Norges feiring av sin nasjonale hær

Hæren er ikke en hvilken som helst nasjonal institusjon, eller bare én del av Forsvaret. Norges nasjonale forsvar startet med opprettelsen av Hæren, i 1628. Ennå var Norge og Danmark styrt som én stat; av en dansk monark med sete i København – og gjennom en stattholder som tidvis oppholdt seg i Christiania.

18. januar 1628 satte krigerkongen Christian 4. sin signatur og sitt segl på hærordinansen. Dermed startet historien til det nasjonale norske forsvaret. Det begynte med Hæren.

Den nasjonale hæren
Hvorfor henføre historien om det moderne norske forsvaret til 1628? Fordi det var da – for første gang siden viktigtid og middelalder – at det ble opprettet en organisert, og til dels stående, hær i Norge. Det var rimeligvis ikke noen moderne hær sett ut fra senere tiders forståelse. Det var like fullt en hær som var moderne i sin tid.

Og det var altså den delen av den dansk-norske militærmakten som var lagt til Norge: Den var garnisonert i Norge, med norske avdelinger, til forsvar av Norge, men for innsats i hele den dansk-norske helstaten – og utenlands, allerede da.

Hæren ble opprettet som en norsk institusjon, under egen ledelse i Norge. Den dansk-norske marinen var sterk, men flåten var lagt til Danmark, og holdt til der helt til 1814.

Det nasjonale norske forsvaret var de første 186 årene (fra 1628 til1814) derfor det samme som Hæren – innrettet mot den ene, åpenbare fienden: Sverige. Tilknyttet dette norske landforsvaret var små fartøyer til forsvar av kysten, og den felles flåten i København hadde et sterkt innslag av nordmenn.

Hæren har siden 1628 vært en nasjonal institusjon, og siden 1814 et tyngdepunkt i det nasjonale forsvaret. Den nasjonale karakteren er også blitt formet ved at Hæren hentet de fleste av sine soldater fra folkedypet. Det skjedde allerede på 1600-tallet, lenge før den allmenne verneplikten ble innført, av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Forankringen i folket preger en hær som den norske.

Etter hvert, utover på 1700-tallet, og særlig etter at Krigsskolen ble opprettet i 1750, ble også offiserskorpset gradvis fornorsket, både av nordmenn og naturaliserte utlendinger.

Det nasjonale jubileet
Når Hæren planlegger jubileet i 2028, er det både med tanke på å feire seg selv, og ved å invitere hele nasjonen og hele Forsvaret – med Totalforsvaret og hærkommunene! – med på markeringen. Det skal bli en feiring som mange vil få føling med, og det skal være en markering med mening.

Allerede ved forrige hundreårsmarkering, i 1928, ble det lagt vekt på den nasjonale dimensjonen. Som bladet ‘Norges vern’ (‘Illustreret forsvarsorgan’; løssalg 75 øre!) hadde som overskrift på en artikkel, inn mot jubileumsåret: «Vor nationale hærs 300-aars jubilæum». Bladet fulgte opp i årets første utgave, i 1928, med en hilsen fra presidenten i Norges Forsvarsforening, Fridtjof Nansen, som egenhendig skriver og signerer:

«Hva det Norske Folk skyller sin nasjonale hær gjennem de tre hundre år er vel helst tilværelsen. Uten den hadde det ikke i dag vært noe Norsk Folk til å minnes fedrene».

Intet mindre! Ikke noe norsk folk, i et selvstendig Norge, uten den norske hæren! Dette skrev Nansen altså i 1928. Ennå var frigjøringen fra Sverige i 1905 tett på; forsvaret av nøytraliteten under første verdenskrig enda ferskere. Og selvstendighetskampen i 1814 var slett ikke glemt: Da Hæren måtte gi tapt for overlegne svenske styrker ledet av kronprins Karl Johan, men Norge fikk behold sin grunnlov, sitt storting – og sin hær. Og en felles konge med Sverige.

Fullt så mye patos som i 1928 blir det kanskje ikke i 2028. Men hyllest blir det utvilsomt. Programmet for jubileumsåret 2028 er under utarbeidelse. Det legges opp til ulike typer fysiske markeringer, flere steder, og framfor alt der Hæren fortsatt er.

Jubileumsprosjektet legger vekt på å nå bredt ut. Det skal oppnås ved bruk av flere formidlingskanaler, i og utenfor Forvaret, og gjennom gode samarbeidspartnere.

Stridsevne er avgjørende ved en større konflikt! Derfor skal jubileet brukes til langt mer enn feiring. Det skal også benyttes som en knagg for å formidle kunnskap – innad i Hæren og Forsvaret, og utad i samfunnet. Det skal brukes for å skape bevissthet om egen historie, og styrke kulturen i Hærens avdelinger – og derved: Kampkraften.

Et 400-årsjubileum inviterer til å se bakover i historien. Hærjubileet skal samtidig belyse Hærens utvikling, fra en historisk fortid til en aktuell samtid, og inn i en spennende framtid.