Hæren etter 1905; en introduksjon
Hæren sto klar da krig truet, i 1905. Den var ikke klar da krig ble virkelighet, i 1940. I mellomkrigstida skulle det spares, og Hæren ble svekket. Andre verdenskrig ble en vekker: Deretter fikk vi den største hæren i norgeshistorien – så lenge det varte.
Norge klarte å holde seg nøytralt under den første verdenskrigen. Nøytralitetspolitikken holdt ikke i den andre. Hæren stilte nøytralitetsvakt under første verdenskrig og da den andre brøt ut – før også Norge ble angrepet. Hæren ble så kastet inn i kamp, under felttoget i 1940.
Mellomkrigstida medførte en nedbygging av Hæren og en svekking av norsk forsvarsevne. Etterkrigstida, med den kalde krigen, førte til en kraftfull styrking, med modernisering og en mobiliseringshær som inngikk i det allierte forsvarssamarbeidet. Årene etter Den kalde krigen var preget av nedbygging og omstilling, ut fra et nytt sikkerhetspolitisk bilde. Hæren ble mer enn før brukt som utenrikspolitisk instrument, med styrkebidrag i internasjonale operasjoner, før fokuset igjen ble rettet mot hjemlige oppgaver. Hæren ble mindre, men profesjonalisert, med et større innslag av vervede.
Tidlig på 1900-tallet var mange hæroffiserer på utveksling ved europeiske armeer, og i tjeneste i enda fjernere strøk. Under krigen var tilknytningen til Storbritannia sterk. Deretter ble Norge med i NATO: Forsvaret ble særlig orientert mot den transatlantiske del av alliansen – mot USA og Storbritannia. Hæren ble tidlig gjenoppbygd med britisk og amerikansk materiell. Mange hæroffiserer fikk stabsutdanning i USA, og i andre land.
Endringene på 1900-tallet og deretter var hyppige og til dels omfattende. Det i seg selv er ikke særskilt for denne perioden. Det samme skjedde på 1600- og 1700-tallet, og etter at Norge inngikk i unionen med Sverige: Sikkerhetspolitiske og nasjonaløkonomiske forhold har i alle år medført opp- og nedbygging av forsvarsmakten. Som den største del av Forsvaret har volumsvingningene og strukturendringene vært mest merkbare i Hæren. Ettersom Hæren alltid har vært et system av systemer, har nok det også gjort det lettere å gjøre endringer og innsparinger: å justere opp og ned.
Teknologiske endringer har skjedd i hele hærhistorien, men aldri så vidtrekkende som på 1900-tallet – og enda mer, og enda raskere, på 2000-tallet. Fly ble tatt i bruk, og Hæren fikk sitt eget flyvåpen i 1912. Infanteriet ble motorisert før krigen, Kavaleriet mekanisert rett etter, samtidig som kløvhesten holdt stand – ennå noen år. (Mens Hærens brevduevesen forsvant – enda tidligere!) Hæren utviklet og innførte nye konsepter. Brigadene ble beholdt, nå som samvirkesystemer.
Under den kalde krigen ga prinsippet om allmenn verneplikt større utslag enn noen gang: Aldri har en større del av befolkningen fått militær opplæring gjennom førstegangstjeneste. Aldri har Norge hatt flere med befalsutdanning.
Årene etter oppløsningen av unionen med Sverige i 1905, inkluderer mellomkrigstid, krigsår og etterkrigstid, fram til vår tid.
Hovedkilder til denne oversikten:
Aabrek, Vigar (2005): Landforsvaret 1905. Tilbakeblikk etter 100 år. Hærstaben i samarbeid med InfoMediaHuset og Vigmostad & Bjørke, Oslo.
Berge, Kjell-Ragnar (2023): Kald krig. Forsvarets stående avdelinger og forsvarsanlegg 1945–1995. Ares forlag, Skallestad.
Bogen, Olav og Håkenstad, Magnus (2015): Balansegang. Forsvarets omstilling etter den kalde krigen. Dreyer, Oslo.
Breidlid, Olav, Oppegaard, Tore H. og Torblå, Per (1990): Hæren etter andre verdenskrig. 1945–1990. Fabritius, Oslo.
Gjeseth, Gullow (2008): Hæren i omveltning 1990–2005. Vigmostad & Bjørke, Bergen.
Håkenstad, Magnus (2010): Den norske mobiliseringshæren 1950–1870. Rasjonelt kompromiss eller nasjonal livsløgn? IFS, Oslo.
Jensen, Oddvar (red.) (1997): (2000–2004): Det organiserte forsvar i Nord-Norge og Distriktskommando Nord-Norge 100 år. DKN, Harstad.
Flere forfattere: (2000–2004): Norsk forsvarshistorie, bind 1–5. Eide, Bergen.
Store norske leksikon: www.snl.no