Felthistorien etter 1945: Oppdrag hjemme

Hæren opererer kontinuerlig for å styrke Norges sikkerhet. Hæren stiller styrker ute og løser fredstidsoppdrag hjemme. Hæren produserer landstridsevne, inklusive ved øvelser sammen med andre nasjonale samt allierte styrker.

Hærens løpende fredstidsoppgaver er ikke alle operasjoner i streng militær betydning, men er delvis dét også: Døgnkontinuerlig grensevakt og kongevakt er en oppgave som krever organisering som en operasjon. De er i realiteten løpende operasjoner.

En gjennomgang av Hærens innsats hjemme, etter andre verdenskrig, må skille mellom oppgaver, oppdrag og operasjoner, selv om disse glir over i hverandre. Det fastsettes oppgaver og utledes oppdrag, og løpende fredstidsoppgaver må løse som operasjoner.

En operasjon forstås som en koordinert innsats for å løse konkrete oppgaver og nå fastsatte mål. Operasjoner kan være avgrensete eller omfattende, kort- eller langvarige; nasjonale eller internasjonale; freds- og krigsoperasjoner – med spennet mellom.

Fredstidsoppgaver
Hærens grunnleggende oppgave er å produsere nasjonal landstridsevne, med evne til å slåss sammen med andre deler av Forsvaret, sammen med allierte styrker – og innenfor totalforsvaret.

Forutsetningene for å produsere landstridsevne – evnen til å utøve landmakt – er den kontinuerlige utdanning, trening og øving av soldatene og styrkene. Dette har vært den dominerende aktivitet i Hæren i hele etterkrigstida, og er det fortsatt. Til dette hører evnen til å planlegge og lede ulike typer militære operasjoner. Denne kompetansen utvikles med utdanning av offiserer ved krigsskoler og stabsskoler, og trenes og øves på i hele Hæren og Forsvaret.

Det trenes og øves på operasjoner i hele konfliktspekteret: Daglige fredsoperasjoner, nasjonale operasjoner ved krise, og nasjonale så vel som internasjonale operasjoner ved væpnet konflikt og krig. Siden andre verdenskrig har Forsvaret trent på krigsoperasjoner.

Til dette hører produksjon av stridsevne for beredskap, for hurtig reaksjon og innsetting, både nasjonalt og internasjonalt. Under den kalde krigen hadde Hæren både stående og mobiliserbare avdelinger. De var alle trent og øvd, og i varierende utstrekning utrustet, for å føre krig. Den største stående styrken fantes i Brigaden i Nord-Norge (Brig N).

Etter Den kalde krigen har Hæren produsert styrker for innsetting ved NATO-operasjoner, mens den før dette hadde beredskapsstyrker for FN-operasjoner.

Fredstidsoperasjoner
Forsvarets løpende operasjoner hjemme i fredstid dreier seg først og fremst om å hevde norsk suverenitet, i alle domener. For Hæren handler dette særlig om tilstedeværelse og synlighet. Oppbyggingen av Hæren i Finnmark og Nord-Norge, både under Den kalde krigen og i seneste år – inklusive en egen finnmarksbrigade – er et eksempel på dette.

I hele etterkrigstida har Hæren drevet to samtidige, faste og løpende operasjoner for å hevde Norges suverenitet og sikkerhet:

Grensevakt: Hæren har voktet Norges grense lengst nordøst fra mellomkrigstida til i dag. Det som opprinnelig, på 1920- og 30-tallet, mest var en grenseovervåking for kontroll, utviklet seg under Dden kalde krigen til en framskutt militær tilstedeværelse på en grense som ble ansett som utsatt. Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) dannet Norges landmilitære førstelinje mot et eventuelt sovjetisk angrep.

Hærsoldater har voktet Norges grense i nordøst i over hundre år. Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) ble etter andre verdenskrig en norsk og allierte førstelinje med det daværende Sovjetunionen, nå Russland. (Foto: Forsvaret)

På 2000-tallet har Jegerkompaniet GSV blitt forsterket, fortsatt som en stående styrke for å overvåke grensa og beskytte Øst-Finnmark. Etter Russlands angrep på Ukraina, press på andre naboland og tiltagende hybridkrigføring mot flere land, er Hærens kapasitet lengst nordøst sterkere enn noen gang.

Kongevakt: Hæren har voktet kongen og kongehuset helt fra unionstida med Sverige, da en livgarde fra Norge ble sendt til Stockholm. Det var starten på Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) i 1856. Etter at Norge fikk sin egen kongefamilie i 1905 har Garden hatt som én av sine hovedoppgaver å bevokte denne og de kongelige residenser i Oslo og Akershus; lenge også Akershus festning.

Gardesoldater har voktet Norges konge og kongehus i halvannet århundre, og vel så det. Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) er en livgarde, men samtidig en stridsdyktig avdeling, og Hærens største bataljon. (Foto: Forsvaret)

Garden er mer enn en kongelig livgarde. Den er en stående feltavdeling, og Hærens største bataljon. Flertallet av soldatene er ikke like synlige som de mest profilerte i 3. gardekompani: Drilltroppen og Musikktroppen. Garden er en operativ avdeling, og en viktig del av det militære forsvaret av Norges hovedstad.