Emneside for MILM4101 Politikk, strategi og militærmakt
Hva lærer du
Emnet skal gi studentene en fordypet forståelse for sentrale forhold som påvirker norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk og militære maktmidlers rolle, muligheter og begrensninger som instrument for politikken. Emnet har en tredelt struktur:
- I emnets første del settes norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk inn i en bred internasjonal kontekst. Denne delen tar først for seg perspektiver på forholdet mellom stater og militærmaktens rolle og rammer i internasjonal politikk. Deretter er fokus sentrale internasjonale utviklingstrekk, de viktigste stormaktenes atferd og de store institusjonenes sikkerhetspolitiske rolle.
- Emnets andre del innledes med perspektiver på småstaters handlingsrom og sikkerhetspolitiske strategier. Denne delens hovedanliggende er så å belyse lange linjer i og aktuell norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk og hvordan internasjonale og nasjonale forhold har gitt og gir seg uttrykk. Her utdypes også Forsvarets utvikling og bruk av norske styrker med vekt på å forstå rammer for Forsvarets rolle i nasjonal beredskap og krisehåndtering.
- Emnets tredje og siste del har et spisset fokus på teori om og strategier for militær maktanvendelse. Denne delen tar for seg militær teori i et kritisk-historisk perspektiv, herunder belyst opp mot norsk militær tenkning, samt utdyper perspektiver og eksempler på hvordan militærmakt innenfor ulike rammer kan brukes til å nå politiske mål.
Samlet skal emnet gi studentene et helhetlig bilde av hvordan internasjonale og nasjonale forhold, aktører og drivkrefter påvirker norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, samt grunnlag og rammer for militær maktanvendelse. Etter gjennomgått emne skal studentene ha økt innsikt i hvordan politiske hensyn utgjør premisser for hvordan militærmakten innrettes og anvendes, rammebetingelser for militær virksomhet og evne til kritisk tenkning omkring hvordan og på hvilket grunnlag beslutninger om militærmakt fattes.
-
Kunnskap
Etter endt emne kan studenten:
- redegjøre for sentrale forhold som påvirker staters utenrikspolitikk og internasjonalt samarbeid og konflikt.
- redegjøre for sentrale rettslige regler og etiske kriterier for anvendelse av militærmakt ad bellum.
- drøfte trender i internasjonal politikk etter den kalde krigen, herunder i: (i) maktfordeling, geopolitikk og konfliktlinjer; (ii) stormaktenes maktgrunnlag, atferd og rolle (USA, Russland, Kina); og (iii) institusjonenes innretning og rolle (NATO, EU og FN).
- redegjøre for ulike sikkerhetspolitiske strategier og virkemidler og drøfte strategivalg med vekt på småstaters handlingsrom og tilnærming til militærmakt.
- drøfte grunntrekk, utviklingen og påvirkende forhold i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk under og etter den kalde krigen, herunder aktuelle sikkerhetsutfordringer og handlemåter for Norge.
- drøfte betydningen av ulike rammer for bruk av norske styrker i operasjoner ute og hjemme, med vekt på rammer for Forsvarets rolle i nasjonal beredskap og krisehåndtering inkludert totalforsvaret og alliert samarbeid.
- redegjøre for de viktigste forhold som har formet krigens karakter og vestlig strategisk tenkning fra 1800-tallet og frem til i dag.
- redegjøre for sentrale militærteoretiske retninger, og drøfte hva som har påvirket denne tenkningen.
- redegjøre for sentrale trender innenfor norsk militær tenkning og doktrineutvikling, og drøfte hva som har påvirket denne tenkningen og det militære handlingsrommet.
- drøfte hvordan militærmakt kan brukes til å nå politiske målsettinger.
Ferdigheter
Etter endt emne kan studenten:
- analysere staters sikkerhetsatferd og deres strategier og virkemiddelbruk, med vekt på norske strategier og militærmaktens muligheter og begrensninger.
- forstå og forklare hvordan norsk og internasjonal sikkerhetspolitikk utgjør rammebetingelser og forutsetninger for militær beslutningstaking på strategisk og operasjonelt nivå.
- kritisk vurdere sentrale militærteoretiske retninger, herunder deres opphav og betydning for Forsvarets doktriner og konsepter.
