MI-operatør

Spørsmål & svar om opptak og seleksjon til MI-operatør

1. Hvordan er en god HUMINT-operatør? 

   Folk har ulike bakgrunner, men en fellesnevner er at alle hos oss er ganske flinke til veldig mye forskjellig. Pluss at de lærer fort. 

   Jeg mener også at operatørene våre har bedre sosiale "skills" enn gjennomsnittet. Det betyr ikke at alle er voldsomt ekstroverte, men at de evner å være i situasjoner med andre mennesker uten å miste fokus. 

   Alle kjenner nok på ulike menneskelige følelser, både av positiv og mer negativ art, knyttet til ulike menneskemøter og til ulike situasjoner. 

   Og de kjenner nok også på hvilke ting som kan stå på spill. 

   Felles for våre HUMINT-operatører er at de mentale forutsetningene de har for å mestre de situasjonene, er bedre enn gjennomsnittet. Og nettopp disse forutsetningene bruker vi veldig mye av seleksjonen til å teste. 

2. Hvilke egenskaper ser dere etter i seleksjonen?

   Vi ser etter en lang rekke egenskaper. Fra det å ha evne til å være åpen, bruke fantasi og være kreativ - ikke ved at du er godt til å lage ting, men mer at du er god til å improvisere, til fysisk og mental robusthet.

   Så må du ha en god fysisk grunnform. Vi har fysiske minstekrav du må klare.

3. Hvorfor har dere fysiske minimumskrav? Dette er jo en annerledes avdeling i Forsvaret?

   Det er en sammenheng mellom en god fysisk form og et velfungerende hode. Dette handler det om overlevelse, og det å kunne operere trygt i konfliktområder. Du må ha kognitiv kapasitet til å kunne være fysisk sliten og samtidig evne å tenke klart i en situasjon der noe har gått galt.

   Vi opererer i små grupper. Hvis det skjer noe, står det ikke 100 personer klare til å hjelpe deg. Du må hjelpe deg selv.

   Vi ønsker selektere folk som vi er sikre på har de fysiske forutsetningene som skal til for å løse det de skal jobbe med. Jeg vet potensielt ganske mye om hva de skal jobbe med, men de vet jo ikke det når de søker. 

4. Hvordan tester dere om folk har de rette egenskapene?

   Det er en lang seleksjonsprosess som starter med en søknad. Derfra blir et antall kandidater plukket ut til en runde med evnetester som gir oss et godt bilde av blant annet intelligensnivå, logiske evner og kunnskaper i engelsk og norsk. Her faller en god del kandidater fra. 

   Kravene kan se harde ut. Men vi har veldig gode indikatorer på at hvis vi setter streken for lavt, så klarer ikke de vi selekterer å gjøre jobben i andre enden. Det eksisterer en god korrelasjon mellom resultater fra evnetestene og den faktiske leveransen ute i jobb etterpå. 

   Etter intelligenstestene har vi en ganske omfattende intervjurunde. Med en intervjuform som vi har brukt mange år på å utvikle.

   Så har vi til slutt en praktisk seleksjon, der vi simulerer ulike jobbsituasjoner. Da er det ikke push-ups og løping som står i fokus, men ulike typer sosial eksponering. Vi prøver egentlig å kaste ting på folk som de er minst mulig forberedt på. Som samtidig er relevant for den jobben de faktisk skal gjøre etterpå. 

   
    

5. Har dere en aldersgrense på kandidater?

   Vi har en nedre aldergrense på 25 år som primært handler om livserfaring og modenhetsnivå. Så har vi satt en øvre aldersgrense på 45 år som fremfor alt handler om å kommunisere at du KAN søke selv om du er godt voksen. Vi vet nemlig at vi mister gode kandidater i slutten av 30-årene fordi de tror de er for gamle og selekterer seg selv ut. 

6. Må folk ha militær erfaring før de søker?

   Nei. Det er en fordel om du har førstegangstjeneste eller en militær grunnutdanning, men fra 2019 har vi åpnet for søkere som er helt uten militær erfaring. Vi vil ha de beste og mest motiverte søkerne, uavhengig av bakgrunn. 

   Vi besørger også en militær grunnutdanning til kandidatene våre, som blant annet gir ferdigheter i sanitet, skyting og overlevelse. Vi ser at de vi selekterer inn er såpass flinke og påskrudde at det å få dem opp på et solid militært grunnivå går fort. De har alle evnen å raskt tilegne seg nye ferdigheter og ny kunnskap .

    

7. Er det en fordel med gode språkkunnskaper? 

   Du må kunne snakke og skrive meget godt på engelsk. Annen språkkompetanse er en bonus.

