Felthistorien etter 1945: Operasjoner ute

Det største antall operasjoner har vært i regi av FN; dernest NATO-ledede operasjoner. Norge har også stilt i andre multinasjonale operasjoner, som koalisjoner. Okkupasjonen av Tyskland var én slik; deltakelsen i Koreakrigen en annen; deretter golfkrigen Desert Shield. Den tidlige innsatsen i Afghanistan og den flernasjonale militære støtten til Ukraina er andre eksempler.

De fleste av de første operasjonene under Den kalde krigen var fredsbevarende FN-operasjoner. Etter denne kom nye typer operasjoner, med videre mandat til å bruke makt: Først i form av fredsoppretting, bl.a. i Golfen og på Balkan, og for stabilisering, som i Afghanistan.

Hæren har hele tiden vært den fremste styrkebrønnen for norsk intops-deltakelse.

Okkupasjon av Tyskland
Norge forpliktet seg overfor Storbritannia til å bidra til den allierte okkupasjonen av Tyskland etter kapitulasjonen i 1945. Norge maktet ikke å stille en divisjon, derimot en brigade – Tysklandsbrigaden – i perioden 1947–1953. Brigaden inngikk i en britisk divisjon, som var en del av British Army of the Rhine (BAOR). Dertil hørte Tysklandskommandoen som et nasjonalt element.

Hæren stilte en ny kontingent (brigade) hvert halvår; 12 i tallet. Til sammen tjenestegjorde rundt 50.000 norske soldater i Tyskland. Deltakelsen, som ga verdifull flernasjonal felterfaring, var en viktig del av Hærens gjenoppbygging etter krigen. Soldatene avtjente siste halvdel av sin førstegangstjeneste i Tysklandsbrigaden. Da den ble avviklet i 1953 dannet den, med befalt og materiell, kjernen i den nye Brigaden i Nord-Norge (Brig N).

FN-operasjoner
Hæren har stilt bidrag til en rekke forskjellige FN-operasjoner; dels militære avdelinger, dels militære observatører eller stabsoffiserer. Hæroffiserer har tjenestegjort i en rekke observatørstyrker: Flest i UNTSO i Midtøsten (fra 1956), men aller først i UNMOGIP i India og Pakistan (fra 1949) – og før det til en spesialkommisjon for Balkan, i Hellas (1947).

Hæren stilte avdelinger til FNs første væpnede styrke, UNEF i Gaza og Sinai (1956–1967). Her gikk Danmark og Norge sammen om en infanteribataljon, DaNor-bataljonen. Størst og lengst innsats deretter var også i Midtøsten, med UNIFIL i Libanon (1978–1998), med en infanteribataljon (Norbatt), et verkstedkompani (Normaintcoy) og et sanitetskompani (Normedcoy) fra Hæren. To mindre kjente, men svært krevende operasjoner fant sted i Afrika; i Kongo (ONUC) på 1960-tallet og Somalia (UNOSOM) på 1990-tallet.

Den langvarige innsatsen på Balkan, vesentlig i det tidligere Jugoslavia, startet med FN-operasjoner, og gikk over til NATO-ledede styrker. UNPROFOR (1992–1995) var den første store. Denne ble konvertert til NATO-operasjonen IFOR i 1995, etterfulgt av SFOR i 1996 – alle med stor norsk landmilitær deltakelse.

Etter at innsatsen i Midtøsten hadde dominert de norske FN-bidragene ble Balkan det viktigste operasjonsområdet på 1990-tallet. Derved ble også NATO-operasjoner prioritert, og det ble langt mindre bidrag til FN. På 2000-tallet har flest hærsoldater i FN-tjeneste tjenestegjort i Sudan.