- formidle fagkunnskapen muntlig og skriftlig på en strukturert og drøftende måte.
Generell kompetanse
Etter endt emne kan studenten:
- reflektere over og diskutere militærmaktens muligheter og begrensninger i lys av teoretisk kunnskap, rettslige og etiske vurderinger, historiske erfaringer og den sikkerhetspolitiske kontekst.
- bidra med relevant fagkompetanse i beslutningsprosesser som berører sikkerhets- og forsvarspolitikk, herunder kunne fremme velfunderte fagmilitære vurderinger innenfor ulike politiske og strategiske rammebetingelser.
-
Forelesninger i plenum, gruppearbeid med muntlig presentasjon av resultater i plenum, paneldebatt/seminar, selvstudium, skriftlig oppgave.
-
Agrell, W. (1987). Offensive versus Defensive: Military Strategy and Alternative Defence. Journal of Peace Research, 24(1), 75-85. Hentet fra https://www.jstor.org/stable/424147. (11 s.)
Angstrom, J. & Honig, J. W. (2012). Regaining Strategy: Small Powers, Strategic Culture, and Escalation in Afghanistan. Journal of Strategic Studies, 35(5), 663-687. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/01402390.2012.706969. (25 s.)
Arbeidsgruppen for utarbeiding av forslag til ny bistandsinstruks. (2016). Forsvarets bistand til politiet. Oslo: Departementenes Sikkerhets- og Serviceorganisasjon. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/fd/dokumenter/rapporter-og-regelverk/20160930-rapport-fra-arbeidsgruppen-for-utarbeiding-av-forslag.pdf. (Kap. 1, 3 & 4, 36 s.)
Art, R. J. (2015). The Four Functions of Force. I R. J. Art & R. Jervis, International politics: Enduring concepts and contemporary issues (12. utg.) (s. 164-171). Boston: Pearson. (8 s.)
Berdal, M. (2003). The UN Security Council: Ineffective but Indispensable. Survival, 45(2), 7-30. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/003963303123313434761. (23 s.)
Berntsen, T. A. & Tyreid, T. (2016). Etikk og militære operasjoner. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring (s. 105-125). Oslo: Abstrakt. (18 s.)
Bjerga, K. I. (2011). Militær tenkning mellom teori og praksis. I T. Heier (Red.), Nytt landskap - nytt forsvar: norsk militærmakt 1990-2010 (s. 164-205). Oslo: Abstrakt forlag. (42 s.)
Bjerga, K. I. (2011). Forsvarets operative ledelse i brennpunktet. I T. Heier (Red.), Nytt landskap - nytt forsvar: norsk militærmakt 1990-2010 (s. 132-160). Oslo: Abstrakt forlag. (28 s.)
Bjerga, K. I. & Håkenstad, M. (2013). Hvem eier krisen? Politi, forsvar og 22. juli. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering (s. 54-74). Oslo: Universitetsforlaget. (21 s.)
Bogen, O. & Håkenstad, M. (2015). Reluctant reformers: the economic roots of military change in Norway, 1990-2015. Defence Studies, 17(1), 23-37. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/14702436.2016.1256210. (12 s.)
Bukkvoll, T. (2016). Why Putin went to war: ideology, interests and decision-making in the Russian use of force in Crimea and Donbas. Contemporary Politics, 22(3), 267-282. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=117855928&site=ehost-live. (16 s.)
Børresen, J., Gjeseth, G. & Tamnes, R. (2004). Norsk forsvarshistorie: bind 5: Allianseforsvar i endring 1970-2000. Bergen: Eide forlag. (s. 370-385, 16 s.)
Citino, R. M. (2004). Blitzkrieg to Desert Storm: the evolution of operational warfare. Lawrence, Kan.: University Press of Kansas. (s. 275-290, 15 s.)
Diesen, S. (2013). Det militære instrument i norsk krisehåndtering. I T. Heier og A. Kjølberg (Red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering (s. 45-52). Oslo: Universitetsforlaget. (8 s.)
Efjestad, S. (2016). Norway and the North Atlantic: Defence of the Northern Flank. Whitehall Paper, 87(1), 59-74. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/02681307.2016.1291021. (16 s.)
