Møtte en vegg av røyk
Grytidlig mandag morgen gikk sersjant Anders Agnor patrulje sammen med laget sitt i området rundt Grünerløkka og Rodeløkka. Plutselig hørte de en alarm.
Øvelse Hovedstad var godt i gang da sersjant Anders Agnor og laget hans fra Vestby-Ås heimevenrsområde var ute på patrulje tidlig.
– Vi var ute på en firemannspatrulje for å sikre ansvarsområdet vårt og se etter mulig aktivitet. Under patruljen hørte vi en brannalarm og bestemte oss for å undersøke om noen trengte hjelp, og om alarmen var reell, forteller Anders Agnor.
Røyk i vinduet
Patruljen kom fram til en bygård med flere leiligheter. Utenfor stod fire eller fem beboere.
– Vi spurte om det brant, og om noen hadde ringt brannvesenet. Da så vi plutselig et flammeblaff i et vindu i første etasje. Flammene forsvant igjen, men vi kunne se røyk i vinduet.
Laget spurte på nytt om noen hadde varslet brannvesenet. Da beboerne svarte nei, fikk en av soldatene i oppgave å ringe nødnummeret og holde kontakten fram til brannvesenet ankom.
Banket på dører
– En av beboerne hjalp oss med å åpne døren og viste oss retningen til leiligheten der vi hadde sett flammene. To av oss gikk inn. Vi tok med hvert vårt brannslokkingsapparat som hang på veggen. Da vi forsøkte å åpne en branndør i korridoren, møtte vi en vegg av røyk. Vi klarte ikke å gå videre fordi vi ikke så noen ting. Røyken fosset ut, og vi ropte for å finne ut om noen var der inne, forklarer Agnor.
Hvordan var det å innse at dere ikke kunne gå lenger inn?
– Først tenker du at du bare må prøve. Du holder deg for nesen og forsøker å gå litt lenger. Så innser du at du ikke ser noen ting, og at dette er akkurat det du ikke skal gjøre. Det hjelper ingen om jeg blir liggende i gangen. Derfor ropte vi noen ganger til før vi lukket døren igjen.
Sersjant Agnor og makkeren Ankush Arora bestemte seg for at det viktigste nå var å få resten av beboerne ut av bygningen. De fordelte etasjene mellom seg og banket på dørene.
– Vi banket ganske hardt samtidig som alarmen ringte. Da folk åpnet dørene, ropte vi at de måtte komme seg ut med én gang.
- Plutselig slo det meg at jeg stod der med våpen og kanskje virket litt truende. Derfor la jeg til: «Det brenner. Det brenner på ekte. Det er ikke krig.»
Anders Agnor
En av beboerne som ble brått vekket denne morgenen, var Geir Hovland.
– Jeg ble overrasket da det banket hardt på døren min. Da jeg åpnet sto det en fullt bevæpnet soldat der og ropte at vi måtte komme oss ut. Jeg ble likevel beroliget da jeg så at det var norske soldater. Det er flott at Heimevernet øver i byen, og det var ganske heldig at de patruljerte akkurat her i morges, forteller Hovland.
Etter kort tid hadde laget fått alle beboerne ut av bygningen. Agnor spurte nødsentralen om de kunne knuse vinduet der det kom mest røyk, slik at de kunne undersøke om noen var inne. De fikk beskjed om å la være. Like etter kom brannbilen fram.
Fortsettet oppdraget
Soldatene tok imot brannvesenets innsatsleder og sørget for at beboerne trakk seg over på den andre siden av gaten. Brannmannskapene fikk raskt på plass en vifte, og røykdykkere tok seg inn der de fant en kvinne inne i leiligheten.
– Vi fikk beskjed om at det gikk bra med henne, og at hun fikk en helsesjekk på stedet. Deretter snakket vi kort med politiet, som også hadde kommet. De sa at vi kunne forlate området og fortsette oppdraget. Vi hadde en halvtime igjen av patruljen før vi returnerte til basen, avslutter sersjant Agnor.
