Hæren etter 1905: Mellomkrigstid og nedbygging
Mellomkrigstida, perioden mellom verdenskrigene, startet med fredsoptimisme og sluttet med krigsfrykt – og en ny storkrig. Etter den første ble Forsvaret og Hæren bygd ned. Inn mot den andre ble det til slutt bygd opp. Det begynte å haste.
Første verdenskrig ga Forsvaret nye militære lærdommer fra de krigførende parter, og erkjennelser også for utviklingen av Hæren. En sivil forsvarskommisjon ble nedsatt i 1920. Det tok tid å fatte vedtak. Det endte med en tro på at freden ville holde. Derfor kunne Forsvaret slankes. Statens midler trengtes enda mer andre steder i samfunnet.
Nedbygging
Den politiske kampen om Hærens karakter på 1920-tallet og inn i 30-åra var preget av store spenninger i det norske samfunn og forsvar – og i internasjonal politikk. I Norge var en antimilitaristisk arbeiderbevegelse på frammarsj. Den ville erstatte det tradisjonelle forsvaret med vaktstyrker, men fikk ikke gjennomslag. Det var de borgerlige partier som satt ved makten – og bygde ned Forsvaret etter første verdenskrig og inn på 1930-tallet.
Forsvarsordningen fra 1927 hadde trange rammer. Den rakk ikke en gang å tre i kraft før presset på statsfinansene framtvang en ny runde – med ytterligere innstramminger. Kommanderende general ble bedt om å utrede tre alternativer, på mellom ti og tjue millioner kroner per år. Før det nye forslaget var trykt ble det regjeringsskifte. Den nye statsråden, Vidkun Quisling, økte rammen noe i 1931. I 1932 la han fram et nytt forslag, senere kjent som forsvarsordningen av 1933. Det gjaldt for resten av tiåret, til krigen brøt ut i 1940.
Budsjetter ble kuttet, rekruttopplæringen ble redusert, øvelser droppet. Det ble færre befal. Det hjalp lite at enhetsbefalsordningen ble innført som et demokratiserende tiltak, i 1930. Med den forsvant, på papiret, klasseskillet mellom underoffiserer og offiserer. De gamle underoffisersskolene ble til befalsskoler, som var obligatorisk også for dem som ville gå videre til Krigsskolen.
Hæren merket tidlig de stramme økonomiske rammene, først med at regimentssamlingene ble sløyfet. Dette var øvelser i store forband, og en av pilarene i hærordningen av 1909. Verneplikten ble beholdt, men inntaket av rekrutter redusert – for å spare. Mens rundt tre firedeler av årsklassen var inne til eksersis i 1922, sank andelen til drøyt en tredel i 1930.
En rekke befalsstillinger ble fjernet, eller forble ubesatt. Det ble spart ved at det ble færre fastlønte, og at distriktsbefalet ble fjernet helt: Disse underoffiserene utover i landet var en del av Hærens grunnfjell. Hæren ble underminert, kompetansen forvitret.
Hæren som sto igjen etter den nye ordningen fra 1933 var en minimumsorganisasjon som var tenkt utbygd gjennom mobilisering, når og hvis situasjonen krevde det. Dette ville både kreve økte midler og lang tid – med anskaffelser av materiell, utdanning av befal og trening av tropper. Tilstrekkelig tid fantes ikke, skulle det vise seg.
Oppbygging
Alt ble ikke bygd ned, noe ble også etablert i åra etter selvstendigheten. Allerede før første verdenskrig, i 1912, ble Hærens flyvevæsen opprettet, med base på Kjeller. Her var det flyskole og mekanikerutdanning, operative avdelinger og så gar egen flyfabrikk! Hæren og Marinen hadde hvert sitt flyvåpen helt inn i andre verdenskrig. Hærens flyvåpen ble styrket på 1930-tallet, og jagervingen sinket tysk landsetting på Fornebu, 9. april 1940.
I 1921 ble Garnisonskompaniet i Kirkenes opprettet. Det bygde på nøytralitetsvakten som ble satt opp i 1918, og ble forløperen til Jegerbataljonen GSV.
I 1934 ble Kystartilleriet, altså kystfortene, overført fra Hæren til Sjøforsvaret, etter å ha vært en del av Festningsartilleriet.
Hærens krigsberedskap sank gradvis mellom de to verdenskrigene. Da krigsfrykten igjen ble erkjent, økte budsjettene. Paradoksalt nok var det nå det tidligere antimilitaristiske Arbeiderpartiet som satt med regjeringsmakten, og fikk gjennomslag for økningene. Alvoret hadde demret, for de fleste, også på Stortinget.
Hæren ble i siste halvdel av 1930-tallet tilført noe nytt materiell: mest maskingevær, mitraljøser og bombekastere. Nye fly ble bestilt, men for sent. Da krigen brøt ut var størstedelen av Hæren mangelfullt oppsatt og lite samtrent. Det skulle straffe seg.
Kritikken mot det norske forsvaret, for innsatsen under felttoget i 1940, har vært hard. Ikke alle deler gjorde en like god figur; andre kjempet med det de hadde – og vel så det. Heller ikke Hæren var forberedt på krig. Forsvaret var innrettet mot å hevde nøytralitet og suverenitet. Da nøytraliteten ble krenket og landet overfalt, 9. april 1940 maktet ikke Forsvaret, med noen svært hederlige unntak, å stå imot. Det var det ikke dimensjonert for krig.