Ekspertgruppen for forsvaret av Norge. (2015). Et felles løft. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/fd/dokumenter/et-felles-loft-webversjon.pdf. (s. 13-30, 59-71, 30 s.)
Engebretsen-Skaret, S. S. (2013). Spesialstyrker i norsk krisehåndtering. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig : norsk militær krisehåndtering (s. 142-158). Oslo: Universitetsforlaget. (17 s.)
Etterretningstjenesten. (2018). Fokus 2018 : Etterretningstjenestens vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer. Hentet fra https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/Fokus2018_bokmaal_oppslag_godkjent.pdf. (s. 33-45, 13 s.)
Etzioni, A. (2015). COIN: A study of strategic illusion. Small Wars & Insurgencies, 26(3), 345-376. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/09592318.2014.982882. (19 s.)
Forsvarsdepartementet & Justis- og beredskapsdepartementet. (2015). Støtte og samarbeid : En beskrivelse av totalforsvaret i dag. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/fd/dokumenter/rapporter-og-regelverk/fd_stotte-samarbeid_web_april.pdf. (s. 9-64, 55 s.)
Forsvarsdepartementet (2017). Instruks om Forsvarets bistand til politiet. FOR 2017-06-16-789. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2017-06-16-789.
Gade, J. & Hilde, P. S. (2015). Nordområdenes sikkerhetspolitiske betydning for NATO. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Norge og Russland : Sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene (s. 96-110). Oslo: Universitetsforlaget. (15 s.)
Gade, J. G. & Hilde, P. S. (2016). Å gå til krig - et politisk perspektiv. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner : en innføring (s. 73-88). Oslo: Abstrakt. (16 s.)
Gerson, M. S. (2009). Conventional Deterrence in the Second Nuclear Age. Parameters, 39(3), 32-48. Hentet fra https://ssi.armywarcollege.edu/pubs/parameters/articles/09autumn/gerson.pdf. (17 s.).
Gjelseth, G. (2011). Landforsvarets krigsplaner under den kalde krigen. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 15-27 & 296-314, 37 s.)
Heier, T. (2013). Mellom beroligelse og avskrekking: Forsvarets krisehåndtering. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering (s. 75-90). Oslo: Universitetsforlaget. (16 s.)
Hilde, P. S. & Rø, J. (2013). USA, NATO og Norge: Vilkårene for transatlantisk sikkerhetssamarbeid. I O. Mølster & Å. Weltzien (Red.), Norge og det nye verdenskartet (s. 37-57). Oslo: Cappelen Damm. (21 s.)
Hilde, P. S. & Widerberg, H. (2014). Norway and NATO: The Art of Balancing. I R. Allers, C. Masala & R. Tamnes (Red.), Common or Divided Security? : German and Norwegian Perspectives on Euro-Atlantic Security (s. 199-218). Frankfurt am Main: Peter Lang. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=809245&site=ehost-live. (20 s.)
Hobson, R. (2002). Imperialism at sea: naval strategic thought, the ideology of sea power and the Tirpitz plan, 1975-1914. Boston: Brill. (s. 154-177, 23 s.)
Hobson, R. (2008). RMA og transformation: en historisk-kritisk analyse av to sentrale begreper i nyere vestlig forsvarspolitikk. (Oslo files on defence and security 5/2008). Hentet fra https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/99827. (s. 5-18 &, 31-48, 30 s.)
Jervis, R. (1999). Realism, Neoliberalism, and Cooperation: Understanding the debate. International Security, 24(1), 42-63. Hentet fra https://www.mitpressjournals.org/doi/pdf/10.1162/016228899560040. (22 s.)
Johansen, S. R. & Staib, J. T. (2016). Rettslige rammebetingelser for anvendelse av militærmakt. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring (s. 89-103). Oslo: Abstrakt. (11 s.)
Johansson, A. W. (2003). Europas krig. Stockholm: Epan. (s. 11-23, 13 s.)
Johnston, A. I. (1995). Thinking about Strategic Culture. International Security, 19(4), 32-64. Hentet fra http://www.jstor.org/stable/2539119. (32 s.)
Kane, T. M. & Lonsdale, D. J. (2012). Understanding contemporary strategy. London: Routledge. (s. 67-86 & 239-257, 38 s.)
