.jpg?quality=70)
Kultur i praksis
I Forsvaret har du og alle andre et ansvar for den kulturen du kan kontrollere og påvirke – den kulturen du er en del av.
Kultur er komplekst og stadig i utvikling: den består av delte verdier, normer, og antakelser, og påvirkes stadig av indre og ytre faktorer. Derfor er det vanskelig å finne kulturelle oppskrifter.
Det finnes allikevel fem verktøy som skiller seg ut som nødvendige for å påvirke kultur i riktig retning og som er spesielt viktig å kjenne til: krav, handlinger, rollemodeller, konsekvenser og fokus.
Disse verktøyene må tilpasses din situasjon, avdeling og kontekst.
Fem verktøy for kultur
-
Tydelige krav og forventninger er det viktigste kulturverktøyet. De definerer rammene for avdelingens mål, og skaper trygghet og retning for arbeidet. Ledere må stille krav som alle forstår, forankre dem gjennom oppdragsdialog, og hele tiden justere dem i lys av oppdragets kjerne.
Krig avslører raskt hvor dere har tatt snarveier: en glemt spade er en detalj på øvelse, men kan være livredderen under ild. Kravene må forberede kulturen på krigens virkelighet – og samtidig kunne driftes i fred.
-
Kultur endres først når folk gjør noe på en ny måte – og opplever at det er riktig. Gjentatte erfaringer former normer, verdier, og antakelser, som igjen påvirker fremtidige handlinger. Derfor handler kulturutvikling om å skape arenaer hvor dere gjennomfører det dere ønsker skal prege avdelingen. Drill og faste rutiner viser hva som er viktig at går i orden. Uformelle vaner er like sterke som formelle vaner i forming av avdeling.
Integritet er avgjørende – hvis ledelsen sier én ting, men gjør noe annet, kommer kulturen aldri etter.
-
Både formelle ledere og uformelle autoriteter (respekterte, likte eller kompetente personer) er rollemodeller. Folk imiterer og lærer av dem de ser opp til. Ledere må leve som de lærer og få med de uformelle lederne når kulturen skal endres – motstand fra viktige rollemodeller kan stoppe alt. Rollemodellers kraft til å forme kulturen er dypt menneskelig – bruk den bevisst.
-
Vi lærer av konsekvensene av det vi gjør. Positiv operant betinging betyr at du øker ønsket atferd ved å legge til noe positivt når folk gjør det rette – for eksempel ros, en liten sjokolade, eller mer tillit når oppdraget løses godt. Vi erfarer at atferden får en god konsekvens og vil oftere gjøre det samme igjen.
Negativ operant betinging betyr at du øker ønsket atferd ved å fjerne noe som oppleves som belastende når jobben er gjort riktig – for eksempel å slippe omvask når rommet er skikkelig vasket. Lettelsen i seg selv er belønningen. Det å overleve krig kan være slit. Scenarioer hvor man erfarer at det å stå på, selv når det er tungt, kaldt og mørkt, gir positive resultater, er viktige læringsarenaer. Begge deler er forsterkning: konsekvensen gjør ønsket atferd mer sannsynlig neste gang.
Du må ha negative sanksjoner, straff, for å beskytte kulturen – fra korrigering til refs og dom – men bruk dem rettferdig og med måte. Det vil være individer eller grupper som utfordrer kulturen eller som tråkker feil. Det må tas tak i.
De aller beste kulturene har en positiv indrejustis, hvor ros og korreks kommer fra de som står hverandre nærmest i oppdraget, og driver kulturen fremover.
-
Fokus er å velge ut 1–2 ting som skal være ekstra viktige akkurat nå. For å gjøre noe tydelig må annet tre til siden. I kulturutvikling gir bevisst fokus kraft: avdelingen gjør mer av det lederne vier spesiell oppmerksomhet. Det betyr ikke at andre ting er uviktige, men uten prioritering sprer man seg for tynt.
Fokus må oversettes til praksis – ikke bare ord. Det varierer med situasjon, oppdrag og modenhet: en rekruttperiode trenger fokus på lagarbeid, lydighet og grunnferdigheter, mens en avdeling i slutten av tjenesten kan rette fokus mot oppdragsbasert initiativ, lojalitet, samarbeid i større forband og tilpasningsdyktighet. Kulturen er alltid i bevegelse – fokus må endres i takt med utviklingen.
