Kort om Hærens 400-årshistorie

• Hæren i Norge ble opprettet av Christian 4. av Danmark–Norge. Han trengte hærstyrker fra og i Norge. 18. januar 1628 underskrev han hærordinansen: Loven som opprettet den norske hær.

• Hæren er framholdt som Norges første nasjonale institusjon. Postverket kom deretter, universitetet mye senere – seksti år etter landets første høyere utdanningsanstalt: Krigsskolen.

• Hæren utdannet breddekompetanse. Underoffisersskolene ga allmenn grunnutdanning, og de mange underoffiserene bekledde viktige funksjoner også i sivilt styre og stell, i byer og bygder.

• Hæren produserte fagkompetanse. Hæroffiserer spilte en avgjørende rolle i oppbyggingen av det norske samfunnet, og særlig infrastrukturen, med vei- og jernbaneutbygging; kartoppmåling.

• Hæren var tradisjonelt en bondehær. Offiserene ble rekruttert fra embetsstanden, menige og underoffiserene oftest blant bønder. Verneplikten forsterket dette systemet, helt til 1800-tallet.

• Hæren har i alle år vært nært knyttet til folket. Fra starten ble soldatmassen utskrevet fra den norske landsbygda, etter hvert fra byene – og i lange perioder med et omfattende volum.

• Hæren var lenge ledet av utlendinger. Høyere offiserer ble hentet fra Danmark, Nederland og Tyskland, til en gradvis fornorskning, med offiserer utdannet i Norge, fant sted på 1700-tallet.

• Hæren var Norges forsvar til 1814. Til Norge fikk sin egen marine i 1814 var Hæren i praksis det nasjonale norske forsvar. Det ble videreført som nasjonal institusjon i unionen med Sverige.

• Hæren deltok i flere kriger på 1600- og 1700-tallet, de fleste mot Sverige. Også de siste, til det tyske angrepet i 1940, var mot Sverige. Norske styrker deltok i felttog ute – og forsvar hjemme.

• Hæren ble mobilisert under kampen for løsrivelse i 1905. Også svenske styrker var oppmarsjert. Krig truet, men ble unngått. Grensen i Sør-Norge ble demilitarisert – med en egen buffersone.

• Hæren ble mobilisert for nøytralitetsvakt i to kriger. Under hele den første verdenskrig (1914–18), og så da andre verdenskrig brøt ut i 1939: Avdelinger ble satt opp ved grensene i sør og nord.

• Hæren deltok i forsvaret av Norge i 1940. Manglene var store, og innsatsen variabel. Kampen måtte oppgis, og avdelingene demobilisert. Én forble imidlertid militært ubeseiret: 6. divisjon.

• Hæren ble reetablert etter 1945. Mye av grunnlaget ble lagt i Tyskland: Tysklandsbrigaden, som deltok i den allierte okkupasjonen av Tyskland, ble i 1953 til Brigaden i Nord-Norge.

• Hæren ble bygd opp med i alt 13 brigader. Brigadestrukturen var i tråd med etablert praksis, og de ble lagt under seks divisjoner. Ved krig var det feltbrigadene som ville bli satt opp.

• Hæren ble kraftig bygd ned etter Den kalde krigen. Bare én brigade ble igjen: Brigade Nord. Utover på 2000-tallet er Hæren styrket, og skal bygges opp med tre brigader som kjerne.

• Hæren har operert mye ute. Norges deltakelse i internasjonale operasjoner har vært dominert av hæravdelinger. Den største innsatsen har vært i Midtøsten, på Balkan og i Afghanistan.

Hær og stat henger nøye sammen. Statsdannelser tuftes på militær makt. I flere hundre år, til 1905, var ikke Norge en selvstendig stat. Men vi har hatt en nasjonal hær i fire hundre år!

Hærens historie er Norges historie, og en viktig del av norgeshistorien de siste 400 år. Hæren har spilt en sentral rolle i nasjonsbyggingen, og som tyngdepunkt i vårt militære forsvar.