Nasjonens tidligere feiring av sin hær

Kongehuset – med kong Haakon 7. og kronprins Olav – deltok i feiringen. Kongen var, som nå, konstitusjonelt og formelt, øverstkommanderende for Hæren; kronprinsen var selv krigsskoleutdannet offiser.

300-årsmarkeringer fant sted flere steder i 1928; det samme skjedde ved jubileet i 1978 (350 år). Nasjonen har feiret sin hær også tidligere!

300-årsfeiringen i 1928
I 1928 var det ekstra stor festivitas. Ennå var Norge en ung nasjon; løsrevet fra Sverige bare 23 år tidligere. Nasjonen hadde god grunn til å feire sin hær, og å takke den, som forsvarsvennen – og selv hærsoldat – Fridtjof Nansen gjorde: Uten den norske hær ville ikke det vært noe norsk folk, fastslo han i 1928.

300-årsjubileet ble markert med parade i Kristiania; på Festningsplassen og Slottsplassen, markeringer under sommerøvelsene, som på Gardermoen, og en rekke andre tiltak.

Kong Haakon 7. talte for garnisonen i Oslo på 300-årsdagen, og talen ble lest opp i øvrige garnisonsbyer. Kongen avsluttet med å motivere ungdommen, og hilse Hæren: «Leve hæren og fedrelandet!».

«Hærjubileets første dag», meldte Aftenposten, ble avsluttet med «festsoupeer på byens større restauranter» – og både Speilsalen og Bristol var fylt til siste plass. «Uniformene var i avgjort majoritet på begge steder.» Senere på kvelden holdt statsminister Ivar Lykke tale for H.M. Kongen.

Paraden i Oslo ble holdt to dager senere, 20. januar – i ti graders kulde. Langs Karl Johans gate og oppe på Slottsplassen var det fullt av folk. Der tok kongen og kronprinsen imot. Standarter fra de to søndenfjeldske dragonregimenter førtes fram, fulgt av kavaleri og dernest infanteri: fotfolk ikledd uniformer fra 1814. «Da de gamle og nye faner og standarter ble senket for Kongen», heter det i en beretning fra dagen, «brøt publikum ut i høylytt bifall» – og «Paraden nedover Carl Johan og gjennom en rekke andre av byens gater artet seg som et rent triumftog.

Ulike arrangement ble avviklet i de forskjellige garnisonsbyene. I Trondheim startet feiringen 18. januar med revelje i gaten, ved divisjonsmusikken, etterfulgt av salutt fra Kristiansten og gudstjeneste i Domkirken, og med «Militærfest» i Ekserserhuset på kvelden, akkompagnert av «Lyskaster og fyrverkeri» fra festningen.

Som for jubileet i 2028 skulle det også i 1928 en general til for å gi det et nødvendig løft: Arbeidet med 400-årsjubileet ble igangsatt etter ordre fra hærsjef Lars Sivert Lervik; bak 300-årsfeiringen sto kommanderende general Christian Theodor Holtfodt.

Hyllest fra ‘Norges vern’
Som tilfellet er for jubileet i 2028, deltok også i 1928 mange frivillige organisasjoner, derunder Norges Forsvarsforening. «Og det glædeligste ved det hele», kunne foreningens blad ‘Norges Vern’ melde, «var at praktisk talt alle befolkningslag deltok i denne sjeldne hyldest til hærens og dens mænd».

‘Norges Vern’ ga jubileet god plass, og meldte om «Store festligheter over det hele land» – og tok til orde for at «18. januar bør bli en fast mindedag for hæren»; «en national festdag».

Atskillig er annerledes, og ikke bare at Hæren slett ikke lenger består bare av menn! Når Hæren feires i 2028 er det i en oppbyggingstid. Da den ble hyllet i 1928 var i en tid med nedbygging. ‘Norges Vern’ benyttet anledningen til et ikke så lite stikk:

«For de mange forsvarsvenner som med sorg har været vidne til forsvarets gradvisse demolering, var det med oprigtig glæde man merket den sympati og forstaaelse for hæren som trods alt fines inden de brede lag av vort folk.» Forsvarsviljen skal det ikke tviles på, mente bladet, «Vi maa ha truffet vore forholdsregler i tide»; vi må ha det forsvar som trengs, «paa farens dag».

Jubileet – og Hæren – fikk bred oppmerksomhet, gjennom arrangement og medieomtale. Bladet uttrykte tro på at man har «naad frem til forståelse av, at naar nu vi holder en hær saa er det ikke fordi vi vil krig, men kun for at bevare freden».

Forsvarsvenner hyllet Hæren; antimilitarister kritiserte feiringen. Under tittelen «Naar militæret skal gjøres populært» rynker ‘Smaalenenes Socialdemokrat’ på nesen. Ikke nok med at skattebetalerne må ut med rundt 50 millioner kroner i året til et militærvesen; nå brukes også penger i forsøk på å gjøre det samme militærvesen populært blant folket!

Jubileumskritikerne fikk svar på tiltale bl.a. fra oberst (og snart generalmajor – og etterfølger av Fridtjof Nansen som president i Norges Forsvarsforening) Carl Gulbranson: «La 18. januar 1628 bli mindet blandt den opvoksende slegt, slik dagen burde mindes over det hele land av enhver som tænker og føler norsk».

350-årsfeiringen i 1978
I 1953, ved Hærens 325-årsjubileum, ble det feiret i mer beskjedenhet. Formodentlig var man mer opptatt av å bygge opp den nye hæren enn å minnes den gamle. Det var nå grunnmuren for den moderne hæren ble lagt, og året la grunnlag for enda en markering i jubileumsåret i 2028: Da er Brigaden i Nord-Norge 75 år: Brig N ble etablert i 1953. Og Hærens sanitet ble gjenopprettet samme år!

I 1978 var det derimot stor aktivitet. 350-årsjubileet ble markert med oppstillinger i Hærens garnisoner og arrangement flere steder i landet; nasjonalt, regionalt og lokalt. Det ble utgitt historiehefter, og på det nye forsvarsmuseet (som inntil da var Hærmuseet!) sto en ny hærutstilling klar, åpnet av kong Olav 5. Flere lokale utstillinger ble lagd, bl.a. av Feltartilleriregiment nr. 1, om artilleriets utvikling gjennom hærhistorien.

På selve årsdagen, 18. januar, ble det avholdt et festmøte på Akershus slott, og en åpen festkonsert i Oslo konserthus påfølgende lørdag, med deltakelse fra flere militære musikkorps, og søndagsgudstjeneste i Akershus slottskirke, 22. januar.

Senere ble jubileet markert flere steder i landet, bl.a. på Elverum, der kong Olav deltok på den symboltunge dagen 9. april: 38 år etter at kongehuset, regjeringen og Stortinget var på flukt fra forfølgende tyske tropper i disse traktene.

Norges Bank utga en minnemynt, og på Akershus festning var det lys- og lyd-show. Dét, fortelles det, likte kongen så godt, at han kom tilbake for å se det flere ganger!