsområdene sine. Tenketanken Institute for the Study of War (ISW) kommer jevnlig med detaljerte rapporter for hvor russerne skal ha brukt kjemiske våpen, hva slags våpen og hvordan disse brukes. Internasjonale organisasjoner som OPCW (organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen) overvåker situasjonen nøye.
– Når det kommer til andre former for CBRN-våpen beskylder Russland og Ukraina hverandre for å drive biologiske våpenprogrammer, men det er ingen bekreftede tilfeller. Risikoen for en radiologisk katastrofe, spesielt etter at Ukraina mistet kontroll over flere atomkraftverk i konfliktområdene, har ført til økt internasjonal overvåking og beredskap. Ukraina har ikke nukleære våpen. De ga opp sitt atomvåpenarsenal på 1990-tallet i bytte mot sikkerhetsgarantier under Budapest-memorandumet. Men den pågående krigen har vekket bekymringer om mulig atomvåpenbruk av Russland, sier Bredesen før han fortsetter:
– CBRN-våpen representerer en betydelig trussel mot global sikkerhet. Historisk sett fører slike våpen med seg både lidelse og miljøkatastrofer. Situasjonen i Ukraina krever vedvarende internasjonal årvåkenhet og samarbeid.
Russlands svar
Russland har i all hovedsak nektet for anklagene. Men flere medier, blant dem ISW og NRK, meldte i desember 2023 at den russiske svartehavsflåtens 810. marineinfanteribrigade bekreftet via Telegram at de med vilje har brukt kjemiske våpen mot ukrainske styrker. Et brudd på Kjemivåpenkonvensjonen som Russland er en del av.
Det er omtale i mediene, historier fra soldater på bakken, rapporter og anklager. Uavhengig av hvor mye av det som rapporteres er sant er CBRN en trussel vi må ta på alvor. Det er derfor viktig at du vet hvordan du bruker vernemasken du som heimevernssoldat har fått utdelt, og hvorfor. Konsekvensene av å ikke ha en maske hvis gassen kommer krypende kan være skjebnesvangre.
Vernemasken
Den nye vernemasken, FM50, er utviklet av Avon Protection og er et teknologisk framskritt innen personlig verneutstyr. Den har et dobbelt filtreringssystem som beskytter mot et bredt spekter av CBRN-stoffer. Masken er kompatibel med eksisterende utstyr, som innebygde kommunikasjonsløsninger og optiske- og siktesystemer og forrige versjons filtertype.
Maskens filtre nøytraliserer/fanger opp kjemiske stridsmidler som sarin, VX-gass og klor. Masken hindrer altså brukeren fra å puste inn giftige gasser og aerosoler. Masken beskytter også mot bakterier, virus og sporer. Selv om vernemasken ikke kan beskytte mot ioniserende stråling, forhindrer masken inhalering av radioaktive partikler. Masken forhindrer også inhalering av radioaktivt støv og partikler som følger med et atomvåpen eller en «skitten bombe».
I en tid med økende globale spenninger og en stadig mer kompleks sikkerhetssituasjon er anskaffelsen av den nye vernemasken en betydelig forbedring av Forsvarets evne til å beskytte sitt personell mot moderne CBRN-trusler.
Hva er CBRN?
CBRN står for kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære våpen. Disse kategoriene representerer noen av de mest destruktive og fryktede våpen som finnes; ofte referert til som masseødeleggelsesvåpen (WMD).
Bruken av slike våpen har dype historiske røtter. I nyere tid, spesielt i konfliktområder som Ukraina, er slike våpen gjenstand for stor internasjonal bekymring.
CBRN gjennom tidene:
KJEMISKE VÅPEN (C): Kjemiske våpen ble først brukt i stor skala under første verdenskrig. Giftgasser som klor, fosgen og sennepsgass forårsaket omfattende lidelser og tok mer enn 90.000 menneskeliv. Genèveprotokollen innført etter krigen, i 1925, forbyr bruken av kjemiske og biologiske våpen i krig.
BIOLOGISKE VÅPEN (B): Mennesker har brukt biologiske stoffer i krig i lang tid. Mongolene kastet for eksempel pestsmittede lik over Kaffas bymurer under beleiringen i 1346. Under andre verdenskrig utviklet både aksemaktene og de allierte biologiske våpen. Mange forsøk med blant annet miltbrannbakterier ble utført, men bruken har heldigvis vært svært begrenset. I 1979 var det et uhell ved en biovåpenfabrikk i Sverdlovsk i Russland. Dette førte til at 66 personer døde. I USA i 2001 ble det sendt ut såkalt «miltbrannbrev» fra ukjente avsendere med pulver som inneholdt miltbrannsporer. 22 mennesker ble syke, fem av disse døde etter å ha inhalert sporene. Biologivåpenkonvensjonen fra 1972 forbyr utvikling, produksjon og besittelse av biologiske våpen.
RADIOLOGISKE VÅPEN (R): Radiologiske våpen, eller «skitne bomber», bruker konvensjonelle eksplosiver for å spre radioaktivt materiale. Selv om slike våpen ikke har blitt brukt i stor skala i militære konflikter, er de fryktet for evnen til å forårsake panikk og langvarig forurensning. En annen måte å bruke radiologiske våpen på er forgiftning. I 2006 ble en tidligere offiser i den russiske sikkerhetstjenesten, som hadde hoppet av til vesten, forgiftet av det radioaktive stoffet polonium.
NUKLEÆRE VÅPEN (N): De mest ødeleggende av alle CBRN-våpen er nukleære våpen, eller atomvåpen. I 1945 slapp USA to atombomber over byene Hiroshima og Nagasaki i Japan. Angrepene markerte slutten på andre verdenskrig og starten på atomalderen. Siden da har internasjonale avtaler forsøkt å begrense spredningen av atomvåpen. Atomvåpentester hadde sin topp under den kalde krigen. Russland brukte feltet Novaja Semlja for atomprøvesprengninger av over 130 atomvåpen. Én av disse bombene hadde like stor sprengkraft som alle bomber sluppet av de allierte under andre verdenskrig til sammen, inkludert de to atombombene. Noe av nedfallet fra disse prøvesprengningene falt over Norge.