Koenig, N. (2011). The EU and the Libyan Crisis: In Quest of Coherence? (IAI Working Papers 11, 19th July). Hentet fra https://www.sldinfo.com/wp-content/uploads/2012/10/The-EU-and-Libya.pdf. (21 s.)
Levy, J. S. (2008). Deterrence and Coercive Diplomacy: The Contributions of Alexander George. Political Psychology, 29(4), 537-552. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=34185332&site=ehost-live. (11 s.)
Levy, J. S. (2011). Theories and Causes of War. I C. J. Coyne & R. L. Mathers (Red.), The Handbook on the Political Economy of War (s. 13-33). Cheltenham: Edward Elgar. (20 s.)
Light, M. (2015). Russian Foreign Policy Themes in Official Documents and Speeches: Tracing Continuity and Change. I D. Cadier & M. Light (Red.), Russia’s Foreign Policy: Ideas, Domestic Politics and External Relations (s. 13-29). Basingstoke: Palgrave Macmillan. (16 s.)
Lonsdale, D. J. (2008). Strategy. I D. Jordan et al. (Red.), Understanding Modern Warfare (s. 16-63). Cambridge: Cambridge University Press. (ca. 34 s.)
Lycke, A. F. (2001). Towards an Understanding of Military Strategy. I J. R. Cerami & J. F. Holcomb (Red), U.S. Army War College Guide to Strategy (s. 179-185). (7 s.)
Marsh, K. (2014). Obama’s Surge: A Bureaucratic Politics Analysis of the Decision to Order a Troop Surge in the Afghanistan War. Foreign Policy Analysis, 10(3), 265-288. Hentet fra https://academic.oup.com/fpa/article/10/3/265/1788667. (24 s.)
Matlary, J. H. (2012). "Events My Dear Boy, Events": Strategiske krav til sikkerhetspolitikken. I S. Diesen (Red), Strategi: Mellom vitenskap, intuisjon og etikk (s. 114-153). Oslo: Universitetsforlaget. (40 s.)
Matlary, J. H. (2013). "Give War a Chance" i Libya: Strategi på politisk nivå? I O. Bøe-Hansen, T. Heier & J. H. Matlary (Red.), Strategisk sukksess? Norsk maktbruk i Libya og Afghanistan (s. 111-126 ). Oslo: Universitetsforlaget. (15 s.)
Matlary, J. H. (2018). Hard Power in Hard Times: Can Europe Act Strategically? Cham: Palgrave Macmillan. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=1816288&site=ehost-live. (s. 271-283, 12 s.)
Melby, S. (2017). USAs ledervilje svikter: maktpolitiske utfordringer og nye nasjonale forutsetninger. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 191-221, 33 s.)
Meld. St. 10 (2016-2017). Risiko i et trygt samfunn - samfunnssikkerhet. Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-10-20162017/id2523238/sec1. (s. 19-27, 9 s.)
NOU 2016:8 (2016). En god alliert - Norge i Afghanistan 2001-2014. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/09faceca099c4b8bac85ca8495e12d2d/no/pdfs/nou201620160008000dddpdfs.pdf. (s. 45-58, 13 s.)
Olsen, J. A. (2017). Introduction: The Quest for Maritime Supremacy. Whitehall Paper, 87(1), 3-7. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/02681307.2016.1291017. (5 s.)
Oma, I. M. (2014). Innenrikspolitiske spenninger om militær deltakelse ute. I T. Heier, A. Kjølberg & C. F. Rønnfeldt (Red.), Norge i internasjonale operasjoner: militærmakt mellom idealer og realpolitikk (s. 79-87). Oslo: Universitetsforlaget. (9 s.)
Oma, I. M. & Bjerga, K. I. (2018). Avskrekkende snubletråd i Baltikum? (IFS Insights 3/2018). Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/2495760. (11 s.)
Oudraat, C. J. (2013). Postscript: UNSCR 1325 - Conundrums and Opportunities. International Interactions, 39(4), 612-619. (8 s.)
Pape, R. A. (1992). Coercion and Military Strategy: Why Denial Works and Punishment Doesn’t. Journal of Strategic Studies, 15(4), 423-475. (53 s.)
Pohl, B. (2013). Neither Bandwagoning nor Balancing: Explaining Europe’s Security Policy. Contemporary Security Policy, 34(2), 353-373. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/13523260.2013.805932. (21 s.)
