Felthistorien: Introduksjon til Hærens operasjoner før 1940

Hærens krigsdeltakelsen var særlig omfattende det første hundreåret, fra midten av 1600-tallet. Etter den siste krigen på norsk jord, i 1814, fulgte en lang periode med fred – før andre verdenskrig igjen bragte krig til Norge.

Hærens krigsdeltakelse i årene 1628–1808 skjedde mens Norge ennå var underlagt den danske kongen. Krigene var oftest en følge av Danmark–Norges konflikt med stormakten Sverige, og av europeiske maktkamper. Norske hæravdelinger ble mest brukt til å forsvare eget territorium, inklusive områder som nå tilhører Sverige.

Det løpende trusselbildet og skiftende allianseforhold, planlegging av felttog og deltakelse i kriger la til enhver tid føringer for utviklingen av Hæren. Det samme gjorde økonomien.

Blant av de mest sagnomsuste hærhistorier fra tidligere tider er den om lærdølene: Soldater fra Sogn som ble satt inn i kamp på Østlandet, og som utmerket seg, som det heter, med villskap og tapperhet i slaget ved Trangen i april 1808.. Tegningen viser lærdøler på marsj – for å delta i denne krigen med Sverige. (Illustrasjon: Andreas Bloch)

Den norske hæren var underlagt myndighetene i København. Den eneveldige kongen og hans menn sto over den øverstkommanderende i Norge. Krigene Hæren ble kastet inn var ført av Danmark–Norge. De var politisk sett styrt fra Danmark, og til dels også startet av danskeongen. Det utøvende ansvaret for planlegging av Hærens felttog, for oppsetting og innsetting av styrker i krig lå derimot på den militære ledelse i Norge. Hærens operasjoner ble i hovedsak gjennomført på norsk territorium, men også med både mindre anfall og større felttog inn i Sverige.

Krigsdeltakelsen bidro i avgjørende grad til å utvikle Hæren, med etablerte avdelinger og erfarne soldater og offiserer. Dette var særlig tilfellet på midten av 1600-tallet og begynnelsen på 1700-tallet. Det var i denne første perioden at Hæren ble formet, med evne til å stille betydelige styrker. Hæren fikk ledere og avdelinger som etter hvert demonstrerte stor dyktighet i kamp med mer krigserfarne svenske styrker. Hæren viste på ny kampvilje og kraft under invasjonene i 1716 og 1718. Et hundreår senere vant Sverige fram, og overvant det norske forsvaret. Det var i 1814, da Hæren for første gang utkjempet en krig for det selvstendige Norge.

Hvordan var sikkerhetssituasjonen og allianseforholdene i denne perioden, og hva slags operasjoner deltok norske hæravdelinger i, fram til Norge ble overfalt i 1940? Hvordan påvirket krigsdeltakelsen på 1600-, 1700- og 1800-tallet utviklingen av Hæren? Var det noen internasjonale operasjoner allerede før andre verdenskrig?

Perioden fra Hæren ble opprettet i 1628 og til den ble kastet inn i kamp under felttoget i Norge, våren 1940, omfatter dansketida (1628–1814) og unionstida (1814–1905), og årene fram til det tyske overfallet, 9. april 1940.

Hovedkilder til denne delen av felthistorien: 
Holtermann, Reidar (1938): Lærebok i Norges krigshistorie. Forsvarsdepartementet, Oslo.

Olsen, Per E. (red.) (2011): Norges kriger. Fra Hafrsfjord til Afghanistan. Vega forlag, Oslo.

Flere forfattere: (2000–2004): Norsk forsvarshistorie, bind 1–5. Eide, Bergen.

Store norske leksikon