8. Hvor holder dere til?

   Arbeidsstedet er som utgangspunkt Setermoen. Men vi har både trening og øving andre steder i Norge, fortrinnsvis i det sentrale østlandsområdet.

9. Kan jenter søke hos dere? 

   Ja. Vi har en bra jenteandel. Men vi vil ha den enda høyere fordi det betyr noe for oss. I måten vi kan løse operasjoner på. Og det betyr noe for arbeidsmiljøet. Og for den operative effekten vår, altså evnen til å løse etterretningsoperasjoner. 

10. Har dere en drømmekandidat?

    Drømmekandidaten vår er alle de som klarer opptakskravene våre, og ellers er ulike mennesker som tør være seg selv. 

    Vi vil ikke presse folk inn i en boks eller trang mal. Vi ønsker heller å utvikle og polere det folk har med seg inn til oss. Det er jo sånn det ser ut i avdelingen vår i dag. Det er veldig få som ligner på hverandre. Vi har nesten en parodisk stor bredde, i både faglig bakgrunn, alder og personlighet.

    Vi prøver å formidle akkurat dette i stillingsutlysningene våre, og gjentar det også på seleksjonen: "Vær deg selv". Så skal vi ta ansvar for å vurdere om “deg selv” passer inn i vårt system.

    Alle er tjent med at vi selekterer inn de rette folkene. Også de som søker hos oss.

11. Hva snakkes det om rundt lunsjbordet hos dere?

    Jeg tror vi har mer interessante lunsjdiskusjoner hos oss enn hos de fleste andre. Vi skriver jo i stillingsutlysningene at man må være modig og villig til å utlevere seg selv, fordi dette faktisk er et viktig aspekt hvis man skal bli god i fagfeltet. 

    For å bli god til å bedømme andre, må du forstå hvordan du selv påvirker andre mennesker. Dette krever at du må bli kjent med deg selv på både godt og vondt, og det kultiverer vi alle til å ha med seg i jobbhverdagen.

12. Trenger vi flere HUMINT-ere når vi ikke er med i store utenlandsoperasjoner?

    Afghanistan var en veldig definerende periode. Med høy rotasjon og et jevnt antall personell, fra hele Forsvaret, som fikk erfaring fra internasjonale operasjoner.  Sånn var det også i Kosovo og Bosnia. Hverdagen nå for oss, er annerledes. 

    Men vi blir brukt. Det blir vi. Der det er en militær styrke, så trenger du alltid etterretning. 

    Men nå er det kanskje litt mer sånn “en periode her, en periode der”. Men det er en viktig del av jobben for oss. Så vi kan ikke ta noen inn hvis de ikke er fullstendig innstilt på å dra ut av Norge på operasjoner når som helst. 

13. Dere er gode på å bygge lag, men jobber ikke en HUMINT-ere mye alene?

    Nettopp derfor er seleksjons-prosessen og grunnutdanningen veldig viktig. For når våre folk blir sendt ut i operasjoner til konfliktområdet, så jobber de sammen i små grupper, ofte veldig selvstendig. Tryggheten min som sjef handler derfor om at jeg stoler på at folkene mine er selektert og trent for oppgavene. Vi er ikke en del av et gigantisk militært system når vi er på oppdrag. Men vi drar aldri helt alene, vi opererer i små team.

14. Når mesteparten av det dere gjør er hemmelig - får dere anerkjennelse i jobben?

    Som sjef for Etterretningsregimentet så vet jeg godt om alt det vi er og gjør, som veldig få ser. Når få vet om det vi har gjort, er det ofte et tegn på at noe har vært vellykket. Det er et klassisk dilemma med denne type jobb.

15. Hvordan er arbeidsmiljøet på et sted der alle har sosiale egenskaper over gjennomsnittet?

    Både seleksjons-prosessen og grunnutdanningen vår bygger kultur og skaper samhold, og er med på å forme en sterk felles identitet. 

    Det er jo en liten eksklusiv gjeng vi slipper inn på grunnutdanningen etter endt seleksjon.

    Den siste fasen av seleksjonen er komprimert, med spisse, realistiske jobbsituasjoner som du blir utsatt for, og der det er de menneskelige sidene som blir testa. Så den kjennes nok mer i kroppen enn en tre mils marsj i beina. 

    Når folk kommer seg gjennom en sånn type seleksjon så har de fått en ekstremt sterk, felles positiv referanse for resten av livet, som veldig få andre har. Da blir du nok en liten tett klikk, i positiv forstand. Alle har vært gjennom det samme. De aller fleste i avdelingen har sine nærmeste venner på kontoret.