Posen, R. B. (2015). Emerging multipolarity: Why should we care? I R. J. Art & R. Jervis (Red.), International politics: Enduring concepts and contemporary issues (12. utg.) (s. 552-560). Boston: Pearson. (9 s.)
Prop. 151 S (2015-2016). Kampkraft og bærekraft. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/a712fb233b2542af8df07e2628b3386d/no/pdfs/prp201520160151000dddpdfs.pdf. (s. 17-37, 21 s.)
Ringsmose, J. & S. Rynning (2017). Now for the Hard Part: NATO’s Strategic Adaptation to Russia. Survival, 59(3), 129-146. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00396338.2017.1325603. (18 s.)
Ross, R. S. (2013). US grand strategy, the rise of China, and US national security strategy for East Asia. Strategic Studies Quarterly, 7(2), 20-40. (21 s.)
Rynning, S. (2014). The geography of the Atlantic peace: NATO 25 years after the fall of the Berlin Wall. International Affairs, 90(6). Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=mth&AN=99368549&site=ehost-live. (s. 1383-1401, 18 s.)
Saxi, H. L. (2017). British and German initiatives for defence cooperation: the Joint Expeditionary Force and the Framework Nations Concept. Defence Studies, 17(2), 171-197. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/14702436.2017.1307690. (26 s.)
Schelling, T. C. (2008). Arms and Influence. New Haven: Yale University Press. (s. 1-34, 34 s.)
Skogan, J. K. (2009). Krisehåndtering: Opprinnelse, utvidelse og norsk forsvarsplanlegging. (NUPI-rapport 2009). Hentet fra https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/285101. (s. 8-27 & 45-52, 28 s.)
Skogrand, K. (2004). Norsk forsvarshistorie: bind 4: Alliert i krig og fred 1940-1970. Bergen: Eide forlag. (s. 362-377, 16 s.)
Smith, E. (2015). «Ministerstyre» - et hinder for samordning? Nytt Norsk Tidsskrift, 32(3), 258-266. Hentet fra https://www.idunn.no/nnt/2015/03/ministerstyre_-_et_hinder_for_samordning. (8 s.)
Snyder, G. H. (1984). The Security Dilemma in Alliance Politics. World Politics, 36(4), 461-495. Hentet fra https://www.jstor.org/stable/2010183?seq=1#page_scan_tab_contents. (34 s.)
Strachan, H. (2008). The lost meaning of strategy. I J. A. Maiolo & T. G. Mahnken (Red.), Strategic Studies: A Reader (s. 421-435). New York: Routledge. (14 s.)
Svenbalrud, H. K. (2012). Fundament og ornament: FN som "hjørnestein i norsk utenrikspolitikk", 1970-2005. Internasjonal Politikk, 70(2), 159-181. Hentet fra https://www.idunn.no/ip/2012/02/fundament_og_ornament_fn_som_hjoernestein_i_norsk_utenriks. (22 s.)
Tamnes, R. & Eriksen, K. E. (1999). Norge og Nato under den kalde krigen. I C. Prebensen & N. Skarland (Red.), NATO 50 år: Norsk sikkerhetspolitikk med NATO gjennom 50 år. Oslo: Den Norske Atlanterhavskomité. Hentet fra https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090904060. (s. 7-38, 32 s.)
Tamnes, R. (2014). Roller og funksjoner i sentraladministrasjonen. I D. H. Claes, K. Heidar & C. Holst (Red.), Politikk i grenseland (s. 55-61). Oslo: Universitetsforlaget. (7 s.)
Tamnes, R. & Offerdal, K. (2014). Introduction. I R. Tamnes & K. Offerdal (Red.), Geopolitics and Security in the Arctic: Regional Dynamics in a Global World (s. 1-11). London: Routledge. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=812511&site=ehost-live. (11 s.)
Tamnes, R. (2015). Et lite land i stormaktspolitikken. Internasjonal Politikk, 72(3), 384-393. Hentet fra https://www.idunn.no/ip/2015/03/et_lite_land_i_stormaktspolitikken. (10 s.)
Tamnes, R. (2017). The Significance of the North Atlantic and the Norwegian Contribution. Whitehall Papers, 87(1), 8-31. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/02681307.2016.1291018. (24 s.)
