Kongens tale til Hæren i 1928

Hans Majestet Kong Haakon 7. tok aktivt del i den nasjonale feiringen av Hærens 300-årsjubileum i 1928. Blant annet holdt han denne talen, for garnisonen i Oslo, på årsdagen. Talen ble også lest opp i landets øvrige garnisonsbyer:

Kong Haakon 7. talte på Akershus festning på 300-årsdagen, 18. januar 1928. (Foto: Nasjonalbiblioteket)

Vi er samlet her i dag for at feire en merkedag for hæren, det er nemlig 300-aarsdagen for en ny hærordning.

Ganske visst fandtes det før den tid en leding til landets forsvar, men ved Nores kongens ordinans av 18de januar reistes det norske landforsvar, og den har dannet grundlaget for den norske hærs virksomhet i de sidste 300 aar.

I begyndelsen stod ledingen og hæren ved siden av hinanden indtil det gamle gi kop i det nye og delvis forsvandt.

Den norske hær i de sidste 300 aar har selvfølgelig hat den største betydning ved sin indsats under vore mange krige. Saaledes i den første Hannibalfeide 1644­–45 seiret for første gang paa aarhundreder norske tropper i aapent feltslag. I den næste 1657–59 verget hæren med held de norske grænser, i den tredje 1658–60 gjenerboret den Trøndelag med Trondhjem og avviste angrep paa Halden.

I Gyldenløvefeiden 1675–79 holdt den næsten hele Bohuslen besat i flere aar, erboret Marstand med Karlsten og seiret blant andet ved Uddevalla.

I den store nordiske krig avviste den Karld den 12tes angrep i 1716–18. I 1809–09 blev svenskene tvunget tilbake efter en række heldige kampe, og i 1814 viste hæren sin evne og vilje til at verge landet.

Det skyldtes i første rekke den norske hær og dens virksomhet at nasjonalfølelsen blev gjenskapt og skjøt raskt vekst i den 17de aarhundrede og at denne senere har holdt sig.

Den store nordiske krig med kampene i Høland, Norderhov, Moss og Fredrikshald blev i virkeligheten noget av en ny heltetid for vort land. Uten hæren ville vi ikke ha oplevet 1814, heller ikke 1905. Og i verdenskrigen var hæren med paa at hevde vor selvstendighet som nation.

Vor hær har en stor og opdragende betydning for vor ungdom, for eksempel ved at bibringe denne kundskap om punktlighet og orden, foruten at den rent fysisk skaper en sund slegt.

Jeg vil haabe at den norske ungdom altid vil forstaa hvad betydning vor hør har for hele landets selvstændighed ogsaa i fremtiden, saaledes at de som kaldes til at staa i hærens ruller stedse vil være rede til at verge det mot ydre fiender, saa det kan staa som et frit og selvstendig samfund ned gjennom tidene. Leve hæren og fedrelandet!