Medisinsk masseevakuering frem fra dvalen

Masseevakuering, eller bulkevakuering som det også kalles, betyr samtidig evakuering av store antall pasienter. Erfaringer fra både Ukraina og tidligere fullskala kriger viser at det trengs.

Under den kalde krigen og årene etter fantes det omfattende systemer for evakuering på land, sjø og jernbane. Busser og varebiler kunne bygges om, tog kunne utrustes med behandlingsplasser, og langs kysten kunne både mindre Westamaran‑båter og store hurtigruteskip bygges til å frakte mange sårede til tryggere områder. Også rene hospitalskip inngikk i beredskapen, som danskebåten MS Peter Wessel.

Selv i 2005 lå det avtaler som gjorde det mulig å raskt omstille skip som MS Midnatsol og MS Finnmarken til flytende sykehus med opptil 200 sengeplasser hver. På havet i dag har Sjøforsvarets multirolle fartøyet KNM Maud også mulighet til å utstyres med sykehuskapasitet – i tradisjonen etter DS Dronning Maud, som en kort tid ble brukt som hospitalskip under kampene i Nord‑Norge i 1940, før det ble angrepet med fatale konsekvenser.

På slutten av 1990‑årene ble de store øvelsene med tog- og bussevakuering avsluttet. I 2000‑årene lå fokus på internasjonale operasjoner, hvor kvalitet og små skalaer var viktigere enn kapasiteter i volum. Nå har behovet endret seg igjen. Heldigvis er ikke de gamle konseptene glemt, selv om mye av det ikke har vært i bruk de siste årene.

Erfaringene Norge gjør i støtten til Ukraina, blir sammen med arven fra før milleniumsskiftet, avgjørende for å utvikle nye konsepter for masseevakuering. Norge har bygd om og donert ambulansebusser til Ukraina, til bulkevakueringsformål. Ukraina benytter også evakueringstog, når de må evakuere mange pasienter internt i Ukraina. Og, Norge evakuerer ukentlig ukrainske pasienter fra Polen til andre Europeiske land, inkludert Norge.

– Helsepersonellet vårt som ukentlig luftevakuerer ukrainske pasienter, skal på Cold Response øve evakuering både med tog og hurtigbåt, forteller sjef for Sanitetsregimentet i Forsvarets sanitet, oberst Ronny Skeie.

Teknikker og rutiner fra strategisk luftevakuering – enten det er med ombygde SAS‑fly eller C-130J Hercules – kan nå tas nå inn som del av helheten i et større evakueringssystem. 

12.mars blir Narvik og Tromsø sentrum for den mest omfattende øvingen av medisinsk masseevakuering på flere tiår. Her skal pasientevakuering med tog, busser, hurtigbåter, vanlige ambulanser og redningsfartøy gjennomføres parallelt. Hundre markører spiller pasienter i hvert av scenarioene.

Formålet er å samle erfaringer som kan brukes i videre utvikling av konseptene.

– Vi må ta med oss erfaringer fra både tidligere løsninger, støtten til Ukraina og øvelsen her når vi nå utvikler fremtidens konsepter, sier sjef for Forsvarets sanitet, brigader Petter Iversen.

Iversen understreker at vi ikke lenger kan tenke som i Afghanistan, hvor «gull-standard» helsetjenester og små kapasiteter dominerte. I en storskala konflikt eller nasjonal krise må Norge igjen planlegge for volum.

– Ikke fordi alle kapasitetene skal stå klare i fredstid, men fordi totalforsvaret må ha løsninger som kan øves og realiseres raskt når det trengs, sier Iversen.

God helseberedskap er mer enn individuell behandling – den er en forutsetning for nasjonal motstandsevne.

– Historien viser hvor viktig dette er, og øvelsen nå peker videre mot fremtidens løsninger, sier sanitetssjefen.

Gjennom Cold Response får totalforsvaret en sjelden mulighet til å øve tett sammen om evakuering i stor skala.

Kombinasjonen av historiske erfaringer, moderne luftkapasiteter og operativ læring fra Ukraina gir grunnlag for å utvikle robuste planer for morgendagens totalforsvar.