Thorhallsson, B. & Steinsson, S. (2017). Small State Foreign Policy. Oxford Research Encyclopedia of Foreign Policy Analysis. Hentet fra http://politics.oxfordre.com/view/10.1093/acrefore/9780190228637.001.0001/acrefore-9780190228637-e-484. (22 s.)
Trenin, D. (2015). Russian Foreign Policy as Exercise in Nation Building. I D. Cadier & M. Light (Red.), Russia’s Foreign Policy: Ideas, Domestic Politics and External Relations (s. 30-41). Basingstoke: Palgrave Macmillan. (12 s.)
Tunsjø, Ø. (2018). The Return of Bipolarity in World Politics: United States, China and Geostructural Realism. Columbia University Press. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=1708604&site=ehost-live. (s. 1-20, 20 s.)
Walt, S. M. (1998). International Relations: One World, Many Theories. Foreign Policy, 110(Spring). Hentet fra https://www.jstor.org/stable/1149275?seq=1#page_scan_tab_contents. (s. 29-32 & 34-46, 15 s.)
Walt, S. M. (2015). Alliances: Balancing and Bandwagoning. I R. J. Art & R. Jervis (Red.), International politics: Enduring concepts and contemporary issues (12. utg.) (s. 125-132). Boston: Pearson. (7 s.)
Zysk, K. (2015). Managing Military Change in Russia. I J. I. Bekkevold, I. Bowers & M. Raska (Red.), Security, Strategy and Military Change in the 21st Century: Cross-Regional Perspectives (s. 155-177). London: Routledge. (23 s.)
Zysk, K. (2015). Mellom fredsretorikk og militær opprustning: Russlands sikkerhetspolitiske og militære adferd i nordområdene. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Norge og Russland: Sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene (s. 71-84). Oslo: Universitetsforlaget. (14 s.)
Åtland, K. (2013). Norsk krisehåndtering og forholdet til Russland. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering (s. 160-174). Oslo: Universitetsforlaget. (15 s.)
Anbefalt litteratur
Allers, R. & R. Tamnes (2014). Just Do It: Bilateral and Minilateral Cooperation to Invigorate European Security. I R. Allers, C. Masala & R. Tamnes (Red.), Common or Divided Security? : German and Norwegian Perspectives on Euro-Atlantic Security (s. 281-298). Frankfurt am Main: Peter Lang. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=809245&site=ehost-live. (18 s.)
Brooks, S. G. & Wohlforth, W. C. (2016). The Rise and Fall of the Great Powers in the Twenty-first Century. International Security, 40(3), 7-53. Hentet fra https://www.mitpressjournals.org/doi/10.1162/ISEC_a_00225. (47 s.)
Diesen, S. (2018). Lavintensivt hybridangrep på Norge i en fremtidig konflikt. (FFI-rapport 18/00080). Hentet fra https://www.ffi.no/no/Rapporter/18-00080.pdf.
Etterretningstjenesten. (2018). Fokus 2018: Etterretningstjenestens vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer. Hentet fra https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/Fokus2018_bokmaal_oppslag_godkjent.pdf.
Friis, K. (Red.). (2017). NATO and Collective Defence in the 21st Century: an assessment of the Warsaw Summit. London: Routledge. (Kap. 1-4 & 6-7, 54 s.)
Gareis, S. B. (2012). The United Nations: An Introduction. London: Palgrave Macmillan. (Kap. 3, 30 s.)
Gjelsten, R. (2001). Simulert forsvar? Forsvarets forskningsinstitutt og Sjøforsvaret - ulike tilnærminger til forsvarsplanlegging. (Forsvarsstudier 3/2001). Hentet fra https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/99711. (s. 99-117, 18 s.)
Holst, J. J. (1966). Norsk sikkerhetspolitikk i strategisk perspektiv. Internasjonal Politikk, 24(5), 463-491. (28 s.)
Ikenberry, G. J., Mastanduno, M. & Wohlforth, W. C. (2009). Introduction: Unipolarity, State Behavior, and Systemic Consequences. World Politics, 61(1) 1-27. Hentet fra https://doi.org/10.1017/S004388710900001X. (32 s.)