NATO-operasjoner
Norge gikk med i forsvarsalliansen NATO i 1949, da Den kalde krigen begynte å føles. Alliansen ble dannet for nordatlantisk samarbeid, til forsvar mot Sovjetunionen og den østeuropeiske Warszawapakten. NATOs opprinnelige rasjonale forsvart da den Den kalde krigen sluttet, Sovjetunionen ble oppløst og Warszawapakten oppløst. Med et nytt strategisk konsept fra 1991 skulle NATO bidra til krisehåndtering og stabilisering – ‘Out of Area’: Utenfor alliansens tradisjonelle operasjonsområde; utenom medlemslandenes eget territorium.

NATO, med sin etablerte strukturer og militære styrke, har helt andre forutsetninger enn FN for å planlegge, lede og gjennomføre krevende operasjoner. Dette ble en erkjennelse på Balkan, der alliansen for første gang iverksatte en større fredsoperasjon, da FN-styrken UNPROFOR ble gjort om til NATO-styrken IFOR. Hæren bidro her bl.a. med logistikk og sanitet. Da IFOR ble etterfulgt av SFOR, stilte Hæren igjen en infanteribataljon. Enda større ble bidraget til KFOR, i Kosovo, der enheter fra Hærens jegerkommando var blant de første som ble satt inn. Her ble også Telemark bataljon for første gang brukt som en samlet styrke.

Innsatsen på Balkan ble trappet ned da krigen mot terror ble trappet opp, etter 2001 – og med Afghanistan som hovedinnsatsområde. ISAF ble startet som en koalisjonsstyrke, og NATO overtok kommandoen i 2003. Også etterfølgeren, Resolute Support (2015–2021), var en NATO-operasjon. Norge stilte i begge, i hele perioden, med hovedbidragene fra Hæren.

Koalisjonsoperasjoner
Tysklandsbrigaden inngikk i en flernasjonal koalisjon; en gruppe land som gikk sammen om en operasjon som verken var underlagt FN eller NATO, eller en annen organisasjon. Det samme gjaldt deltakelsen med et feltsykehus i Koreakrigen i 1951, selv om denne misvisende er omtalt som en FN-operasjon. Misvisende fordi den ikke sto under FN-kommando, men amerikansk.

Den største Norge – og Hæren – har deltatt i av koalisjonsoperasjoner, var Operation Desert Storm under Golfkrigen i 1991. Bidraget var riktignok lite, og ikke-stridende: Et forsterket sanitetskompani i Saudi-Arabia (og et kystvaktfartøy). Den første innsatsen i Afghanistan etter terrorangrepet på USA i 2001, var også iverksatt av en koalisjon, med norsk hærdeltakelse: Operation Enduring Freedom. Deretter kom ISAF, som startet som en koalisjonsstyrke, før NATO overtok kommandoen.

Hæren stilte ingeniørbidrag og stabsoffiserer til den multinasjonale koalisjonsstyrken i Irak (MNF–I), etter den amerikansk-ledede invasjonen i 2003. Senere, i 2014, ble Operasjonen Inherent Resolve iverksatt for å bekjempe Den islamske stat, og med flere styrkebidrag fra Norge og Hæren.

Etter fredsavtalen mellom Egypt og Israel i 1982 ble det etablert en spesiell flernasjonal styrke i Sinai (MFO), der Norge har stilt med flere styrkesjefer og stabsoffiserer.

Støtte til Ukraina
Russlands krigføring mot Ukraina fra 2014, og invasjonen i 2022, har ført til omfattende norsk støtte både til Ukraina, og til engasjement gjennom NATO for å forsterke forsvaret av de baltiske stater. Gjennom operasjonen Enhanced Forward Presence har Hæren stilt avdelinger for kollektiv avskrekking, innenfor en flernasjonal bataljonsstridsgruppe i Litauen.

Norges militære støtte til Ukraina har vesentlig bestått av materiell og opplæring, både i Norge og andre land – gjennom Operasjon Ellisiv. Heimevernet har stått for trening av ukrainske soldater i Norge. Hæren har hatt ansvaret for å bygge opp en stor leir (Camp Jomsborg) for trening av ukrainske soldater i Polen, gjennom Operasjon Legio.