Nå er det alvor - organiserte beredskapskurs for toppledere

Samhold styrker samarbeid

Gjennom mer enn tre års erfaring som distriktssjef for Telemark og Buskerud HV-03, følte Tony Platek at beredskapsnivået i sitt distrikt trengte forbedring. Sammen med statsforvalteren og politimesteren i Sør-Øst arrangerte de dermed et ukeslangt kurs for å styrke beredskapen i sine distrikter.

– Beredskap er noe du bygger opp over tid. Om vi vet at en krise kommer neste år, ville det i 99 av 100 tilfeller for sent å starte forberedelser nå.

Med ønske om å inkludere et bredt spekter av ledere i Vestfold og Telemark, inviterte distriktssjefen, statsforvalteren, og politimesteren relevante medspillere innenfor hvert sitt fagområde. I tillegg ble det invitert beredskapsansvarlige fra den private sektoren. 

Målet var å samle nøkkelpersoner med samfunnsansvar, slik at man kunne skape en helhetlig tilnærming til krisehåndtering. Da var det naturlig å involvere den private sektoren, ettersom deres ressurser kan være til stor hjelp i krisesituasjoner.

– Vi må trene sammen, for når krisen inntreffer blir vi ikke på magisk vis kjempegode på det vi skal gjøre. Det funker ikke. Skal du bli god på noe,  så må du trene på det først. - Tony Platek

Det ble tilrettelagt for at deltakerne kunne sosialisere og bli bedre kjent med hverandre. På denne måten er terskelen mye lavere for å ta kontakt med hverandre, i tilfelle støtte trengs. Deltakere selv sa at de hadde hverandre på “speed dial” og tipser hverandre hyppig om relevant informasjon.

– Vi er nødt til å samarbeide for å få det til. Og ansvaret ligger på alle. - Kjersti Nystad Skeie

Kjersti Nystad Skeie er beredskapsansvarlig hos en av de deltakende bedriftene, Kongsberg Maritime. I løpet av kurset har hun fått en bedre forståelse for viktigheten av beredskap, ikke bare internt i selskapet, men også i samarbeid med resten av samfunnet. 

– Jeg tror ikke vi skal undervurdere viktigheten av frivilligheten.

Hva er trusselen?

Før i tiden var de fleste truslene noe fysisk. En missil på vei mot infrastruktur eller en armé som mobiliseres ved grensen. I teknomoderne tid har cybertrusler tatt over som den store stygge ulven. Det aller meste vi driver med er digitalt, og da er det en selvfølge at det er her risikoen ligger. 

Tilfeldige dataangrep var nevnt under kurset som en av de større truslene vi møter. Kriminelle tjener ifølge politiet mer på cyberangrep enn på narkotika. Slike angrep sikter ofte på å skape splid i samfunnet, og å forstyrre det daglige. Mye informasjon lagres nå digitalt, som klientlister og planlegging av drift. Derfor kan det å ødelegge datasystem eller samle informasjon være lukrativt og lettere enn før.  I helsesektoren lagrer de for eksempel medisinske behov og tidligere sykdomshistorikk elektronisk. Som en enkeltperson eller en bedrift er det derfor anbefalt å best mulig prøve forhindre, og være forberedt på at dataangrep kan forekomme.

Egenberedskap

Jan Ruud, fylkesberedskapssjef for Vestfold og Telemark, forklarer hvorfor egenberedskap er avgjørende, ikke bare for deg selv, men også for samfunnet.

– Beredskap starter med enkeltpersonen. Når en nødsituasjon oppstår, er det viktig å sikre seg selv først. Det er da du er best rustet til å hjelpe andre.

Ruud sammenligner egenberedskap med å sette på sin egen oksygenmaske på et fly før du hjelper sidepersonen.  Om du ikke sikrer deg selv før du hjelper noen andre, vil begge være i fare. Hvis du ikke har egenberedskapen på plass, vil noen andre måtte bruke sine ressurser på å hjelpe deg. Det er ressurser som kunne vært til større nytte der egenberedskap ikke er oppnåelig, eller til krisehåndtering.

– Sørg for å være forberedt før krisen oppstår. Man kan aldri vite hvordan en krise vil påvirke samfunnet, så det er viktig å handle preventivt for å unngå kaos, avslutter Ruud.

Denne konklusjonen understreker viktigheten av at folket i alle deler av samfunnet forstår at egenberedskap er en investering som ikke blir verdsatt før den trengs.

Jan Ruud har også stor forståelse for at det kan være vanskelig å opprettholde en god egenberedskap, for eksempel som student. – For de fleste studenter er ikke egenberedskap en prioritet, ettersom mye av pengene går til leie og mat. – Derfor er ett av tiltakene vi jobber med å se om vi kan  få til kampanjetilbud på viktige artikler for egenberedskapen, avslutter Ruud.

For enkeltpersoner kan beredskap virke som noen andre sitt ansvar, men hva gjør man eksempelvis om strømmen forsvinner eller vanntilførsel blir brutt i ditt boligområde? Det er smart å ha en plan på plass i tilfelle noe skjer, slik at man kan sikre seg selv.