Keyser-Amundsen, C. (2016). Kampen om Svalbard, 2030: norsk eller russisk dominans? (Militære studier 1/2016). Hentet fra https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2380941.
Knutsen, T. (2012). Mr. Geopolitics. Internasjonal Politikk, 70(2), 245-266. Hentet fra https://www.idunn.no/file/pdf/53972172/ip_2012_02_pdf.pdf. (22 s.)
Kuchins, A. (2015). Mismatched Partners: US-Russia Relations after the Cold War. I D. Cadier & M. Light (Red.), Russia’s Foreign Policy: Ideas, Domestic Politics and External Relations (s. 117-137). Basingstoke: Palgrave Macmillan. (20 s.)
Mattelaer, A. (2016). Revisiting the Principles of NATO Burden-Sharing. Parameters, 46(1), 25-33. (9 s.)
Mearsheimer, J. J. (2014). Tragedy of Great Power Politics (oppdatert utg.). New York: Norton. (s. 360-411, 52 s.)
Moravcsik, A. (2017). Europe is still a superpower. Foreign Policy. Hentet fra http://foreignpolicy.com/2017/04/13/europe-is-still-a-superpower/. (18 s.)
Norheim-Martinsen, P. M. (2015). The Governance of European Defence. I K. E. Jørgensen et al. (Red.), The SAGE Handbook of European Foreign Policy: Vol.1 (s. 251-263). Los Angeles, CA: Sage.
Petersson, M. (2016). The United States as the Reluctant Ally. Parameters, 46(1), 43-50. Hentet fra http://ssi.armywarcollege.edu/pubs/parameters/issues/Spring_2016/8_Petersson.pdf. (8 s.)
Petersson, M. & Saxi, H. L. (2013). Shifted Roles: Explaining Danish and Norwegian Alliance Strategy 1949-2009. Journal of Strategic Studies, 36(6), 761-788. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/01402390.2011.608934. (28 s.)
Prop. 2 S (2017-2018). Videreutviklingen av Hæren og Heimevernet. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-2-s-20172018/id2575441/sec1.
Renz, B. (2014). Russian Military Capabilities after 20 years of Reform. Survival, 56(3), 61-84. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00396338.2014.920145. (26 s.)
Røseth, T. (2018). Moscow’s Response to a Rising China. Problems of Post-Communism. Hentet fra DOI: 10.1080/10758216.2018.1438847. (19 s.)
Saxi, H. L. (2013). Landmilitær krisehåndtering. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig : norsk militær krisehåndtering (s. 112-125). Oslo: Universitetsforlaget.
Tamnes, R. (1987). Integration and Screening. The Two Faces of Norwegian Alliance Policy, 1945-1986. I R. Tamnes (Red.), Forsvarsstudier VI: Årbok for forsvarshistorisk forskningssenter, Forsvarets høgskole 1987 (s. 59-99). Oslo: TANO. Hentet fra https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/99785. (40 s.)
Tamnes, R. (2014). Norwegian foreign and security policy: From the Arctic frontier to the Afghan battlefield. I R. Allers, C. Masala & R. Tamnes (Red.), Common or divided security? : German and Norwegian perspectives on Euro-Atlantic security (s. 47-70). Frankfurt am Main: Peter Lang. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=809245&site=ehost-live. (23 sider).
Tunsjø, Ø. (2011). Geopolitical shifts, great power relations and Norway’s foreign policy. Cooperation and Conflict, 46(1), 60-77. Hentet fra http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0010836710396784. (17 s.)
Zysk, K. (2018). Escalation and Nuclear Weapons in Russia’s Military Strategy. RUSI Journal, 163(2), 4-15. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/03071847.2018.1469267. (11 s.)
-
Obligatorisk arbeidskrav: Skisse (individuell innlevering inntil 1000 ord) til løsning av essayoppgave (tidligere eksamensoppgave), fremlegg og opponentrolle i gruppebasert oppgaveseminar. Hensikt: eksamensrelevant skrivetrening og arbeid med pensum. Vurderingsform: Skriftlig skoleeksamen, individuell Varighet: 4 timer Karakterskala: A-F Andel:50 % Hjelpemidler: Ingen Vurderingsform: Skriftlig hjemmeeksamen, individuell Varighet: 3 dager Karakterskala:A-F Andel:50 %