Økt treningsmengde gir økt utbytte
Områdesjefen i Gaula HV-område merker allerede effekten av at området hans trener mer enn før. I år sto ferdighetstrening med blant annet sambandsrekognosering på agendaen.
Som en del av økt satsning på Heimevernet skal alle soldatene trene fem dager i året. Selv om treningssyklusen deres må tilpasses, ser områdesjef Ola Aune Hage positivt på endringen.
– Til nå har syklusen vært en rotasjon på befalstrening, ferdighetstrening og avdelings-/systemtrening. Fordi vi nå skal trene mer, må befalstrening foregå samtidig som mannskapene, men det er uansett positivt å trene mer, sier han.
Økt måloppnåelse
Det er ressurskrevende å sette opp og pakke ned en avdeling. Selv om oppsetting og reorganisering er viktige treningsmomenter for et HV-område, er det også viktig med tilstrekkelig tid til å utvikle soldatferdigheter innen andre disipliner.
– Vi ser veldig effekt av å ha ekstra treningsdager. Nå får vi vært i drift over litt lengre tid, så ferdighetene og kunnskapen i hele området utvikles mer enn før. Når området får trent mer og jeg ser at systemet virker gir det økt motivasjon også til meg som områdesjef, beskriver Hage.
– I henhold til treningssyklusen har vi ferdighetstrening i år. Da planlegger og gjennomfører troppene trening ut fra eget nivå. Dermed vil det være litt forskjell på hvilke treningsmomenter de har, utdyper han.
Områdesjef Ola Aune Hage 
Heimevernets sambandsressurser kan i gitte situasjoner også komme til nytte for sivilsamfunnet. Dersom et større geografisk område skulle miste strømmen, vil mobildekningen etter kort tid falle ut. Etter noe lengre tid vil også nødnettet forsvinne. Det var litt av bakgrunnen for å gjennomføre sambandsrekognosering i Gaula HV-områdes ansvarsområde.
– Vi har testet hvor, og om vi har dekning på andre steder enn vi normalt bruker. Det gir god trening til sambandsoperatørene og det gir oss kunnskap om hvor vi finner sambandsdekning innenfor vårt ansvarsområde. Da kan vi også være en ressurs for sivile etater, hvis vi ikke må bruke sambandet selv. Dersom vi ikke oppnår forbindelse kan vi også finne ut hva som eventuelt må til, forklarer Hage.
En ressurs i totalforsvaret
Brannvesenet har i sin prosedyre at dersom mobilnett eller nødnett faller ut, skal brannstasjonen bemannes.
– Særlig når mobilnettet faller ut har ikke befolkningen mulighet til å ringe oss, men da vet de hvor de finner oss hvis noe skulle oppstå, forklarer Svend Malum, Leder beredskap i Gauldal Brann og Redning.
– For oss har det stor verdi at Heimevernet kan opprette samband slik at brannstasjonene kan fungere som små operasjonssentraler og nå ut til steder som kanskje har nødnett, sier han.
Aktuelt i ulike situasjoner
Behov for samband kan oppstå av flere grunner.
– Vi skal ikke så langt tilbake, i Nord-Trøndelag, da strømmen forsvant i flere timer. Det kan være både på grunn av ekstremvær eller sabotasje det skjer igjen. Da er det aktuelt med en gang, beskriver Malum.
– Vi er absolutt positive til et utvidet samarbeid med Heimevernet, fortsetter han.
Leder beredskap i Gauldal Brann og Redning, Svend Malum. 
På stasjonen holder de oversikt over hvor sambandet testes fra, og hvor godt signalet er. 
Sambandet kobles opp i en av brannvesenets garasjer. 
Ved dårlig dekning kunne et relé på en nærliggende fjelltopp forsterke signalet. Foto: Andreas Misje
Tropp 2000
I Gaula HV-område har de opprettet en helt ny tropp for alle som er født etter år 2000. Her kommer det inn soldater med fersk kunnskap, som er på ganske likt faglig nivå. Eskil Lund er på sin første øvelse som lagfører.
– Jeg merker at soldatene i laget kan mye og har høyt nivå. Vi er ikke så mange enda, så vi trener med en av de andre troppene og fokuserer på enkeltmannsferdigheter innen skyting og stridsteknikk, forklarer han.
Eskil ble overført til Heimevernet allerede før dimmitering, så han visste hvor han skulle.
– Først havnet jeg i et annet område, men jeg søkte om å bli overført hit for å kunne være i hjemtraktene. Lagførerrollen er ny, men det er en fordel at vi er jevngamle og har kunnskapen friskt i minne, beskriver Eskil.
Lagfører Eskil Lund 
Ser positivt på økt treningsmengde
– Med økt treningsmengde kan vi forhåpentligvis ha litt progresjon hvert år, i stedet for å repetere det samme år etter år. Når vi etter hvert får tilført enda flere soldater som nettopp har fullført førstegangstjeneste tror jeg dette blir veldig bra, sier Eskil.
Han tror også soldatene er mer fokusert enn før.
– Når vi møter på årlig trening får vi en brief som oppdaterer oss på verdenssituasjonen og trusselbildet. Jeg tror allerede folk er litt mer påskrudd enn før, tror briefen får folk til å tenke litt. Den viser også at det er viktig at vi trener, beskriver han.
– Samtidig ser vi jo at treningen virker. Vi er bedre når vi forlater årlig trening på fredag, enn da vi møtte opp på mandag. Det virker som at folk skjønner at det har effekt, avslutter Eskil.
